Norge er blitt et mangfoldig land. Det gjenspeiles blant annet i antallet høytider som feires gjennom kalenderåret. De tradisjonelle protestantiske høytidene har fått selskap av andre kristne høytider, så vel som muslimske, buddhistiske, sikhistiske, hinduiske, og mange flere.
Ekstra hyggelig med uventet hilsen
Det er ikke lett å holde oversikt over hvem som feirer hva, langt mindre hvordan de gjør det. Hvordan ønsker man en jøde god hanukka? Hva er riktig måte å gratulere en muslim med avslutningen på fasten?
Til deg som er usikker og nøler med høytidshilsnene vil jeg si: Det er viktigere at du faktisk hilser enn at du gjør det helt riktig.
De aller fleste nordmenn tilhører et tros- eller livssynssamfunn. For mange er tros- eller livssynstradisjonen de tilhører en viktig del av deres identitet. Det er hyggelig å få en anerkjennelse av denne siden av seg selv fra naboer, venner eller kollegaer gjennom en høytidshilsen.
Det gjelder enten man tilhører et minoritetssamfunn, eller om man er medlem av majoritetstrossamfunnet, Den norske kirke. For mange minoritetsnordmenn er det ingen selvfølge å få hilsener på sine egne høytider, og derfor er det kanskje litt ekstra hyggelig når de faktisk kommer.
Bidra til å fjerne frykten
Hva med nordmenn som tilhører majoritetstrossamfunnet da? Det samme gjelder dem. Alle setter pris på en høytidshilsen, og kanskje betyr den litt ekstra når den kommer fra en minoritetsnordmann?
Det er viktigere at du faktisk hilser enn at du gjør det helt riktig.
En slik hilsen kan ha en aldri så liten bonuseffekt. Det kan virke som det finnes en forestilling om at et større mangfold truer de tradisjonene man selv har vokst opp med og er så glad i. Det stemmer ikke. Det er ikke slik at eksempelvis hinduer eller bahaier ønsker å skyve bort kristne høytider. Sier man god påske eller god jul, kan man gi et aldri så bidrag til å fjerne denne frykten.
«Ingen biter hodet av meg om jeg sier det galt»
Julen er en kristen høytid, men det er ikke bare kristne som feirer jul. Humanetikere feirer jul, det gjør også mange muslimer, buddhister og andre, selv om de ikke oppgir Jesu fødsel som bakgrunn for feiringen. Slik er det også med flere andre høytider, og de feires på mange ulike vis, også innenfor hver tradisjon.
Selv er jeg katolikk. Det innebærer at jeg riktignok tilhører en minoritet, men slipper å tenke så altfor mye på majoritetshøytidene ettersom de langt på vei er de samme i min tradisjon. I stedet forsøker jeg å hilse mine venner, kolleger og bekjente fra ulike minoritetssamfunn på deres respektive høytider.
På min egen arbeidsplass, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, har vi i øyeblikket ni ansatte med ni forskjellige livssyn. Det er med andre ord litt å holde styr på, men det er ingen grunn til engstelse. Husker jeg ikke hvordan en hilsen skal lyde, sier jeg eksempelvis «god diwali», eller «ha en fin vesak». Ingen biter hodet av meg om jeg sier det galt.
Humor er lov
Så langt har jeg aldri angret på å frembringe en høytidshilsen. Når det er sagt, er det enkelte merkedager jeg er litt mindre begeistret for enn andre. På reformasjonsdagen markerer de protestantiske kirkene bruddet med Den katolske kirke. Selv om jeg har to protestantiske kollegaer, fra to ulike protestantiske konfesjoner, «glemte» jeg å gratulere dem på denne dagen. Litt spøkefullt valgte jeg å forklare dette med at det bare er et halvt årtusen siden «skilsmissen» fant sted, så det er fremdeles litt nært og sårt.
TIPS: Ønsker du å gratulere noen på deres høytider kan du få en oversikt over årets feiringer gjennom STLs høytidskalender. Den finner du på Trooglivssyn.no.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.