Mens det går mer automatikk i bruk av morsmålet, belager fremmedspråket seg på arbeidsminnet for språkbehandling, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Firuz Kutal
Vi bruker enorme mengder energi og krefter for å lære nye språk i voksen alder, skriver Hege Haugvik i dette innlegget.
Hege Haugvik
Latest posts by Hege Haugvik (see all)

Språksøndag
Spalten for alle som synes språk – muntlig eller skriftlig – er spennende, forvirrende eller morsomt. Vil du bidra med en god historie om ditt eget eller andres møte med det norske språket? En ny teori? Et favorittuttrykk? Send mail til [email protected] og fortell!
—————————————————————————

At kjipe dager og fremmedspråk er en særdeles dårlig kombinasjon, tror jeg de fleste som befinner seg i utlandet kan skrive under på. Spesielt i selve læringsfasen, hvor et kaos av nye ord og uttrykk ligger på tungespissen klar til å komme ut i feil rekkefølge og med feil uttale. 

På verdigheten løs – språkmessig

Den gangen jeg bestemte meg for å flytte til mitt hjertes utkårede hjemland, Belgia, reflekterte jeg ikke ett eneste sekund over at det å lære fransk skulle by på problemer. Jeg har jo språkøre, jo, tenkte jeg kjekt, mens jeg gledet meg til å kunne kommunisere på Molières morsmål, et av de vakreste språkene jeg visste om. 

Jeg så for eksempel ikke for meg at fransktalende mennesker skulle komme til å fremkalle heftige anfall av svangerskapskvalme mens jeg gikk gravid med førstemann. Jeg så heller ikke for meg at de dårlige dagene, de dagene hvor du står opp med feil fot og aller helst burde lagt deg rett under dyna igjen, skulle gå på verdigheten løs sånn språkmessig. 

«Madame, har De noensinne bodd i utlandet?»

Nettopp en sånn dag for noen år siden, hadde jeg et viktig ærend på et offentlig kontor. Jeg hadde ventet i kø en stund, og da det omsider ble min tur, sto hjernen stille.

«Eh, jeg skulle, um, hehe, jo, sånn var det, ja, heh, jeg har dette papiret her …» Jeg rotet rundt i veska mi og håpet inderlig jeg ikke hadde glemt det hjemme. «Madame, De må sørge for å ha papirene klare når det er Deres tur.»

En funksjonær med strengt blikk pekte mot et skilt over skranken hvor det sto skrevet klart og tydelig at man skulle ha papirene klare. Som regel fikk jeg med meg slike skilt med instruksjoner på, og som regel var jeg og alltid beredt og hadde samtlige papirer klare når jeg befant meg i slike situasjoner. Men ikke denne dagen. Jeg hadde sovet dårlig natten i forveien, og hjernen kvernet konstant rundt de ekstra utfordringene jeg sto i akkurat da, så egentlig burde jeg selvsagt ha holdt meg langt unna offentlige kontorer og strenge funksjonærer nettopp denne dagen.

«Beklager, men …» Jeg rakk ikke si mer før hun snappet til seg papiret som jeg heldigvis ikke hadde glemt. Hun trengte ikke å lese lenge før hun skjønte hva det dreide seg om.

«Har De med Dem attestasjon fra lege?» spør hun. «Eh, nei …» «Ikke?! Men hvorfor er De her da?»

Jeg skvatt i stolen, og prøvde febrilsk å finne de ordene jeg trengte så sårt for å forklare. Stressende situasjoner er det beste middelet for å glemme det meste av fremmedspråket på 1-2-3. 

Vi bruker ulike deler av hjernen når vi snakker morsmål og fremmedspråk

«Men, det jeg prøver å si er at …» «Det er ingen vits å komme her uten den forstår De vel, madame?» «De har fått den allerede,» rakk jeg så vidt å skyte inn, «De fikk den forrige gang.»

Damen i skranken så ut som hun hadde fått nok av meg for lenge siden, og det hjalp selvfølgelig ikke på min forståelse av fremmedspråket mitt. Det hun deretter sa, skjønte jeg ingenting av, og jeg måtte, til hennes tydelige irritasjon, be henne gjenta flere ganger mens jeg kjente tårene samle seg i øyekroken. Da hun begynte å snakke sakte og artikulere overtydelig som om hun pratet til et lite barn, rant det over. Jeg tok sats, og før jeg fikk tenkt meg om sa jeg følgende:

«Madame, har De noensinne bodd i utlandet?» Hun ble stille, og tydelig paff. «Nei,» svarte hun spakt. «Snakker De flere språk?» fortsatte jeg. Nå var det ingen vei tilbake. «Nei.» «De har altså aldri vært nødt til å bruke fremmedspråk på et offentlig kontor etter en natt med dårlig søvn på grunn av bekymringer?» «Nei.» «Nei vel. Så vit at dette ikke spesielt hyggelig for meg. Jeg har mange ting å tenke på for tiden, i tillegg strever jeg med å finne ut av alle disse papirene og skjemaene som skal hit og dit. Jeg virker kanskje mindre intelligent på Dem ettersom jeg ikke finner de riktige ordene og ikke forstår alt De sier, men jeg snakker faktisk tre språk rimelig flytende, og har til og med studert på universitetet.» «Ja vel,» kom det knapt hørbart.

Resten av samtalen foregikk med så mye respekt og forsiktighet fra begges side, at vi kunne kvalifisert til Nobels fredspris.

Kognitiv utmattelse

Det er noen år siden jeg opplevde dette nå, jeg snakker og forstår fransk bedre, og kan til og med besøke et offentlig kontor på en dårlig dag. Jeg har dessuten i ettertid fått større innsikt når det gjelder hvor slitsomt det faktisk er å bruke fremmedspråk til daglig, og har derfor blitt mer tålmodig og snillere med meg selv. 

Nyere nevrovitenskapelig forskning* innen kognitive prosesser viser at vi bruker ulike deler av hjernen når vi snakker morsmål og fremmedspråk. Mens det går mer automatikk i bruk av morsmålet, belager fremmedspråket seg på arbeidsminnet for språkbehandling. Dette krever en mer bevisst og anstrengende innsats fra den fremmedspråklige. 

Arbeidsminnet brukes blant annet til å behandle komplekse oppgaver, og du kan risikere arbeidsminneoverbelastning og påfølgende kognitiv utmattelse dersom du bruker fremmedspråket ditt samtidig som du løser kompliserte problemer. 

Med tanke på all polemikken rundt innvandrere og språklæring, er dette særdeles viktig forskning. Det viser nemlig hvor mye energi og krefter som kreves for å lære seg et nytt språk i voksen alder. Så istedenfor å trekke på smilebåndet, eller bli lettere irritert, neste gang noen snubler i ordene og bøyer verbet feil, så prøv heller å bli litt imponert over anstrengelsene personen foran deg har måttet gjennom for å lære seg språket ditt.  

*Volk, S., Köhler, T. and Pudelko, M. (2014) Brain drain: The cognitive neuroscience of foreign language processing in multinational corporations. Journal of International Business Studies, 45, 862-885. 

Les tidligere tekster i Språksøndag, her:

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER