Foto: The Left Communist
Etter å ha lest Sadug Alfelis Utrop-innlegg «Skremmende når innvandrere stemmer Rødt» fra 9. november, og svaret to dager senere av Rødts Edvin Kerikorian «Det er ingenting skummelt med at innvandrere stemmer på Rødt», har jeg en del spørsmål Rødt/Kerikorian gjerne kan svare på og belyse. Spørsmål angående Rødt som sikkert flere enn meg gjerne skulle hatt klarhet i.
For å gjøre det enklest mulig vil jeg ta opp spørsmål kronologisk, synkronisert med Kerikorian sitt meningsinnlegg.
1)
«I de siste årene med Rødt sin sterke vekst i arbeiderklassen…»
– Sterke vekst i arbeiderklassen? Har Rødt hatt sterk vekst i arbeiderklassen? Jeg sier ikke at det er usant, selv om jeg tviler. Men det er Kerikorian som fremsetter påstanden og derfor hviler det på han å underbygge den. Men med tanke på at toppen i Rødt består av akademikere som aldri har måttet livnære seg på ærlig arbeid har jeg vanskelig for å se tiltrekningskraften for arbeidere.
2)
«Vår sosialisme referer til den demokratiske bevegelsen ført av Karl Marx og Friedrich Engels. Samtidig henter vi stor inspirasjon fra den revolusjonære arbeiderbevegelsen i Norge som ga oss retten til å streike, allmenn stemmerett og åtte timers arbeidsdag. Vi i Rødt har lyst til å videreføre denne tradisjonen og bære den videre. »
Hvilken demokratisk bevegelse ble ført av Marx og Engels? Det står ingenting om dette i Store norske leksikon (SNL). Hvor har sosialisme noen gang blitt praktisert demokratisk?
Hvilken revolusjonær arbeiderbevegelse i Norge er det Rødt/Kerikorian snakker om? Jeg kan igjen bare henvise til SNL om hva som for normale mennesker menes med revolusjon. Da det er veldig uklart hva Rødt henviser til gjenstår det åpenbare spørsmålet hva Rødt vil videreføre? Det kan jo tenkes at Rødt lever i sin egen lille fantasiboble og ønsker å fortsette å leve i sin fantasiverden langt borte fra norske arbeidere sin reelle hverdag.
3)
Palestina-politikk kommer fram som tema. Hva er det Rødt kort og konkret, realistisk ønsker skal skje i Palestina og i norsk politikk på det betente området?
Rødt vil åpne for flere asylanter til Norge. Det vil presse lønninger enda mer ned for de lavlønte.
4)
«Vi ønsker en kvitteringsordning som vil bidra til å hindre den systematiske rasismen, en mer solidarisk asyl- og flyktningpolitikk og en arbeidslivspolitikk som setter arbeiderklassen i sentrum.»
Her kommer det fram påstand om systematisk rasisme. Det må forstås som statlig sanksjonert forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet. Kan Rødt vise til noen dokumentasjon på dette? Og hva menes med mer solidarisk asyl- og flyktningpolitikk? Solidarisk for hvem? Setter Rødt arbeiderklassen i sentrum? Rødt vil åpne for flere asylanter til Norge. Det vil presse lønninger enda mer ned for de lavlønte. Samt øke mengden sosiale utgifter som gjør at arbeidere får enda mindre igjen av lønnen sin på grunn av økte skatter. Dette er et realpolitisk faktum og jeg klarer ikke å se at dette gagner arbeiderklassen.
5)
«Det er ikke ren uvitenhet eller misunnelse som engasjerer oss til kamp for det klasseløse samfunnet, hvor man yter etter evne og får etter behov, det vi da kaller for kommunismen.»
Dere vil altså ha et klasseløst samfunn. Men i forrige avsnitt ble det sagt at Rødt setter arbeiderklassen i sentrum? Kan dere snart bestemme dere? Og dere vil ha et kommunistisk samfunn! Hvor mange av de som stemte på dere var klar over dette? I deres kommunistiske utopi, hvem skal styre og er det frie valg om hvem som skal styre? Vil det være en grunnlov og maktfordelingsprinsipp? Dette ser jeg som åpenbare spørsmål dere må avklare for velgerne på forhånd om dere skal framstå ærlige og seriøse.
6)
«..Et samfunn hvor barn og ungdom ikke må grue seg til klimakrisen..»
Hvilken klimakrise? Er den nå eller kommer den snart? Hvis den ikke er reell, er ikke da Rødt medansvarlig for barn og ungdommers angst med påfølgende psykiske problemer som vi lett kunne vært foruten hvis vi forholdt oss til tradisjonelle vitenskapelige prinsipper?
7)
«Et samfunn hvor ikke storkapitalen tvinger vanlige norske husholdninger til å betale mer i strøm, mens direktørene flotter seg med bonus etter bonus.»
Nå er det slik at ca. 90 prosent av all kraftproduksjon i Norge er eiet av det offentlige, eller som dere i Rødt feilaktig sier, folket. Det vil si 90 prosent slik som Rødt selv jobber for at eierforholdet skal være. Det er da beviselig ikke storkapitalen som da styrer strømprisen i Norge, men bare politikken ført tilsynelatende i tråd med Rødt sin politikk.
8)
«Hvor mye mer elendighet under kapitalismen kreves det for å forstå at vi trenger et nytt system?»
Her ser det ut som at Rødt tror at kapitalisme er en ideologi som et alternativ til for eksempel deres vage og udefinerte kommunisme. Her kunne man også vise til SNL for hva kapitalisme er definert som. Nå er det ikke et nytt fenomen at venstreekstremister som Rødt beviselig består av, prøver å omdefinere ord og uttrykk for å skape en ny realitet eller forandre historien. Jeg kjenner bare til tre alternative system til kapitalisme. Jeg tror ikke noen arbeidere vil gå fra kapitalisme til noen av disse, selv om Rødt Gjerne vil. De alternative systemene er:
– Planøkonomi ala Sovjetunionen
– Føydalisme
– Barter/Byttehandel
Hva slags system er det egentlig Rødt vil ha? Har de egentlig tenkt gjennom dette?
Da er det bare å se fram til om Kerikorian evner å redegjøre for seg.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
