Det gjør vondt å lese Tesfaye Korfil og Lemma Desta sitt Utrop-innlegg Norge svikter Abiy Ahmed og Etiopia av Norge fra den 17. september – en unnskyldning for veldokumenterte krigsforbrytelser, herunder massemord, voldtekter og bruk av sult som krigsvåpen. Forbrytelsene er begått i Tigray, og foregår fortsatt i regi av eritreiske, amhara og etiopiske tropper.
Kan ikke lyve for en hel verden
Tror Korfil og Desta at Norge ikke har hørt fredsprisvinnerens villedende taler, så som at: 1. det som skjer i Tigray er en rettshåndhevelsesoperasjon (ikke en borgerkrig) som snart vil avslutte, 2. det er uhindret tilgang til hjelpearbeidere over hele Tigray, unntatt når det er «trefninger», 3. eritreiske tropper vil trekke seg ut av Tigray «snart», og 4. det er ingen hungersnød i Tigray?
Forfatterne har både erfaring og utdannelse, men jeg stiller spørsmål graden av sannhet i det de skriver – for å si det mildt.
Forfatterne er også kjente lobbyister og talsmenn for Abiy Ahmed i Norge, dette gjennom en forening nydannet for å støtte ham diplomatisk. Det er lov i Norge.
Det er imidlertid grenser for hva man bør stille seg bak. En støttespiller som bestrider uomtvistelige bevis på at etnisk rensing, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten faktisk er begått i Tigray, mister all respekt. For øvrig vet jeg at forfatterne kjenner Tigray-området veldig godt og er veldig klar over hva som foregår der.
Jeg er overrasket over at særlig Lemma, rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, fortsatt synes det er bra for Etiopia å forsøke å vaske vekk grusomheter som hele verden vet har funnet sted.
Tigray tidligere forsøkt erobret
For innbyggerne i Tigray har det siste året uten tvil vært det verste i deres historie.
Tigray har alltid vært det første inngangspunktet for de som ønsket å underkaste Etiopia, alt fra tyrkerne til egypterne og italienerne. Tro mot okkupasjonen, kjempet og beseiret folket i Tigray, sammen med andre etiopiere, dem alle sammen. Det siste var i slaget ved Adwa, hvor italienerne befant seg. Også de ble bekjempet.
For innbyggerne i Tigray har det siste året uten tvil vært det verste i deres historie
I tillegg til utenlandsk aggresjon, har Tigray også blitt angrepet internt av styrker som aldri ville tillate Tigrays autonomi. Et eksempel på dette er Woyane-opprøret, der keiser Haile Sellasie søkte støtte fra det britiske Royal Air Force for å legge ned motstanden. Videre er det vanskelig å glemme hvordan Mengistu-regimet behandlet Tigray. Titusener døde da for sin verdighet og retten til selvbestemmelse.
Avskåret fra omverdenen
Spol frem til der vi er nå. Det vi har vært vitne til, og fortsetter å være vitne til, er – jeg vil påstå – det verste Tigray noensinne har opplevd. En landsmann og Nobels fredsprisvinner inviterer en fremmed makt til å slippe løs forbrytere på uskyldige mennesker, alt fra massakrer til voldtekter i industriell skala, avlinger ble brent, husdyr ble slaktet og sykehus og klinikker ble plyndret. Til og med skoler ble ikke spart, og viktigst av alt, en politikk for å bruke sult som et krigsvåpen ble vedtatt.
Som vi vet, har Tigray praktisk talt fått forbud mot humanitære arbeidere. I tillegg er Tigray blitt avskåret fra verden ved at de ikke kan bruke verken telefon eller internett. Jeg lurer alltid på om det er noen nasjon i verden i dag hvor det ikke er telefon eller internettjenester. Sist gang jeg sjekket, er det Internett-tilgang selv i Nord-Korea!
Videre har strømledninger blitt kuttet og banker blitt stengt. Jeg må også legge til den forferdelige måten mennesker av Tigray-avstamning blir behandlet på i det vestlige Tigray, som fremdeles er under okkupasjon. Å være fra Tigray har effektivt blitt kriminalisert i dagens Etiopia, takket være Abiy-regjeringen og hans støttebase, det vil si Amhara-regionen.
Med historien på sin side
Tro mot sin historie, bygger folket i Tigray igjen en sterk motstand mot de urettferdige og kriminelle regimene i Addis Abeba og Asmara. Vi vet hvordan motstanden utvikler seg, og det er ikke nødvendig å prøve å tilbakevise hva Lemma Desta skriver – fakta på bakken taler for seg selv. Jeg skulle ønske det internasjonale samfunnet ville gjøre sitt, men det ser ikke ut til å være tilfellet så langt. Det internasjonale samfunnet ser ut til å være uvillig eller ute av stand til å gjøre noe for å stoppe denne skrekkfilmen.
Alt jeg kan si er at det ikke er noen tvil om at Tigray vil seire, om enn mot alle odds, fordi historien og rettferdigheten er på deres side.
Lemma Desta og Tesfaye Korfil: Dere burde vite bedre.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.