I norsk griseproduksjon lar man all etikk fare, forteller Samuel Rostøl.
Foto: Privat
Har du en dårlig smak i munnen etter julefeiring med biter av plagede dyr på tallerkenen?, spør Samuel Rostøl i dette innlegget.
Samuel Rostøl
Latest posts by Samuel Rostøl (see all)

Norsk griseproduksjon har ikke vært «sunn fornuft» på lenge. Industrialiseringen har gjort ribbe til helt lovlig dyreplageri. Det gjør deg kanskje sur å få vite dette, men det ikke mindre sant av den grunn.

Et helt liv i lockdown

Mattilsynet omtaler CO2-gassingen som “svært smertefull og stressende”. European Food Safety Authority (EFSA) sier at CO2-gassing av griser ikke er forenelig med god dyrevelferd. Kjøttindustriorganisasjonen Animalia omtaler derimot CO2-gassingen som at den innebærer “et visst ubehag”.

Du har fått se veldig mange eksempler på at norsk griseproduksjon bryter mot alt av sunn fornuft de siste årene. I 2017 publiserte Mattilsynet en rapport som sa at skremmende mange grisebønder brøt mot lovverket. Kort tid etter viste Norun Haugen oss grisebønder som med viten og vilje plaget dyr mens de lærte henne opp til å bli bonde. Så kom Nettverk for dyrs frihet og bekreftet enda en gang hvor jævlig griser behandles i Norge, før Mattilsynet igjen i år bekreftet at under halvparten av norske grisebønder klarer å følge minimumskravene for hold av gris.

Selv uten slike avvik innebærer grisehold dyreplageri i Norge, helt lovlig.

Ribba kommer med 99,7 prosent sikkerhet fra en gris som levde hele sitt liv innesperret på et betonggulv med litt flis og kanskje litt halm på. En gris som spiste det samme hver dag, og som kun hadde 0,8 kvadratmeter i snitt å bevege seg på. Helt lovlig.

Aldri frisk luft. Aldri får de rote i jorda etter røtter og mat. Et liv i konstant lockdown, alt for at du skal betale minst mulig for sluttproduktet.

Kveles av gass

13% av grisungene dør før de når slakteriet, mange av disse drepes ved at hodet denges i noe hardt. Hanngrisungene får pungsteinene skjært ut med skalpell, et inngrep som tross smertebehandling fortsatt er smertefullt for grisungene. Denne smerten utsettes de for så de skal smake bedre.

Etter 6 måneder fraktes de til slakteriet, endestasjonen for dyrene i norsk kjøttindustri. På vei til slakt døde det 346 griser i 2019. Omtrent en gris hver dag, og hvor mange flere lider ikke av påkjenningene de blir utsatt for? Det er til og med lov å bruke elektriske støt for å få grisene til å flytte på seg på slakteriene.

Helt til sist senkes grisene ned i gasskamre, hvor de puster inn karbondioksid som i lunger, hals og svelg kommer i kontakt med vann og danner brennende karbonsyre, som fyller grisenes siste øyeblikk med smerte og panikk mens de kveles av gassen til de svimer av.

Valget

Dette er dyreplageri. Og det er her du til slutt selv må ta et valg:

 «Vil jeg fortsette med å støtte dyreplageri? Og vil jeg fortsette med å feire julen med biter av plagede dyr på tallerkenen?»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.