- En liberal bevegelse mot islamisme | Basel Kadem - 08.07.2021
- Muslimhat må takles innenfra | Basel Kadem - 24.06.2021
- Religion er en faktor i økt korona-smitte | Basel Kadem - 15.05.2021
Den 11. juni publiserte Politiets sikkerhetstjeneste rapporten Mindreårige involvert i terror og terrorrelaterte handlinger. I den uttrykkes bekymring for økende tendenser til ekstrem islamisme. Håpet med følgende tekst er å bidra med nye perspektiver og forslag til tiltak mot ekstrem islamisme, og mot islamisering av Vesten generelt.
Teologer kan ikke bruke islam til å skape et stabilt samfunn
Islamismen er først og fremst en utfordring for muslimer, mer enn for ikke-muslimer. Det kan være vanskelig å forstå hvordan islam kan kobles med tro samtidig med at man bryter islamisme.
Islamisme er ikke nødvendigvis ondt. Islamismen jeg brøt fra er faktisk en fredelig og ikke-voldelig variant, og autoritetene som forfekter denne islamismen ber sine følgere i Vesten om å forholde seg til samfunnskontrakten de har inngått med vestlige stater.
En islamist er en som mener at stat og samfunn må styres etter sharia-lover. Det er ingen tvil om at islam og sharia misbrukes. Likevel, er sharia i beste fall teologers forsøk på å anvende islamsk kildemateriale. Det er basert på tvil og antakelser om hva de mener er Guds lov. Det er ikke basert på visshet, og det er ikke profeten Muhammeds lovverk. Det er nemlig ingen muhammedansk kodeks som har overlevd i perfekt forstand, men kun en liten mengde fragmenterte tekster og muntlige overføringer, og mye av dette har vært utsatt for korrumpering til politiske formål.
En del av sharia er dessuten irrelevant og ment å takle utfordringer i fortiden, slik som slaveri. Et sentralt problem ved islamismen er sharia-systemets utopiske orientering, der man eksempelvis sverger på Koranen for å løse tvister. Det er et system som veldig lett kan misbrukes, og er ikke realistisk anvendbart. Undertegnede, blant flere, har vært utsatt for sharia-sabotasje, der teologer eksempelvis misbruker islamske prinsipper, forfalsker vitnesbyrd eller tar nytte av sin posisjon til å rettferdiggjøre ekskommunikasjon, diskriminering og undertrykkelse. Det er én av grunnene til at jeg er skeptisk til islamsk praksis generelt og har null tillit til at teologer kan anvende islam på en måte som sikrer et stabilt og forutsigbart samfunn.
Allianser i utlandet ingen løsning
I likhet med andre politiske systemer, er demokrati ikke feilfritt. En liberal demokratisk rettsstat er likevel anvendbar, realistisk og er et mer fornuftig alternativ enn islamsk lovgivning og praksis. Demokratiet må vi bevare.
Både venstre- og høyresiden samhandler med islam på en måte som er destruktiv for Vesten selv. Venstresiden har en tendens til å danne allianser med islamistiske krefter som presser på sine agendaer i Vesten. I forbindelse med kommunevalget høsten 2019, besøkte Arbeiderpartiets Jonas Gahr-Støre en Oslo-moské som beskyldes for tilknytninger til Iran.
Høyresiden har en tendens til å fokusere på fasader og symbolikk, og tar til orde for innskrenking av muslimers individuelle friheter, gjennom forbud mot nikab, burka, hijab og halal-kjøtt. En finner mønstre av dette i partiprogrammene til Demokratene og Partiet De Kristne, og i blogger som Document og Human Rights Service.
Begge sider av den politiske aksen inngår allianser med islamister utenlands, slik som Saudi-Arabia. Saudiaraberne forfekter en fanatisk salafisme som systematisk undertrykker minoriteter, inkludert andre muslimer. I over et århundre har de nektet muslimer å utøve ritualer i Al-Baqi-gravlunden i Medina, hvis mausoleer ble jevnet med jorden i 1925. Saud-klanens etablering av sitt kongerike skjedde lik IS’ kalif, Abu Bakr, etablerte sitt kalifat.
På innenriksnivå bør staten skjerpe støtteordningen til trossamfunn, og helst kutte denne helt.
Vestens diplomatiske forhold til saudiarabere gir salafister nøyaktig den definisjonsmakten de vil ha, og gir dem bedre forutsetninger til rekruttering. Saudiarabernes krigføring og proxy-terrorisme i Midtøsten bidrar til mer destabilisering av området, og skaper insentiver til mer masseinnvandring til Vesten.
Liberalistiske tiltak mot islamistisk innflytelse
Vi trenger et balansert, fornuftig og liberalt midtpunkt som forebygger islamisme-fenomenet. Vi må unngå venstresidens tendenser i å underlegge seg islamisters press på Vesten, samt høyresidens unødvendige innskrenkninger av individuelle friheter. Min mening er at dette er mulig gjennom flere realistiske tiltak som kan bidra til noe reduksjon islamisters politiske makt utenlands, samt begrensning av islamisters handlingsrom i Vesten:
På utenriksnivå bør Norge avslutte salg av militært utstyr til diktaturregimer. Norge bør også unngå deltakelse i militære intervensjoner i fremmede land. En må forstå de kulturelle settingene før en forsøker å implementere demokrati i regioner som ikke har gått gjennom en opplysningstid. Vesten har nemlig ikke tatt høyde for grupper som misbruker demokratiske prosesser til å utøve makt. I Egypt ble demokratiet kapret av salafistene. I Irak er det klaner, militser, religiøse autoriteter og iranske proxyer som besitter makt.
På innenriksnivå bør staten skjerpe støtteordningen til trossamfunn, og helst kutte denne helt. Skattepenger skal ikke gå til trossamfunn der styret og medlemmer sympatiserer med terrororganisasjoner og diktaturregimer, slik som henholdsvis Hezbollah, Hamas, det Muslimske Brorskap, Iran og Saudi-Arabia. Trossamfunn av denne kategorien er medlemmer i Norges største muslimske interesseorganisasjoner, Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk.
På det økonomiske feltet, bør staten gradvis forenkle og tillate bruk av offentlig jord og ressurser, samt redusere skatter, moms og avgifter. En liberal økonomi skaper bedre insentiver til økonomisk selvstendighet for enkeltindividet, tillater bygg av bolig til minimale kostnader og gir alternativer til arbeidsledige som forebygger «NAV-ing».
Dette bør også langsiktig bidra til å forebygge parallellsamfunn og ghettoer; disse skyldes hovedsakelig sosioøkonomiske forhold der innbyggerne bosetter seg nær andre med lignende identiteter og utfordringer, i håp om å finne støtte i det den enkelte oppfatter som en nådeløs kapitalisme.
I England, der undertegnede har bodd noen år, er parallellsamfunn og ghettoer mer utbredt, blant annet på grunn av en streng aksjonærkapitalisme der landlords, arbeidsgivere og eliter setter dagsorden. Islamister tar nytte av svakheter i håp om å skape et falskt fellesskap og gir falske – men idealistisk dekorerte – løfter.
På det sosiale- og kulturelle feltet, bør det være integrert samarbeid mellom foreldre, skoler, sosialkontorer og potensielle arbeidsgivere under ungdommers «overføring» fra skole til arbeidsliv. Unge har stort potensial og energi, og uten riktig veiledning kan dette få negative konsekvenser, slik som rusmisbruk, deltakelse i organisert kriminalitet eller radikalisering.
Mediene bør også slippe til dissidenter og tillate at de redegjør om forhold i islam som er ukjente for folk flest, men hvis relevans angår oss alle. Når samfunnsutfordringer kan takles intellektuelt og gjennom ord, gir det bedre forutsetninger for at det skjer effektivt, ikke-voldelig, til lav kostnad og uten statlig innblanding. Dessuten er et fritt offentlig ordskifte sunt i et demokratisk samfunn der makten er ment å være desentralisert.
De ovennevnte forslagene bør skje samtidig som man ikke innskrenker muslimers friheter til å bestemme over eget liv. Vi behøver en anti-islamisme som skjer på fornuftig og liberalistisk vis.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.