Foto: Jon-Petter Thorsen-Aptum
For mange barn er slutten av året starten på en annerledes hverdag. De fleste familier i vårt langstrakte land samles i julehøytiden med gavesekker proppfull av glede, iver og forventinger. Familier som har brukt de siste ukene på å pynte og skape et hjem med en aroma av bakst og klementiner. En spilleliste fra Spotify som konstanterer Julen er her og som på organisk vis smelter sammen med lyden av knitring i peisen.
Overalt finnes det råd på hvordan håndtere nissefrykt, ukomfortable juleselskaper med svigers eller hvordan man skal klare å hygge seg med den slektningen.
Men det er ikke alle familier som går inn i denne høytiden med like stor iver. For noen kan høytiden som feires med overflod være den vanskeligste tiden i året. For noen barn assosierer julestemning med lidelse, sorg og smerte.
Din rolle kan være avgjørende
Mange barn vil gå inn i en høytid med en omsorgsperson mindre i livet, eller en omsorgsperson som brått har blitt, eller allerede er alvorlig syk. En livløs leke som, en gang, for ikke så lenge siden tilhørte et søsken; eller et søsken som over kort eller lengre tid endelig har kommet hjem fra sykehus, men som aldri vil bli det samme store- eller lillesøsken igjen.
Vi vil med dette inspirere deg til å være tilstede for et barn som i disse dager går inn i en vanskelig, kanskje den aller vanskeligste høytiden i sitt liv. Forskning viser at hvis barnet får tilstrekkelig støtte fra en, eller flere voksne i denne perioden, så kan din handling spille en avgjørende rolle for dette barnet.
Hvem er barn som pårørende?
Barn som pårørende-begrepet brukes om barn under 18 år som har en forelder eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade og omtales som etterlatte når en foreldre eller søsken dør. Også foreldre eller søsken med utviklingsnedsettelse eller fysisk funksjonsnedsettelse omfattes av dette begrepet.
Foreldrerollen kan innehas av barnets biologiske foreldre, fosterforeldre, bonusforeldre eller andre omsorgspersoner. Både biologiske barn, adoptivbarn, bonusbarn og fosterbarn inkluderes i begrepet. Søsken favner også bredt, og omfatter både biologiske søsken og andre barn. En stor andel barn og unge opplever å være pårørende i oppveksten sin.
Inkluder barnet
Voksne har en historisk tendens til å ville skåne barn for alvorlige og kritiske situasjoner i familien. De har ofte tenkt at barn har det fint så lenge de har tak over hodet og mat på bordet. Barns opplevelser har notorisk gått under radaren. Heldigvis tenker vi ikke slik lengre. I dag ser og spør vi hva barna har vært vitne til, hvordan de opplever dette, og ikke minst så etterspør vi barnets individuelle behov.
Få barn ønsker at sorgen skal være noe som ikke prates om eller som blir hysjet bort og tabubelagt. Svært få barn vil at sannheten skal gjemmes bort, eller at de voksne rundt skjuler alvoret i en situasjon. Det er da viktig at den ansvarlige voksne sørger for å gi rom til å prate åpent og inkluderer barnet i samtaler. Noen barn vil ikke ha noe å si eller spørre om, men det å bli informert om hva som skjer vil utvilsomt gi barnet trygghet.
Barn, helt fra småbarnsalderen, er sensitive til de voksne rundt dem, de observerer og tolker humør, atferd og reaksjoner. I tillegg er det vanlig at barn lytter, ofte er dette skjult lytting, til voksne som prater. På denne måten tar barnet til seg fragmentert informasjon om hvorfor stemmingen er slik den er. Foreldre og andre omsorgspersoner bør forsøke å sette ord på hva som skjer og sine egne følelser i stedet for å fokusere på å skjule sine reaksjoner. Den beste støtten er tross alt den som man finner frem til i samarbeid og i dialog med barnet.
Åpenhet
I julehøytiden kan støttebehovet for et barn bli forsterket og omsorgstilgjengeligheten svekket. Kanskje barnet føler seg forpliktet til å ta på seg en rolle som ikke er naturlig for et barn, eller til å fylle sko som er altfor store og tunge.
Ifølge Helsedirektoratet har ikke barn en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Derimot er fantasien til et barn godt utviklet. Det er blant annet denne fantasien som gjør at det er så viktig å være åpen med barna om hva som skjer og sette ord på hvilke følelser som er i omløp. Fantasien er, som vi kjenner til i alle aldre, oftest mye vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barnet kjenner på følelser selv om de ikke alltid nødvendigvis kommer til syne.
Om du er lærer, pedagog, psykolog eller et bekymret familiemedlem, ta deg tid til å prate om den tomme stolen eller den livløse leken sammen med barnet.
I Pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet finnes det flere gode tips:
- Inkluder barn og unge i sorgen, ikke utelukk dem fra sorgen
- La mindre barn gå ut og inn av sorgen, de kan ofte veksle mellom å være triste og gråte i korte perioder for så å involvere seg i lek og latter
- La barna få snakke om tanker og følelser, og for eksempel bruke tegning som en del av sorgbearbeidingen
- Hjelp barna med å skille fantasi og virkelighet; lytt til barna og snakk med dem
- La barna få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten, eller å være med i begravelsen
- Gjør det klart for barn og unge at de ikke har ansvar å gjøre mamma eller pappa glade igjen
Hvem er BarnsBeste?
BarnsBeste arbeider for at barn som pårørende og deres familier får oppfølgingen de har behov for. Dette gjør vi gjennom rådgivning, systemarbeid, fagutvikling, forskning og formidling. Målgruppen er myndigheter, institusjoner og organisasjoner, kompetansemiljøer, fagpersoner innen helse og oppvekst samt pasienter og pårørende.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
