Foto: Gallup
Ubah Abdullah Aden og Trine Lise Sundnes
Universielle velferdsgoder som gratis skole, barnetrygd, barnehage og god helsetilgang er det som historisk har gjort det mulig at kvinnen har hatt tilgang til arbeid, utdanning og egen inntekt på lik linje med menn.
Økonomisk selvstendighet
Det er kvinners høye deltakelse i arbeidslivet som gjør Norge til et rikt land, ikke oljeinntektene. Det er også kvinners yrkesdeltakelse som gjør de sosiale forskjellene i Norge mindre. Den familiepolitiske likestillingssatsingen har ikke kommet av seg selv. For å få et likestilt samfunn kreves det at vi må jobbe systematisk med likestilling på alle samfunnsområder.
En av de viktigste prinsippene i norsk likestillingskamp handler om økonomisk selvstendighet. Befrielsen som ligger i økonomisk uavhengighet, handler ikke bare å være skattebetaler. Det kan handle om muligheten for språktrening, mulighet for nettverksdanning og vennskap, samt muligheten for å bli bevisstgjort egne holdninger og utarbeide nye holdninger og verdier i et større fellesskap.
Arbeid til alle
Vi alle er bærere av ulike holdninger på godt og vondt. Mange av innvandrere kommer fra en annen samfunnslivstil med hierarkiske maktposisjoner og en annen autoritetsstruktur og tillit. I noen kulturer er den kollektivistiske normen at mannen er familiens hovedforsørger og kona er familiens innenriksminister. I andre kulturer utsettes kvinner for systematisk diskriminering og undertrykkelse bare fordi hun er kvinne.
I Norge har vi blitt et mangfoldssamfunn fordi alle disse ulike kulturene møtes på en og samme arbeidsplass. Samhandlingen og interaksjonen med hverandre resulterer i at enkelte holdninger blir utfordret og fører til endring. Arbeiderpartiet går til valg på «arbeid til alle» som en av tre hovedsatsingsområder. Når flere er i arbeid styrker det velferdsstaten vår økonomisk. Dermed kan vi trygge og forbedre våre universelle velferdsgoder. Varig tilknytning til arbeidslivet kan også skape mer inkluderende, tolerante og tillitsfulle samfunn.
Overkvalifiserte
Makro- og mikrofordelene ved varig tilknytning i arbeidslivet er ubestridte. Likevel viser flere rapporter at innvandrerbefolkningen har lavere sysselsettingsprosent enn majoritetsbefolkningen. Folk med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i yrker med mye deltid og særlig innvandrerkvinner er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikken.
Innvandrerbefolkning som har høyere utdannelse flytter også oftere ut av landet for å få arbeid som står til kvalifikasjonene enn andre.
Andre rapporter viser også at folk med innvandrerbakgrunn møter diskriminering i arbeidslivet. Innvandrerbefolkning som har høyere utdannelse flytter også oftere ut av landet for å få arbeid som står til kvalifikasjonene enn andre. Dette underbygges også av tall som viser at innvandrerbefolkningen i større grad enn majoriteten er overkvalifisert for jobbene de har fått. Denne utviklingen må snus.
Retten til arbeid er grunnleggende
NAVs praksisplass er et viktig tiltak for å lykkes i å få til en god match mellom arbeidssøkere og virksomheter når søking i egen regi ikke lykkes. Samtidig får vi stadig tilbakemelding fra ulike miljøer om at praksisplassene ikke fører til faste ansettelser slik intensjonen er og at det forekommer sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår. Hvordan forebygger vi at dette skjer? Er det NAV, Arbeidstilsynet eller fagforeningenes rolle å sørge for at arbeidsgivere ikke utnytter systemet?
Arbeiderpartiet er optimistisk og fremtidsorientert. Trygve Bratteli sa engang at det som kjennetegner Arbeiderpartiet er at vi forstår tiden vi lever i og vil gi svar folk har tro på. For oss handler det om å finne løsninger på de utfordringene vi står overfor og løsninger for at folk blir værende i virksomhetene etter at praksisperioden er utløpt.
For Arbeiderpartiet er retten til arbeid et grunnleggende element for et godt samfunn, Arbeiderpartiets slagord for årets stortingsvalg er perfekt treffende i en tid med høy ledighet og økte klasseforskjeller etter åtte år med høyrestyre; Nå er det vanlige folks tur!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
