Foto: European Committee for Education
Under valgkampen fremmer politikere sine planer for å få ungdommer til å fullføre videregående skole, men få partiledere prater om hvordan frivilligheten bidrar til dette. Jeg er et levende bevis på hvordan frivilligheten hjalp meg gjennom tøffe år på skolen.
Foreldre som bryr seg
Foreldrene mine sin reise startet på flyet til Norge, men min reise startet på skolebenken. Med analfabetiske foreldre fra slummene i Irak har det vært en tøff klassereise for meg. Når jeg i dag bestiger gradene på Universitetet i Oslo, så vet jeg at mye skyldes en god nabo, som en gang i tiden hjalp meg med å lese og skrive – og på den måten vekket min interesse for å lære.
I dag er det litt flaut å se tilbake på det, men som barn husker jeg hvordan jeg ble misunnelig over jevnaldrende som var redde for å komme hjem til foreldrene sine etter å ha fått dårlige resultater på en prøve. Jeg var misunnelig over at de i det hele tatt har foreldre som bryr seg om skolegangen til barnet sitt.
Frivilligheten betyr mye
Allikevel tror jeg møtet mitt med de frivillige har formet meg, og gitt en positiv gjenklang i mitt voksne liv. Gjennom frivilligheten har jeg møtt mennesker som ønsker å hjelpe, og de gjør det med et bredt smil om munnen. Nå som valgkampen snart er over, vil jeg påpeke at vi har så mye å være stolte av, som blant annet de frivillige.
For vi er bare mennesker – deretter innvandrer, fattig, rik og alt annet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
