Omkring 900 unge i Norge er statsløse. De lever vokser opp med en kontinuerlig opplevelse av utrygghet, skriver Avin Rostami.
Foto: UNHCR
Å være statsløs er et hinder for sunn utvikling – fordi fremtiden da kun vil oppleves som utrygg, skriver Avin Rostami i dette innlegget. 
Avin Rostami
Latest posts by Avin Rostami (see all)

Ifølge NOAS finnes omkring 3000 statsløse personer i Norge, hvorav 900 er barn. 1 oktober 2019 ble det arrangert et seminar under tittelen statsløshet av NOAS, UNHCR og Unicef. Der la Melanie Khanna fra UNHCR vekt på at statsløshet er et menneskeskapt problem, basert på politisk vilje til å ekskludere. 

Barns usikkerhet svekker tilliten til myndighetene

For at et barn skal kunne bli norsk statsborger, kreves det at enten faren eller moren er norsk statsborger (statsborgerloven 2015) ved barnets fødsel. Slik lovverket er i dag blir flere hundre barns rettigheter krenket årlig, og rundt om i landet finnes det barn og unge som daglig går  med en uvisshet og bekymring om hvor de skal ende opp. I tillegg til at det å vokse opp i et hjem hvor foreldre er under konstant stress grunnet deres asylstatus også er enda en faktor som kan forsterke dårlig psykisk helse. 

Barndommen er grunnmuren for et menneskes identitetsarbeid og utvikling. Når denne grunnmuren stadig blir  preget av en påminnelse om at du ikke hører hjemme her, at fremtiden er uviss, og at du aldri vil være «like verdifull» som dine klassekamerater, vil dette sette store spor på identitetsarbeidet. I mange tilfeller vil det skape en indre konflikt, samt svekke tilliten til foreldre, men også til myndighetene i det landet barnet og ungdommen bor i. 

Barn som er vokst opp i Norge vil høre hjemme i Norge

Slik situasjonen er for barn som er statsløse utgjør dette brudd på flere av paragrafene i FNs barnekonvensjon. Blant annet  

Artikkel 6. Liv og framtid. Den fokuserer på at alle barn har rett til å vokse opp, utvikle seg og ha en framtid. Å ha status som statsløs er et konkret hinder for sunn utvikling – fordi fremtiden da kun vil oppleves som utrygg. 

I Artikkel 7. Navn og nasjonalitet, blir det lagt vekt på at alle barn har rett til å ha et navn og å høre til et land, og å kjenne til foreldrene sine og få omsorg fra dem, så langt det er mulig. Barn som er statsløse har ingen nasjonalitets tilhørighet. Dette skaper store utfordringer, ikke bare i individets indre, men også i å forsøke å ha et dagligliv sammen med andre barn, så som gjennom utdanning og fritidsaktiviteter. 

Statsløshet er et menneskeskapt problem, basert på politisk vilje til å ekskludere.

Det er også verdt å merke seg Artikkel 8. Identitet, hvor det blir lagt vekt på at alle barn har rett til å ha sin egen identitet og få være den de er. Barn og unge som er statsløse blir sjeldent hørt, for spør du de, vil de naturlig nok svare at de vil være norske, de vil høre til hjemme i landet de er vokst opp i og har venner. 

Kampen for å kunne kalle Norge et hjemland

En av de ungdommene som har preget nyhetsbildet den siste tiden er Mustafa Hasan. 18-åringen som kom til Norge som seksåring og er vokst opp i Asker, men risikerer nå å bli deportert fra Norge på grunn av mulige feil begått av hans mor.

Mens andre 18-åringer i landet har vært bekymret for om de får feiret russetiden, grunnet pandemien, må Mustafa forholde seg til langt mer alvorlige temaer. Så som hvor han skal ende opp og hvem han er hvis han ikke er norsk. Hvordan skal han tro på fremtiden når hans barndom har vært preget av en kamp for å høre hjemme i landet han har tilbrakt størstedelen av barndommen i? Det er store kontraster mellom livet til en 18-åring som er statsløs og gjennomsnittlige 18-åringer i Norge. 

Barns statsløshet må kartlegges

I et intervju publisert av NRK den 14. juni sa Mustafa følgende: «Jeg er redd for å tape, men jeg er også redd for å vinne. Fordi det er 13 år i dass, jeg har mistet en barndom, jeg har mistet familien min». Det er sterke ord som sier ganske mye om hvordan der er å vokse opp som statsløs i Norge og over tid å være i en kamp for å få bli og høre til et land og få lov til å bygge en identitet. 

I det tidligere nevnte seminaret i 2019 la Unicef vekt på at Norge bør gjennomføre en lovendring for å forhindre at barn fødes inn i statsløshet, og at situasjonen til statsløse barn i Norge må kartlegges. Men fortsatt finnes det flere barn og unge som Mustafa som lever i en like usikker nåtid som fremtid. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER