Foto: The Press-Enterprise
Carl Müller Frøland skriver i Utrop den 28. desember 2021 at politiets forebyggende samtaler er brudd på Grunnloven, og trekker en parallell mellom politiets forebyggende samtaler til totalitære regimer med systematisk sensur av den frie meningsytring. Jeg vil sterkt hevde at det blir feil å påstå at politiets forebyggende samtaler har likhetstrekk med autoritære politistater.
Politiets forebyggende samtaler har kriminalitetsbekjempelse som formål. Frøland skriver at formålet er å forebygge straffbare ytringer. Der hevder jeg det foreligger sterke modifikasjoner. Uriktige vurderinger kan ha forekommet, men å forebygge noens ytringer er ikke formålet med den forebyggende samtalen. «Ytringsforebyggende samtale» er et oppkonstruert begrep, og blir misvisende for leseren.
Den forebyggende samtalen har i hovedsak som formål å undersøke om noen kan ha intensjon om å begå en alvorlig straffbar handling, for så å legge grunnlag for å forsøke å forhindre den. Et dilemma ved forebyggende arbeid, er nettopp inngrep der det (enda) ikke har skjedd noe straffbart, men med hjemmel i en bekymring for at det kan bli utøvd et alvorlig lovbrudd i rimelig nær fremtid.
Etter en alvorlig og villet uønsket hendelse, stilles det spørsmål om hvordan dette kunne skje, om hvorfor blant andre politiet ikke agerte i forkant etter en bekymring. En Forebyggende samtale er ett av flere slike tiltak.
Litt for enkelt
I en slik samtale debatteres ikke noens politiske, religiøse eller ideologiske ståsted, men det er mulig at en bekymring om fremtidig alvorlig vold kan være motivert av dette. En slik bekymring kan være meldt politiet på bakgrunn av en ytring. Når Frøland i sitt svar til POD sier at forebyggende samtaler ikke skal blandes med fenomener som radikalisering og voldelig ekstremisme, blir det derfor litt for enkelt. En ytring kan være innenfor Grunnlovens ytringsfrihetsvern, men likevel skape en bekymring om ideer om politisk motivert alvorlig vold. Da er det både en forventing og en mulig plikt for politiet å reagere.
Som idehistoriker kan nok Frøland erkjenne at enkelte ideologier finnes, som enkelte til tross for historien, fremdeles har. Jeg skal senere komme tilbake til EMK, men det finnes ideer og ytringer som er egnet til å angripe og skade den frihet som vi nyter i Norge.
Når Frøland vurderer politidirektørens uttalelse om at det er sammensatte grunner til å ta kontakt med enkeltpersoner, som en erkjennelse om flere brudd på Grunnloven, opplever jeg som en snever tolkning. Videre justisministerens svar om «ytringer i randsonen av det straffbare» og «en utvikling i innholdet», som «oppsiktsvekkende» og «uten mening», oppfatter jeg hans reaksjon som et ønske om å tolke et utsagn kun til forsvar for sin egen oppfatning. Det er i og for seg ikke helt uvanlig, dersom en på forhånd har gjort seg opp en mening, for så å kun tolke argumenter til underbyggelse av den.
Når Frøland følger opp med å hevde at det ikke finnes noe grunnlag for å ha tillit til at politiet foretar faglige vurderinger om våre forebyggende tiltak er forsvarlige, vitner det om en negativ forutinntatthet.
Frølands sitat om at det er all grunn til uro dersom politiet er engasjert i ytringsfrihetsområdet og oppsøker personer i det kriminalforebyggende arbeidet på bakgrunn av ytringer, og videre påstand at det gir assosiasjoner til autoritære, totalitære regimer, mener jeg ikke holder vann.
Politiet engasjerer seg i ytringsfriheten
Ytringsfriheten er helt sentral i et åpent demokrati og er en verdi politiet både har som oppgave å beskytte og håndheve. Nettopp forbudet mot forhåndssensur er også et argument som politiet er tydelige på i sin forebyggende innsats før en (politisk) markering der det kan forventes at det kan fremsettes straffbare ytringer. Politiet legger til rette for at personer og grupper kan ytre seg, særlig når disse ytrer seg på en måte som kan provosere, men kan vurdere en reaksjon i etterkant.
Politiet skal forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet. Politiet skal alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Jeg vil hevde at dette er også en bestemmelse som er med på å skape det trygge og åpne samfunnet vi har i Norge, som ikke «et sus av» en autoritær politistat og totalitære regimer hvor ordensmakten fritt griper inn mot regimekritikere. Etter mitt syn, blir det litt søkt å hevde at det skal føles autoritært at politiet engasjerer seg i ytringsfriheten.
Ytringsforebygging er et oppkonstruert begrep som Frøland hyppig benytter i sin kronikk, og det kan skape et feilaktig bilde av den forebyggende samtalen. Personer som benytter sin rett til fri meningsytring er ikke målgruppen for forebyggende samtale.
De Europeiske Menneskerettighetene er inkorporert i norsk lov, og er med på å sikre ytringsfriheten. EMK art 10 sier at alle har rett til å ytre sin mening og ideer. Det er også en begrensning som ligger i flere av EMK sine bestemmelser, som også er en viktig bestemmelse i et fritt samfunn; beskyttelsen av friheten og rettighetene for andre. I dette kan voldsoppfordrende ytringer eller ytringer som oppildner til større konflikter ligge.
I tillegg til Grunnlovens §100, er politiet også bevisst på Grunnlovens §113 i sammenheng med forebyggende samtaler. Politiets inngripen i den private sfære er et sentralt tema for de forebyggende samtalene. Samtalene er frivillige, og det er avgjørende at invitasjonen og samtalen også oppleves sånn. Det påligger politiet å vurdere hjemmelen foran hver enkelt forebyggende samtale, selv om Frøland tilsynelatende ikke har tillit til at politiet evner å foreta den vurderingen.
Ikke et meningspoliti
Politiet er ikke et meningspoliti og de forebyggende samtalene er ikke en debatt om politiske meninger. De skal ikke fremstå som et forsøk på å kneble noens meninger. Dersom noens ytrede meninger nærmer seg en mulig intensjon om alvorlig vold, skal politiet forsøke å hindre det straffbare forholdet. En ytring i randsonen eller sammensatte grunner, kan være en undersøkelse av et slikt forhold, heller enn det Frøland hevder er et problem for sentrale rettsstatsverdier.
Et sitat fra HM Kongens nyttårstale i 2011 sier, med henvisning til en orientering om det forebyggende arbeidet da nynazister trakk seg ut av det voldelige miljøet de tilhørte, «såkalte bekymringssamtaler er blitt et viktig verktøy for politiet. Ingen må fortelle meg at samtaler er puslete greier”, (…)» jeg tror på samtalen mellom mennesker. Jeg tror det å møtes i all enkelhet til samtale har stor iboende kraft”.
Min tolkning av dette sitatet er ikke at det beskriver et brudd på Grunnloven, men at talen viste til at et alvorlig forhold kunne forebygges, også gjennom forebyggende samtale. En samtale som må vurderes, planlegges og styres.
Dette tilsvaret ble også publisert i Politiforum den 5. januar 2022, og republiseres i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
