Foto: http://itooamharvard.tumblr.com/
- Neger-debatt og rasismehysteri - 07.10.2014
I forbindelse med at betegnelsen «negerkongen» nå fjernes fra Astrid Lindgrens bøker om Pippi, reaktualiseres debatten rundt hvilke ord som innebærer rasisme. Ordet «Neger» har dog vært i bruk i vanlig norsk dagligtale i flere generasjoner og var en vanlig betegnelse uten negative konnotasjoner på «svart mann» i gamle dager både i Norge og Sverige. Nettopp derav Lindgrens bruk av ordet, noe hun også bekrefter selv.
Til dags dato betegner mange gamle nordmenn en eksotisk mørk mann som «neger», eksempelvis på sykehjemmet: «det kom en neger som skulle stelle meg i dag». Sukkerkulør het «Negro» til ganske nylig. Hillbillies har en egen sang om «Det sto en neger på Ål stasjon», som handler om det store sjokket i Ål da den første mørke mannen kom til stedet.
Til NRK Ukeslutt påpekte jeg at å vri dette til noe negativt og å mistenkeliggjøre eksempelvis en av vår tids mest folkekjære forfattere, Astrid Lindgren, er både upassende, uklokt og direkte frekt. Det kompliserer heller enn løser komplekser knyttet til hudfarge når afrikanere, mørkhudede aktivister og deres venner i indignasjon over påstått rasisme opp igjennom århundrene aktivt bruker beskyldninger mot enkeltpersoner som en metode for å bevise hvor «underkastet den mørke mann har vært i historien». Alle vet jo at betegnelsen «neger» av ulike årsaker ikke brukes blant hvite mennesker i dag, da man har fått med seg at mørkhudede mennesker oppfatter dette som nedsettende. I dette tilfellet handler debatten derimot om den historiske bruken av ordet.
Det er sannelig ikke lett å være hvit heller, i dagens rasisme-hysteriske samfunn. Eksempelvis, i den afro-amerikanske kulturen er ordet «nigger» heftig brukt, nærmest som betegnelse på «en trendy svart bror». Det brukes mellom mørke rappere og i ulike subkulturer dominert av mørkhudede mennesker. Skulle en «hvit» person, (med mindre han heter Eminem) derimot betegne en svart mann som «nigger», blir det plutselig regnet som et skjellsord, det blir stor oppstandelse og rasismeanklagene hagler fra alle kanter.
I Brasil er ordet «negro» ensbetydende med «mørkhudet» og har ikke negative konnotasjoner. Der er «svart mann» et verre ord å bruke. Her hjemme får vi beskjed om også å unngå «svart mann», skjønt det er jo det personen er. Vi får beskjed om å si «afrikaner», men også det er problematisk både fordi det i Afrika er både hvite, svarte, indiere, kinesere med afrikanske statsborgerskap, samt at personen kan være en afro-amerikaner, altså en mørk mann fra USA.
Nordmenn står i fare for å bli helt nervevrak av alle disse reglene for hva man får lov til å kalle en svart mann. Samme hva man sier, blir det jo galt. Det amerikanske TV showet Family Guy har harselert mye med dette. Det er nesten så man føler at komplekset ligger hos den mørke personen i og med at det reageres på omtrent alt mulig. Det kan være på tide at mørkhudede mennesker slapper av rundt krigsretorikken rundt ordet «neger» og heller får et godt nok selvbilde til at man kan le litt av det hele.
Det er jo nå flere hundre år siden slavetiden i USA og over 60 å siden afrikanske stater ble selvstendige fra kolonimaktene. Ved ett eller annet tidspunkt må man velge å legge dette bak seg. Det er i tillegg temmelig ironisk at afrikanske borgere aldri har hatt det så forferdelig som etter at de fikk korrupte, svarte ledere fra egne kulturer til statsoverhoder, tidvis kan argumentet fremmes at den hvite mann faktisk bidro meget positivt på en rekke felt under kolonitiden i Afrika. I landet der jeg er født, Kongo, er det omtrent ikke blitt bygget veier, jernbaner, sykehus, flyplasser eller universiteter siden belgierne forlot landet i 1960.
Med andre ord, det er mer enn nok å ta tak i for en rekke afrikanere når man først har valgt å forlate Afrika og komme til Europa som er langt viktigere enn å nitidig sårhudet fremme disse uendelige rekkene med rasisme-anklager overfor så mange, nå sist gamle kvinner som Astrid Lindgren.
For bruken av ordet «neger» har i norsk dagligtale ikke vært ensbetydende med en nedsettende bemerkning, men heller betegnet selve hudfargen. Og i alle raser finnes skjellsord, moro-ord og ulike betegnelser på nyanser av hudfarge. Afrikanere har i sine egne språk en hel rekke ord som betegner lysere eller mørkere hud samt konnotasjoner til hvorvidt dette regnes som bra eller dårlig. Når man blant afrikanere og afro-amerikanere selv kommenterer hudfargenyanser, må man da akseptere at andre kulturer også har sine ord.
Nyankomne afrikanere som har kommet i løpet av de siste tredve årene til land som Norge vet jo godt at man befinner seg i det som tradisjonelt har vært «den hvite manns land» og bør ikke få sjokk av at norsk kultur har særegne ord som betegner mørk hudfarge når man tross alt har så mange ord i sine egne språk som gjør akkurat det samme. Det gjelder selvsagt både negativt og positivt ladede ord. Rekken av skjellsord om hvit hudfarge er også betydelig i afrikanske språk, noe hvite mennesker i generasjoner har vært klar over uten at man forurettet drar til Afrika for å reise rettssaker for å forby bruken av disse.
Ved et eller annet tidspunkt må vi makte å bli såpass avslappet i forhold til hudfarge at vi faktisk godtar både vår egen farge og andres historiske betegnelser på denne.
Les også: (VG) Huck Finns slave
