Foto: Privat
I VG Meninger skriver Hassan Ali med stor forståelse for opplevelsene av den strukturelle diskrimineringen mange unge minoriteter blir utsatt for, det setter jeg pris på.
Ungdommens historier må tas på alvor
Samtidig mangler tiltakene. Vi må lytte til ungdommen. Til historiene som blir fortalt.
I 2021 besøkte jeg ungdommens bystyremøte i Oslo. De hadde bestemt seg for fem saker de ønsket å sende til Oslo bystyre. En av sakene var «Kvitteringsordning nå!». Da jeg spurte ungdommens bystyremøte om hvorfor det er akkurat denne saken de vil sende videre til politikere for behandling i Oslo bystyre, fikk jeg høre interessante historier.
Blant annet fra en med «etnisk norsk» bakgrunn som hadde opplevd å bli stoppet oftere når han oppholdt seg med ungdom med minoritetsbakgrunn. Ungdom med minoritetsbakgrunn fortalte også om sine negative opplevelser. Som varaordfører i Oslo, må jeg ta det jeg hørte på alvor.
Den viktige kartleggingen
Arbeiderpartiet er enige i at vi trenger politifolk med nok tid til befolkningen. Politiets viktigste rolle er nettopp det: å fungere forebyggende. Det er litt som hjemmesykepleieren: Med tillit og god nok tid, kan man gjennomføre arbeidsoppgaver basert på folks behov, i dialog og basert på egen fagkompetanse.
Dette gjelder også for politiet: Vi trenger nok politi der ute som bruker tid med folk, slik at tilliten kan bygges enda mer. Ansikt og navn gjenkjennes. Slik at det forebyggende arbeidet kan skje.
Men i dag opplever mange mennesker i Oslo og andre steder stor mistillit til politiet. Den mistilliten blir ikke borte av at vi, politiet eller andre kimser av det. Den mistilliten blir faktisk større når vi later som den ikke er der. Jeg kan se for meg at mange opplever denne kimsinga frustrerende.
Den mistilliten blir faktisk større når vi later som den ikke er der.
Veldig mange tror bodycam bare kan erstatte kvitteringsordningen. Jeg selv mener at vi burde se på bodycam som et verktøy, men bodycam løser ikke det kvitteringsordningen skal løse: Nemlig oversikt over hvem som blir kontrollert hvor, når og hvorfor. Denne statistikken vil gi oss viktig kunnskap som vil være nyttig på flere måter.
Ja takk, alle tre
Hassan Alis forståelse for den diskrimineringen ungdommen opplever må oversettes til tiltak som kan skape den tilliten som vi alle ønsker at politiet skal nyte i befolkningen.
Det er lov å snakke om at politiet allerede i dag har prosjekter som «rettferdig politi», men utelukker det andre tiltak? Mens vi venter på at «rettferdig politi» og andre kompetansehevende og bevisstgjørende tiltak i politiet virker, må vi også skaffe oss oversikt over situasjonen. Det er faktisk sånn i dag at det ikke finnes noen tall hos politiet på hvor, hvorfor, hvor mange som stoppes av politiet i kontroll og tvang.
En systematisk registrering av dette vil både gi oss tall og fakta om omfanget, ikke minst vil en slik registrering skape bevissthet hos politiet: Hvorfor blir denne personen kontrollert?
Allerede høsten 2021 satte Raymond Johansen, Oslo kommune og politiet i Oslo i gang arbeidet med å se på en kvitteringsordning. Også budsjettenigheten på stortinget har gitt sin velsginelse til en pilot i Oslo. Da må vår jobb som politikere, politi, befolkning og andre fagfolk og interesseorganisasjoner være å se på: Hvordan kan denne piloten bli best mulig?
Jeg inviterer alle som engasjerer seg for å styrke politiets tillit til å bidra i nettopp denne debatten. Når det er sagt, kvitteringsordning er ikke løsningen alene. Men jeg tror vi finner en god modell i krysningen mellom en kvitteringsordning, bodycam og styrkingen av «et rettferdig politi». Alt henger sammen med alt.
Denne teksten ble første gang publisert på Abdullah Alsabeehgs Facebook-side, og gjengis i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
