Med kravet «må beherske norsk flytende» forsøker enkelte arbeidsgivere å avgjøre om en søker er egnet. Skal det ikke mer til å havne nederst i søknadsbunken, spør artikkelforfatteren.
Foto: SHRM
Det finnes enkelte mennesker som gjør at vi både kan kose oss og more oss med det norske språket, skriver Laura Alvarez i dette innlegget. 

Språksøndag
Spalten for alle som synes språk – muntlig eller skriftlig – er spennende, forvirrende eller morsomt. Vil du bidra med en god historie om ditt eget eller andres møte med det norske språket? En ny teori? Et favorittuttrykk? Send mail til [email protected] og fortell!
—————————————————————————

Fra en gammel samling avisutklipp i papirformat, dukker det opp et innlegg med navn «Flytende beherskelse». Utklippet er hentet fra journalist og språkentusiast Per-Egil Hegges spalte «Språket vårt», og er minst 10 år gammelt: 

Kan man beherske et språk flytende? Spørsmålet kom i et hjertesukk fra en person med et ikke-norsk navn. Han eller hun søker jobb, og et krav i mange annonser er at man «må beherske norsk flytende». Vedkommende kan tilstrekkelig norsk til å irritere seg kraftig over denne passusen, som åpenbart er der for å få frasortert utlendinger. «Og så skal jeg skrive helt riktig i en søknad som skal vurderes av en idiot som ikke kan mer norsk enn at han formulerer seg slik.»

Denne søkeren burde jo ansettes straks, men ville sikkert havne langt nede i bunken hvis vi oppga navn. Så det gjør vi ikke. Derimot: Man kan lære seg et språk så godt at man taler det flytende. En treåring kan snakke mer eller mindre flytende. Det betyr at han eller hun snakker uten hakking, for mye nøling, for mange feil eller for mange og lange æh-pauser, men ikke nødvendigvis fullstendig korrekt. (Det ville ha tynnet godt ut i søknadsbunkene!) Å «beherske et språk flytende er egentlig en meningsløshet, hvis vi ser strengt på det. Og hvorfor skulle vi ikke det? De som vurderer jobbsøknader, er jo veldig strenge.

Skal det så lite til for å havne langt nede i en søknadsbunke?

Når man leser innlegget, og ser bort fra det språklige innholdet, stiller man seg gjerne følgende spørsmål: Skal det så lite til for å havne langt nede i en søknadsbunke? Er den som behandler søknaden for fintfølende – eller for lite fintfølende? Er det for lite rom for ytringsfrihet? Eller betyr ytringsfrihet i Norge noe annet enn andre steder? 

Anyway… Det var en tid jeg samlet på de fleste av Hegges «Språket vårt»-innlegg, etter min mening det morsomste og mest interessante i hele Aftenposten. Skal du kose deg med det norske språket og ha det gøy, les bøkene til Per Egil Hegge. 

Og lurer du på om det fortsatt står til liv med begrepet «beherske det flytende», ta en kikk på Google. Det gir fortsatt noen treff. 

Les tidligere tekster i Språksøndag, her:

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.