- Etiopiernes tapte sak - 18.09.2024
- Men til barnas beste er det ikke | Trude Hellesø - 25.09.2023
- De er, men finnes ikke | Trude Hellesø - 09.02.2023
Nasim Alimoradi (41) fra Iran er regimekritiker og konvertitt. I hjemlandet risikerer han forfølgelse og straff. Nasim har over 400 sider med dokumenter i saken sin, men norske myndigheter tror fortsatt ikke på ham.
Samtidig ser det ut til at det kommende stortingsvalget vil gi et politisk flertall for en strengere flyktning- og asylpolitikk.
Risikerer å bli straffet i Iran
Nasim bærer alltid på en svart tursekk, ett av hans varemerker. Som sofasurfer tar Nasim en dag om gangen. I koronatiden må han være ekstra forsiktig, men heldigvis har han gode venner som stiller opp for ham, ikke minst i menigheten han tilhører.
Nasim kommer opprinnelig fra Sarpol-e Zahab vest i Iran. Et land hvor menneskerettighetssituasjonen stadig forverres. Nasim flyktet fra Iran høsten 2007. I desember samme år søkte han beskyttelse i Norge. Som regimekritiker og konvertitt risikerer han å bli straffet av iranske myndigheter hvis han reiser tilbake.
Blir ikke trodd i Norge
Nasim har flere ganger fått avslag på sin asylsøknad. Nylig fikk han imidlertid en begrenset oppholdstillatelse, men den gir få rettigheter. Utlendingsnemnda (UNE) fester ikke lit til Nasims troverdighet og dermed heller ikke til ektheten i hans politiske og religiøse aktiviteter.
UNE skriver i sitt siste vedtak i Nasims sak at det ikke kan legges avgjørende vekt på attester fra personer i hans omgangskrets. Siden 2016 har Nasim hatt en rekke ulike roller og arbeidsoppgaver innenfor kristent menighetsarbeid i Norge. Han har også et nettverk og mange kontakter på sosiale medier som omfatter blant annet hjemmekirker i Iran og iranske menigheter i Tyrkia. Noe som skulle tilsi at han har en god religionsforståelse og godt begrunnet indre motivasjon for sin kristne tro.
Nasim forteller at han har flere bekjente fra Iran som ikke har blitt trodd i Norge på at de har konvertert, men som har fått opphold på samme grunnlag i land som Tyskland, England og Italia.
Flere partier bak uanstendig flyktning- og asylpolitikk
Nasim er en av mange asylsøkere som opplever å bli frarøvet de mest grunnleggende menneskerettigheter. Hvordan klarer mennesker å overleve under slike livsvilkår?
Nasim er en av mange asylsøkere som opplever å bli frarøvet de mest grunnleggende menneskerettigheter
For noen blir frivillig arbeid nøkkelen til et midlertidig bedre liv. Nasim har i mange år jobbet som frivillig i flere humanitære organisasjoner i Norge, han er styremedlem i Mennesker i Limbo og han uttaler seg ofte til media om «papirløses» situasjon.
Nasim er blitt en viktig stemme i kampen for et mer humant Norge, og en kontrast til flere politiske utspill den siste tiden. At FrP legger seg på en inhuman linje er kanskje ikke overraskende, men nå vil også Ap og Sp stramme inn og føre en intolerant og uanstendig flyktning- og asylpolitikk.
Ap, FrP, Sp og Høyre enige om inhuman flyktningpolitikk
Det er snart 14 år siden Nasim kom til Norge, et rikt land med stolte humanistiske tradisjoner. Den tradisjonen er i ferd med å slå sprekker, for nå handler det om å være strengest mulig i klassen. At Norge tar imot 50 flyktninger fra Moria-leiren i Hellas, og at i beste fall 50 lengeværende asylsøkere vil få amnesti etter å ha levd på «gata» i Norge i over 16 år, er bare smålig. Rett og slett.
Norske politikere ser nå til andre land i Europa, blant annet Danmark, som nylig vedtok å opprette mottakssentre for asylsøkere i utlandet. Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani foreslår også å sende asylsøkere til et såkalt trygt tredjeland mens de får behandlet sin asylsøknad, det samme vil både Sp og Høyre. Et av argumentene er å få slutt på de farefulle reisene over Middelhavet.
Frps Jon Helgheim sier til Vårt Land i juni at å sende flyktninger tilbake til tredjeland er løsningen for hele Europa. «Dermed vil vi sitte igjen med et mer håndterlig problem», sier han til avisa.
For Nasim er framtiden fortsatt høyst usikker, i tillegg må han leve med at han er et problem for det norske samfunnet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.