Brev fra en lang rekke etater kan til tider bli overveldende når man ikke har norsk som morsmål.
Foto: «Postkassa full av Norge» Firuz Kutal
Hemmeligheten bak stødige norskkunnskaper ligger i en rekke feiltrinn og lite lystige opplevelser, skriver Igor Dunderovic i dette innlegget. 
Igor Dunderovic
Latest posts by Igor Dunderovic (see all)

Språksøndag
Spalten for alle som synes språk – muntlig eller skriftlig – er spennende, forvirrende eller morsomt. Vil du bidra med en god historie om ditt eget eller andres møte med det norske språket? En ny teori? Et favorittuttrykk? Send mail til [email protected] og fortell!
—————————————————————————

Faren min en sånn type som alltid har mange ideer, og alle skal gjennomføres straks. Han setter mye i gang, og selv om noen prosjekter er litt store, så får han en god del til å skje. 

For eksempel, da vi landet i Norge i september 1992, og fikk plass på transittmottak, kom pappa allerede neste dag inn på rommet med lære-norsk-bøker. Jeg var 12 år, hadde en bror på 9 og en på 2. Mamma var i ørska av å reise og flykte, av å ha 3 barn med seg, og av nye regler for livet som startet så plutselig, så hun trengte også noe å fokusere på. Ja vel! Skal vi lære norsk fordi vi landet i Norge i går? Hvorfor ikke? La oss!

Så satt vi der mens babyen sov, og leste, uten lærer, gebrokkent, til hverandre, første sida i arbeidsboka til «Ny i Norge». Mitt første ord på norsk var «Hassan», hovedkarakteren i boka.

I mange, mange år trodde at jeg alle flyktninger og innvandrere i Norge gjorde akkurat det, dagen etter landing, satte seg ned med boka, og kom i gang med «Ny i Norge». 

Og mange, mange år senere forsto jeg at det absolutt ikke er tilfellet. Tvert imot.

Hvordan ikke å lære seg norsk

Her er en liste over vanlige – og noen ganger lite lystige – utfall i møte med et nytt språk, for eksempel norsk:

  • Man blir deprimert
    Mange kommer til Norge og de oppdager at det ikke var som de trodde. Selv om de fleste filmer fra Norge er triste dramaer med tåkete melkanoli gjennomsyret av svart humor og mørke skyer, så har folk flest basert sine visjoner på det ene postkortet av Oslofjorden på en sjelden sommerdag, med yachter som flyter rundt.Noen ganger har man blitt dratt med av en energisk ektefelle, og havnet litt bak i prosessen. Vedkommende venter på at ektefellen skal holde en i hånda hele livet, men ektefellen blir sliten og søker om skilsmisse, og plutselig sitter man der med skjegget i postkassa. Postkassa er med norsk adresse som man aldri hadde lyst på, med sitt ensomme navn påskrevet ved siden av mange rare norske og unorske navn på personer som man ikke har giddet å bli kjent med. Og flettet inn i skjegget er en bunke brev fra NAV og Lindorff som aldri har blitt åpna fordi man ikke forstår hva som står der uansett.
  • Man setter seg ned med en bok og studerer
    «Mange har ikke lest en eneste bok i 2020» var nylig overskriften i Dagsavisen. Det er ikke for alle. Det kan være vanskelig å sette seg med en bok hvis du er midt i et traume, eller ikke er vant med bøker og skole. Men, hvis mulig, lønner det seg! Det å lære fra en bok hjelper til å forstå norsk byråkrati, og dét er en del av livet i Norge. Vel å merke finnes det introverte som pugger seg gjennom grammatikk, kan nesten alt, men likevel ikke tør snakke høyt. De trenger en klem.
  • Man går ut og smiler
    «Dråsjesjåførmetoden» kan du kalle den. Man lærer seg to ord og går ut. «hei» og «hva» kan man å starte med. Den første kombineres med åpen håndflate, og den andre med strak pekefinger som peker på en ting. Man kommer gjerne hjem med «hva heter?», «snakker norsk ikke», «Hvor kommer fra?» Så baller det bare på seg.
  • Man går ut og prøver å få seg jobb
    Lettere sagt enn gjort, men det går an. Det er en versjon av å «gå ut og smile, med du slipper å smile fullt så mye. Det er mer investering og flere krav. Du må kanskje ha noen kroner til buss, kaffe, og du må ha pågangsmot. Du må være villig til å jobbe «frivillig/gratis», men du får respekt. Norsk protestantisk kultur er tufta på arbeid. Uansett hvilken farge man har vil en person som ser ut til å være i jobb få bekreftelse fra norske blikk, og samtalen vil bli lengre, og man vil få muligheten til å snakke norsk på den mest naturlige måten.
  • Man snakker bare engelsk
    Mange velger dette. Du slipper ydmykelsen av å være gebrokken, og samtalepartneren senkes til samme nivå som deg. Du slipper unna reklame, men du trenger hjelp med byråkrati. Jeg tenker det er en hemsko å kunne engelsk. Det funker litt, men du blir aldri hel.
  • Man går på norskkurs
    Det finnes folk som har gått på kurs i årevis, og likevel ikke snakker norsk. Det er fordi norskkurs ikke skal lære deg norsk. Norskkurs skal få deg opp av sofaen, gi deg noen pekere, og sette deg i gang med de ovennevnte punktene.Norsk har man lært når man har vært innom alle de andre punktene. Selv det å kunne engelsk er en del av tilværelsen i det norske språket. Depresjon er også en del av det norske språket. Og ikke minst, en svensk vise skal man kunne synge hvis man er flink til å snakke norsk.

Det kan være vanskelig å sette seg med en bok hvis du er midt i et traume, eller ikke er vant med bøker og skole.

Frykten i veien

Men, alt i alt tenker jeg at det er frykt som er den viktigste komponenten for å klare seg gjennom dette, akkurat som i livet generelt. Og i Norge har du selv ansvar for ditt liv og for ditt språk. 

Det er skummelt å lære seg ting, det er skummelt med ukjente ting, det er skummelt å stryke på eksamen, det er skummelt å bli dømt av andre mennesker på grunnlag av den lyden du lager, og dessuten er det så mange ord som du aldri vil få bruk for, og så skal du kanskje likevel dra tilbake dit du kom fra, og hva er da vitsen med å lære seg alle de greiene.

Men, kom deg rundt frykten, du som ikke kan norsk nok til å lese denne teksten, og før du vet ordet av det, så vet du ordet av det. Plutselig vil du kunne forskjell på lompe, lefse, lemse, kling, tortilla, taco, pannekake og creps – og hvordan de stiller seg i forhold til raspeball, kumle og klubb.
Gratulerer!

Les tidligere tekster i Språksøndag, her:

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER