Foto: SV
Mandag den 13. september var dagen for en ny regjering etter åtte år med Høyre, og tidvis Fremskrittspartiet, i spissen. Vi har aldri sett en regjering med større mangfold av etnisiteter, forskjellige kulturelle og religiøse bakgrunner enn den vi får nå, og i tillegg får vi flere kvinner enn tidligere. Det som helt klart er det største tegnet på at vi beveger oss mot et mer åpent og mangfoldig samfunn er at dette er første gang en muslimsk kvinne med hijab blir stortingsrepresentant.
Et Storting som representerer hele Norge
Marian Hussein (SV) kom til Norge fra Somalia som 10-åring, og har i år blitt representant på Stortinget. Dette baner vei for andre med hennes bakgrunn og religiøse utgangspunkt å gå i samme retning. De som har tvilt på dette før har fått en oppvekker gjennom hennes inntog på Stortinget og har nå fått bevist at det er fullt mulig.
Jeg personlig mener at dette ikke burde ha vært en overraskelse i det hele tatt, ettersom Norge i utgangspunktet er et veldig åpent og fritt samfunn sammenlignet med mange andre land i verden, men jeg mener også at det er veldig viktig å påpeke at vi faktisk trenger et Storting som representerer samfunnet som helhet, slik at det ikke blir et snevert knippe mennesker som skal jobbe for det store mangfoldet som Norge faktisk har fått de siste 30 årene.
Marian Hussein har en viktig kompetanse
Noen vil kanskje trekke frem andre politikere med muslimsk bakgrunn og si at det ikke er noe nytt med muslimske politikere på Stortinget. Forskjellen er at Marian bærer et uttrykk for hennes tro. Hijaben sender et signal om at islam har en aktet plass i hennes liv. I Marian har vi en politiker som viser integritet og kjærlighet for sin religion, samtidig som hun viser at dette ikke hindrer henne i å være med på å påvirke samfunnet gjennom politikken. Dette er viktig for minoritetsjenter som bærer dette plagget og hetses for deres valg. Det er viktig for unge jenter som tilbys en tusenlapp fra høytstående stortingspolitikere for å kle av seg. Politikere som vil betale hijabkledde mindreårige for å «se det vakre håret deres.»
I Marian har vi en politiker som viser integritet og kjærlighet for sin religion, samtidig som hun viser at dette ikke hindrer henne i å være med på å påvirke samfunnet gjennom politikken.
Hennes bakgrunn som flyktning har også naturligvis styrket hennes interesse for urettferdig behandling i saker som angår mennesker med flyktningstatus. Det er bare sunt å få flere inn i politikken som vet hvordan disse sakene går utover menneskeverdet til flyktninger som for eksempel Mustafa Hasan. Det er slike som henne som ser mennesket i den store helheten i disse sakene og ikke bare dokumentene og papirene. De som har vært flyktning selv vet godt hvor urettferdig systemet av og til kan være – og systemet må da endres for å bli mer tilpasset slike situasjoner som Mustafa Hasan havnet i.
Den gode dynmikken
I tillegg gjør hennes bakgrunn som muslim henne i stand til å forstå den muslimske delen av befolkningen bedre, og til å støtte opp om de sakene som angår denne minoritetsgruppen. Hun har sagt det samme som det jeg skrev i en kronikk angående hykleriet i å opprette en handlingsplan mot diskriminering av muslimer og samtidig gi statsstøtte til Human Rights Service. Og hun sier selv at hun før angrepet på al-Noor moskeen i Bærum ble hetset av HRS og resett.no, som igjen gir henne en dyptgående erfaring med hvordan det er å bli misforstått og mistolket på det groveste.
Nå igjen har HRS med Hege Storhaug skrevet om Marian, som følge av hennes innpass på Stortinget. Til pass for HRS så skapte dette enda en grunn til at de ikke fortjener å ha noen som helst plass på listen over organisasjoner som er verdig statsstøtte, noe de nylig har mistet.
Jeg ser det som en positiv fremgang for landet, at politikerne i større grad blir representert i form av mennesker fra forskjellige bakgrunner med forskjellige erfaringer. Det er nemlig akkurat slik politikken fungerer, man må noen ganger akseptere at landet blir representert av folk man er totalt uenig med og noen ganger glede seg over at landet blir representert av folk man er enig med. Det er denne dynamikken som trekker samfunnet i en retning der de forskjellige meningene kan møtes på midten.
Det er derfor jeg mener at å ha flere representanter som Marian Hussein på Stortinget sannsynligvis vil minske forskjeller i samfunnet og forhåpentligvis minske mistenkeliggjøring, og øke forståelsen for religiøse gruppers ønske om å leve ut sin religion og få lov til å være dem de er – og på den måten representere alle norske borgere.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
