Foto: Islam Net
Juridisk fagmedarbeider i Islam Net
Kjære Abdullah Alsabeehg, jeg vil starte med å takke deg for ditt politiske engasjement. Jeg er oppriktig glad for at det er mange minoriteter som engasjerer seg politisk og gir stemme til sine miljøer i den politiske diskursen.
Kartlagt partier
I din tekst hos Klassekampen den 3. september belyser du et par punkter du mener er kritikkverdig ved MuslimerStemmer.no sin kartlegging av partienes posisjoner til saker relatert til norske muslimer. Jeg vil påpeke noen punkter du kan ha misforstått ved vår valgomat. Denne saken var også omtalt i Utrop den 27. august.
MuslimerStemmer er et initiativ av ti moskeer og foreninger, som tar sikte på å bevisstgjøre norske muslimer om politikk som rammer dem, og forebygge det vi opplever som islamofobiske lover som innskrenker muslimers rett til religiøs utfoldelse. I den forbindelse har vi kartlagt hvordan de ni partiene på Stortinget stiller seg i 45 ulike saker som dreier seg om muslimer i Norge. I arbeidet med dette prosjektet har vi hatt møter med mange muslimske trossamfunn fra ulike bakgrunner, og vi har opplevd bred støtte til prosjektet.
Fokus på frihet til å praktisere sin tro
Muslimskepsis og islamofobi er et økende samfunnsproblem, og statistikk fra 2016 utført av TNS Gallup viser at 36% av norske muslimer synes det har blitt vanskeligere å være muslim i Norge de siste årene. Det er ikke overraskende – en kan undres over om det er mulig å finne 45 forskjellige politiske debatter knyttet til noen annen religiøs minoritet.
Det er imidlertid ikke korrekt at de 45 sakene som vi har tatt opp er saker som er særegne for Islam Net. Vår kartlegging tar i betraktning alle politiske diskusjoner som har omhandlet landets muslimske minoritet. Noen av disse sakene har mindre betydning for den jevne muslim, og kan anses som symbolske – andre saker kan påvirke hverdagen til mange av oss. Det sakene har til felles er at de fleste fokuserer på friheten til å praktisere sin tro etter egen samvittighet.
Når partiene ikke tar avstand fra uttalelser fra egne rekker
Når det gjelder hvordan vi har gjennomført kartleggingen av partienes posisjoner, så har vi basert disse først og fremst på konkrete saker som har vært til behandling på Stortinget. Da har vi tatt i betraktning hvilke representantforslag partiene har fremmet, hvilke de har votert for og imot, og hvilke de har uttalt støtte for eller kritikk mot på Stortinget. Mye av denne informasjonen ligger offentlig tilgjengelig, og kan anses som offisiell politikk. I de saker hvor vi ikke har funnet slike offisielle standpunkter – som for eksempel saken om jobbnekt til muslimer som ikke håndhilser – så har vi basert de ulike partienes posisjoner på uttalelser i mediene fra politikerne. Slike uttalelser valgte vi å inkludere, fordi politikerne er representanter for sine partier, selv i tilfeller hvor partiene ikke offisielt går ut for å støtte representantens uttalelse.
Bakgrunnen for dette er at enhver medieuttalelse fra en politiker som fremmer muslimskepsis eller tar til orde for å begrense muslimers frihet til å utøve tro, er med på å nå ut til velgerne med et budskap og påvirke samfunnet. Dersom et parti er uenig med en uttalelse fremmet fra deres politiker, så må de klargjøre det.
Når partiene hverken offisielt tar avstand fra uttalelsene, og heller ingen andre politikere fra partiet konfronterer uttalelsen, er det ikke feil å tillegge den uttalelsen til partiet. Når partiet faktisk tar avstand fra uttalelsene til representanten deres, eller tilfeller hvor det er intern uenighet eller motstridende uttalelser fra partiet, har dette vært tatt høyde for på nettsiden.
Vi justerer gjerne dersom vi har gjort feil
Eksempelvis har Hadia Tajik uttrykt at hun personlig, ikke partiet, ønsker å forby hijab på barneskolen, og Ap har stemt imot Frp sine forslag om å forby hijab på grunnskolen. Vi har da vektlagt hva partiet faktisk stemte, ikke uttalelsen til Tajik.
Det er viktig å se på partiets helhetlige politikk, og for oss vil politikken som har å gjøre med religionsfriheten vektlegges
Hva gjelder din referanse til Gilanis sitat under punkt 28 på muslimerstemmer.no, så var det en liten glipp som ble rettet opp med en gang det ble påpekt, men det endrer likevel ikke partiets ståsted i den saken. Det som faktisk ga partiet minuspoeng var ikke feilplasseringen av Gilanis sitat, men heller det som er sitert på siden vår:
Stortingsrepresentant og Ap-politiker Lene Vågslid uttrykte i Debatten hos NRK 26. nov 2019 at det var et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet da Politiet hadde gitt en instruks om å hindre brenning av Koranen. Hun sa: «… det å si til et politidistrikt at de skal avverge skjending av koranen, at dette ikke er brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet, det er oppsiktsvekkende mener jeg.»
Dersom vi har gjort en feil i denne saken, og Ap ikke støtter islamofobe hatgrupper som SIANs rett til å skjende Koranen, så er det fantastisk – og vi vil gjerne oppdatere siden for å reflektere dette. Bare send oss referanse til partiets uttalelser i denne saken som avkrefter Vågslids uttalelser hos NRK. Dersom dere nå endrer standpunkt, er det også flott. Da kan vi legge inn et nytt sitat fra dere hvis dere vil si at dere ikke støtter retten til å skjende Koranen og mener at straffelovens paragraf 135 skal kunne anvendes til å hindre dette.
Muslimers trosfrihet under press
Hva gjelder Palestina-saken er vi enige om at Krf sitt ståsted ikke er bra nok. Men vi mener at muslimer ikke bør vurdere et parti ut fra én enkeltsak. Det er viktig å se på partiets helhetlige politikk, og for oss vil politikken som har å gjøre med religionsfriheten vektlegges.
På den ene siden har vi Palestina-saken, som for mange muslimer er en hjertesak. Partier som eksempelvis Rødt og SV er gode valg om vi ser på denne saken separat.
På den andre siden har vi en rekke saker som f.eks. retten til å omskjære våre guttebarn, behovet for muslimske privatskoler, og retten til at våre moskeer kan drive undervisning uten at staten skal legge føringer for hvordan dette organiseres.
Hva er så viktigst? At ungdommer har mulighet til å be på skolen? Retten til å bruke hijab på skole og arbeidsplass? At moskeene får drive koranskoler og undervisning på egne premisser? Eller veier Palestina-saken tyngre enn alle andre saker? Dette er noe den enkelte muslim må vurdere selv når de gir sin stemme.
Det er mange saker å se på og det kan være vanskelig å sette én konkret sak opp mot en annen. Men når man ser på helheten og det store bildet, utgjør summen av sakene som er gått gjennom på MuslimerStemmer, at muslimers trosfrihet er under stort press.
Vi mener dermed – i samråd med islamske lærde – at partiet som helhetlig best beskytter muslimers trosfrihet er det partiet vi bør stemme på, selv om partiet ikke har en optimal tilnærming til Palestina-saken.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
