Foto: Brookings/ Illustrasjonsfoto
- Barn og krig hører ikke sammen | Avin Rostami - 22.10.2023
- Barneoppdragelse i Norge trenger en revurdering | Avin Rostami - 02.10.2023
- Flere bør bli like modige som Karpe | Avin Rostami - 04.08.2023
Ungdom med innvandrerbakgrunn opplever, som kjent, ofte å bli dratt i ulike og noen ganger motstridende retninger. I mange tilfeller vil den ene siden være en individualistisk kultur, den som preger det norske storsamfunnet, og den andre siden en kollektivistisk kultur i hjemmet, som er ment å sette føringer for oppdragelsen. Jeg vil først gjøre rede for funn fra noen undersøkelser som kan være indikasjoner på nettopp dette – om enn indirekte.
Minoritetsungdom opplever tøft arbeid med identitet
Ifølge Marianne Bakkerud, som har forsket og skrevet en masteroppgave om akkurat dette temaet, er det flere faktorer som spiller inn. Hun påpeker blant annet annerledeshet som en viktig faktor, at minoritetsungdom ofte kan føle på en annerledeshet, eller at de også kan ses på som annerledes av jevnaldrende.
Videre påpeker hun at mange minoritetsungdommer også vil ha utfordringer knyttet til svakere familiære relasjoner. For eksempel enslige mindreårige som ikke har nær familie rundt seg, eller også minoritetsungdom med kun nærmeste familie i Norge. De går glipp av viktige rollemodeller og sosiale relasjoner som vil ha stor innvirkning på deres identitetsarbeid, skriver Bakkerud.
Identitetsforvaltning
I avhandlingen Innvandrerungdom, kultur, identitet og marginalisering (Øia 2003) påpekes at ungdom med innvandrerbakgrunn, og spesielt annengenerasjonsungdom, begår flere alvorlige kriminelle handlinger, enn etnisk norske ungdommer i alminnelighet.
Årsakene hertil deles i to hovedkategorier:
Den ene tar for seg mulige belastninger og risikofaktorer som ungdom med innvandrerbakgrunn og etnisk norske ungdommer har til felles. Det er da snakk om ungdomskultur, skoletilpassing, familieforhold, fritid og livsstil.
Den andre peker på alternative faktorer, som er eksklusive for ungdom med innvandrerbakgrunn. De faktorene omfavner begrepene «etniske kulturkonflikter», «tilpasningsstrategier til det norske samfunnet» og «identitetsforvaltning».
Manglende omsorgsevne
Lignende funn ser vi også i undersøkelsen Ung i Norge (2002). Denne beskriver blant annet voldelig kriminalitet blant unge annengenerasjons innvandrere, og årsakssammenhengene er beskrevet nærmere i rapporten Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering (NOVA, 2005).
Ifølge en nyere SaLTO-rapport (Sammen Lager vi et Trygt Oslo) rapport fra 2020, har hele 70 % av ungdommer som begikk kriminelle handlinger innvandrerbakgrunn. Også denne rapporten påpeker flere mulige årsaker.
Et godt integrert følelsesspråk er helt grunnleggende for et trygt identitetsarbeid
Blant disse finner vi kulturell bakgrunn, men dette utgjør en liten andel av årsaksforklaringen. Rapporten påpeker at mange av de aktuelle ungdommene kommer fra dysfunksjonelle familier. Det blir lagt vekt på manglende kompetanse og omsorgsevne hos en eller begge foreldre. Videre påpeker rapporten at språkvansker også kan være en mulig årsaksforklaring.
Avgjørende å ha et følelsesspråk
For språk er et viktig verktøy i oppdragelsen og identitetsarbeid generelt. Foreldre som fratar sine barn muligheten for å lære morsmålet sitt, som velger å snakke norsk til sine barn selv om de ikke behersker norsk tilstrekkelig, fratar også barna et felles følelsesspråk. Det skaper en avstand mellom de som omsorgspersoner og barna eller ungdommene som mottakere av omsorgen.
Et godt integrert følelsesspråk er helt grunnleggende for et trygt identitetsarbeid. Manglende felles språk svekker kommunikasjon og tillit mellom foreldre og deres barn. Språk handler ikke bare om hverdagstale, men er et viktig verktøy for å bearbeide tanker og følelser som jo er helt grunnleggende for å bygge en trygg identitetsgrunnmur.
Styrk skolenes kompetanse – få med foreldrene
En rekke rapporter indikerer at nettopp disse ungdommene sliter med manglende mestringsfølelse på skolen. Mange av dem kan ha langvarige vansker på skolen som fører til mistrivsel.
Dette kan enkelte ganger også knyttes til foreldres svake språkferdigheter på norsk, samt skolens kompetanse rundt identitetskriser, flerkulturelle perspektiver, samt spesielle sosialiseringsbehov blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Som den velkjente amerikanske borgerrettighetsaktivisten og forfatteren Frederick Douglass sa: «Det er lettere å bygge et sterkt barn enn å reparere en skadet voksen»
For å lykkes med å skape endring bør det satses på kompetanseheving på flere områder. Skolen er en viktig sosialiseringsarena, hvor barn og ungdom tilbringer mye av sin tid. Det bør derfor bli mer søkelys på forebyggende arbeid i skolen. Så som styrke evnen til å fange opp faresignaler så tidlig som mulig. Dette arbeidet må også omfatte foreldrene. Foreldres manglende omsorgsevne handler ikke om fraværende vilje, men om manglende kunnskap om majoriteten og samfunnet, og egen psykisk uhelse som igjen påvirker deres evne til integrering. Dette er viktige faktorer som har direkte påvirkning på deres relasjon til deres barn og barnas identitetsarbeid opp gjennom barndommen.
En opplevelse av å ha ansvar
Nærmiljøet som en primær sosialiseringsarena bør også bli mer involvert i det forebyggende arbeidet. Fritidsaktiviteter som gir barn og ungdom mulighet til tryggere identitetsarbeid gjennom trygge relasjoner og nettverksbygging bør prioriteres.
Vi trenger en helhetssatsning på ungdoms psykiske helse og tilgang til lavterskeltilbud. Tilbudet bør ha mer fokus på forebyggende arbeid gjennom gruppeaktiviteter og terapeutiske tilnærminger som kan gi ungdommen verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner og utfordringer de møter i hverdagen.
Røde Kors har gjort en god innsats på dette området, hvor de blant annet har fokusert på å hjelpe og veilede ungdom til å bli gatemeklere. Da får ungdom viktige verktøy for å jobbe med konfliktløsning i det daglige. På denne måten ansvarliggjøres de samtidig som de får en viktig oppgave i sin egen og vennenes hverdag og liv.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
