Foto: Informigrants
TANVEER HUSSAIN SHOAIB SULTAN
I kronikken «Et moralsk svik» på NRKs nettsider skriver Pamir Ehsas om Vestens svik mot Afghanistan. Det er lett å forstå afghanere som føler seg sviktet etter at amerikanskledede styrker forlot landet i all hast og uten å skape en politisk løsning på bakken. Å rette beskyldninger mot nabolandet Pakistan av den grunn, er uansvarlig og lite konstruktivt.
Forsøk på å gjøre Pakistan til syndebukk
Problemet med kronikken til Ehsas er at han følger samme spor som det nå avgåtte vestlig-støttede regimet i Afghanistan, som plasserer ansvaret for utviklingen hos nabolandet Pakistan. Dette er forøvrig etter dreieboken fra New Dehli, hvor det hindunasjonalistiske regimet har kjørt en løgnkampanje over flere år. Dette ble avslørt av den uavhengige europeiske organisasjonen EU Disinfo-Lab gjennom en større rapport ved navn The Indian Chronicles, en rapport som så langt har blitt ignorert av norske medier.
Rapporten avslører hvordan India ved hjelp av et nettverk av over 750 mediekanaler og mer enn 550 nettsider sprer falske nyheter. Dette gjøres hovedsakelig for å svartmale Pakistan internasjonalt og påvirke beslutninger tatt i FNs menneskerettighetsråd og EU-parlamentet, sier direktør Alexandre Alaphilippe i EU Disinfo-Lab til BBC. India, som for tiden innehar presidentskapet for FNs sikkerhetsråd, nektet også Pakistan i å delta i et hastemøte om situasjonen i Afghanistan så sent som i august 2021.
Pakistanske initiativ for fred og utvikling i Afghanistan
Som kjent huser Pakistan nærmere 3 millioner afghanske flyktninger, som kom til landet etter Sovjet-invasjonen i 1979 og borgerkrigen som fulgte etter at Sovjetunionen trakk seg ut. En ny borgerkrig i Afghanistan nå, betyr en ny bølge av flyktninger og alt hva det fører med seg av utfordringer. Ut ifra det er det ikke vanskelig å være enig når den pakistanske utenriksministeren sier at landet ikke har en bestemt favoritt i Afghanistan, men kun ønsker fred og forsoning mellom partene.
Pakistan har tilrettelagt for en rekke fredsinitiativ opp gjennom årene etter ønske fra blant annet USA. Pakistan har vært pådriver av at alle afghanske grupperinger må inkluderes for å få til en bærekraftig fredsavtale. Å få alle parter til å sette seg rundt samme bord har vist seg å være en vanskelig øvelse. Enkelte ganger vil ikke Taliban være med og andre ganger den afghanske regjeringen.
Når det gjelder anklagene om at Pakistan fritt lar afghanske talibankrigere krysse grensen sin, er det verdt å merke seg at allerede i 2005 planla Pakistan å sette opp et sikkerhetsgjerde langs den 2640 km lange grensen mot Afghanistan. Det ville sikre området for ukontrollerte grensekryssninger mellom landene og forhåpentligvis sette en strek for anklagene mot Pakistan. USA ønsket initiativet velkommen, mens Afghanistans regjering protesterte mot byggingen med det argument at vanlige folk vil bli skadelidende. En påstand som ikke holder vann, da vanlige folk fritt kan krysse grensen gjennom de 16 kontrollerte overgangene.
Den afghanske regjeringens skepsis til sikkerhetsgjerdet gir næring til pakistanske anklager om at afghansk jord blir brukt til å huse terrorister som utfører terrorangrep i Pakistan, noe som ble ytterligere bekreftet da amerikanske spesialstyrker i 2013 tok afghanske etterretningsagenter på fersk gjerning sammen med terroristen Latif Mehsud på veit til Kabul. Mehsud tilhører terrorgruppen TTP som blant annet utførte terrorangrepet mot en barneskole nord i Pakistan i 2014 hvor 134 barn brutalt ble myrdet, samt angrepet på fredsprisvinneren Malala Yusufzai i 2012. Med andre ord er det kun krefter som ikke ønsker fred i regionen som taper på det nye sikkerhetsgjerdet og kontrollpostene. Flere soldater fra den pakistanske hæren mistet livet i en rekke terrorangrep under byggingen av sikkerhetsgjerdet som ble ferdigstilt sommeren 2021.
I tillegg har Pakistan engasjert seg i flere militære operasjoner i disse grenseområdene for å etablere lov og orden. Så sent som i juli 2021 meldte amerikanske nyhetsmedier om hvordan Pakistan hjalp 46 afghanske soldater deriblant 5 offiserer som krysset grensen over til Pakistan for å komme seg unna angrep fra Taliban. De mottok nødvendig medisinsk behandling av den pakistanske hæren og senere overlevert trygt tilbake til afghanske myndigheter. Danmark takket nylig Pakistan for hjelpen med å evakuere deres personale under den kaotiske situasjonen som oppsto på Kabul flyplass nylig.
Pakistan, som etter 11.september 2001 allierte seg med USA og NATO i «krigen mot terror», er også NATOs viktigste allierte ikke-medlemsland i regionen og sto for avgjørende logistikk til de allierte styrker stasjonert i Afghanistan.
Pakistan har investert betydelig i afghansk infrastruktur ved å bygge tre toppmoderne sykehus, hvorav det største i Kabul og gitt opplæring til afghanske leger og helsepersonell. I tillegg kommer bygging av skoler, assistanse innenfor jordbruk og igangsetting av en rekke økonomiske insentiver for å øke handelen mellom landene.
I løpet av disse årene mistet Pakistan over 70 000 menneskeliv og 150 milliarder norske kroner i krigsutgifter. I tillegg kommer amerikanske droneangrep i pakistanske stammeområder som igjen skaper kløft mellom befolkningen i nordområdene og resten av Pakistan. For ikke å snakke om økonomiske nedgangstider, investortørke fra utenlandske aktører, sportslig isolasjon for pakistansk idrett på grunn av sikkerhetssituasjonen og bunnfall i turistnæringen. Det er derfor godt forankret i dyrekjøpt lærdom når Pakistans statsminister sier at vi vil være en alliert i fred, men ikke tillate nye amerikanske baser i landet.
Når Ehsas foreslår å legge «politisk og økonomisk press» på Pakistan, glemmer han kanskje at alt som svekker Pakistan, rammer hele befolkningen inkludert de nærmere 3 millioner afghanere som bor der. Dermed er ikke nøkkelen å legge press på Pakistan slik Ehsas oppfordrer til, men å engasjere Afghanistan og Pakistan for å bygge et sikkert og stabilt Afghanistan som ikke brukes av andre makter for deres politiske vinning. Bare slik kan vi gå mot en varig fred i et område som har sett altfor mye konflikt.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
