Foto: IELTS U.
Kommentator i Utrop
Før jeg begynte å skrive denne teksten, tok jeg en titt på politiets Twitter-konto for å se hva de har rapportert om de siste dagene. Det er mange saker om trafikkforseelser og andre mindre alvorlige hendelser. Men i en av Twitter-meldingene heter det at en kvinne ble utsatt for en voldtekt i Jessheim sentrum kort før kl 24 lørdag kveld. «Angrepet var et overfall. Det skjedde på Flatavegen ved Norlandia Romsaas Barnehage i Jessheim sentrum.»
Kriminalitet må tas på alvor
Kriminalitetsutviklingen i Norge er sammensatt. Noen kriminalitetstyper går ned, andre går opp, mens tallene er stabile på mange områder. Eiendomstyveri har for eksempel falt kraftig både i Norge og resten av Europa. Det er ikke lenger attraktivt å risikere fengsel for å stjele elektronikk eller andre forbruksvarer folk har i private hjem, siden de er blitt ganske billige ute i markedet. Trusler og vold, inkludert drap, holder seg ganske stabilt på lavt nivå i Norge. Det som har økt mest de siste årene er seksuallovbrudd og ungdomskriminalitet. Tendensen er også at flere lovbrudd blir begått i fellesskap. Det vi si at gjengkriminaliteten har økt.
Kriminalitet har store skadevirkninger, ikke bare for de konkrete personene som blir rammet, og som kan få livsvarige traumer, men også for samfunnet som helhet. Listen over konsekvensene av kriminalitet er lang. Alt fra redusert trygghetsfølelse til styrkingen av sosial ulikhet i utsatte områder. Noe jeg har skrevet om i Agenda-Magasin basert på forskning fra USA. Kriminalitet er med andre ord et problem vi må ta på det største alvor.
Rask reaksjon er avgjørende
FrPs måte å vise at de tar kriminaliteten på alvor er å snakke om straff. Å ta til orde for strengere straffer kan signalisere handlekraft og gi mange et inntrykk av at partiet er «tough on crime». De som reagerer mot straffeskjerpelser, kan fort fremstå som «snillistiske» som ikke tar kriminaliteten på alvor. Men så enkelt er det ikke.
Årsakene bak kriminalitet er sammensatte. Noen ganger kan det være på sin plass å skjerpe inn straffene, andre ganger er det helt andre ting som har best effekt. Hva som virker best i kampen mot kriminalitet er ikke nødvendigvis det samme som hva som høres ut som nødvendig tiltak.
Når det gjelder ungdoms- og gjengkriminalitet, så er det ikke høyere straffer som betyr mest, men at samfunnet reagerer raskt og kontant, spesielt mot tidligstartere som kan være på vei mot en kriminell løpebane. Problemet er ikke at straffenivået er for lavt, men at det tar altfor lang tid fra et lovbrudd er begått til det kommer en reaksjon, om reaksjonen kommer i det hele tatt. Mange unge kriminelle får verken hjelp eller straff. Når man først blir en gjenganger, så er det svært vanskelig å endre atferd. Spesielt når man blir med i en gjeng som kan gi både tilhørighet og status.
FrP-forslag vil ramme minoriteter
For å hindre rekruttering av unge gutter til gjengkriminalitet, så er kriminalisering av både rekruttering og gjengdeltakelse et godt egnet tiltak. Det er noe Arbeiderpartiet har foreslått og gjett hvem har stemt mot det? Jo, det er FrP. Omsider har regjeringen, nå rett før valget, gått med på å kriminalisere deltakelse i gjenger.
Å ta til orde for strengere straffer kan signalisere handlekraft og gi mange et inntrykk av at partiet er «tough on crime»
Når FrP nå tar til orde for dobbel eller firedobbel straff for gjengkriminalitet begått i belastede områder, så er det ren symbolpolitikk. Det er også problematisk av flere grunner. Loven vil ramme minoriteter og virke diskriminerende. Det kan også oppleves som om man innfører spesielle straffelover mot innvandrere.
Dobbelstraff gir uheldig signal
Innføring av dobbelstraff er et av tiltakene i den omstridte danske gettoplanen, men i Norge har motstanden mot det vært stor blant både andre politiske partier og fagmiljøer. Vi har ingen definerte «ghettoer», men i Oslo finnes det områder med særskilte utfordringer. Målet må være å normalisere forholdene der og å sikre innbyggere de samme rettighetene og mulighetene som i resten av samfunnet.
Dobbelstraff signaliserer det motsatte; at det er andre regler som skal gjelde i «gettoer» enn i samfunnet utenfor. Dette kan undergrave tilliten til samfunnet ytterligere blant dem som allerede har lavere tillit.
Vi må ikke glemme at ungdomskriminaliteten har vært ganske lav i perioden 2007 til 2015, men så har den økt ganske kraftig fra og med 2015. Altså mens FrP har sittet i regjering med ansvar for justissektoren.
Det er også viktig å huske at kriminalitet er et samfunnsproblem som har en rekke strukturelle årsaker og forutsetter en helhetlig tilnærming og innsats fra ulike instanser, ikke bare fra politiet og rettsvesenet. Det som haster mest er å få reaksjonstiden ned. Når det gjelder ungdomskriminalitet, så er det viktigere med rask reaksjon enn streng reaksjon.
Dobbelstraff i bestemte områder kan gjøre vondt verre gjennom å bidra til å svekke tilliten. Vi må slå ned på kriminalitet uansett hvor det skjer. Overfallsvoldtekten som skjedde i Jessheim natt til søndag er svært alvorlig. Følger man FrP kan man forledes til å tro det er mindre alvorlig enn om det hadde skjedd i Groruddalen.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
