Foto: Restaurant & Cafe
Næringsfriheten, hvert menneskes rett til selv å velge arbeid og levebrød, ble grunnlovsfestet i 1814. § 101 lød «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.» Like etter 2. verdenskrig ble denne bestemmelsen utvidet. Myndigheten skulle ikke bare tillate at menneskene fikk arbeide og leve som de ville, de skulle også bidra aktivt til at alle fikk arbeid. I 1954 kom § 110 «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.»
Retten til arbeid gjaldt også asylsøkere
I 1956 fikk vi fremmedloven der § 10 sier «Utlending som vil søke eller motta arbeid mot eller uten vederlag, eller som vil drive selvstendig ervervsvirksomhet i riket, må på forhånd skaffe seg særskilt tillatelse til det». Dette for å regulere arbeidsinnvandringen. Grunnloven § 101 og § 110 gjaldt arbeidsdyktige mennesker under norsk jurisdiksjon (på norsk territorium). Fremmedloven § 10 gjaldt utlendinger som ønsker komme til Norge for å jobbe.
Asylsøkere som kom til Norge for å søke beskyttelse, ikke for å søke arbeid, fikk derfor automatisk arbeidstillatelse. De var jo ikke omfattet av lovene som gjaldt arbeidsinnvandrere, de var derimot «arbeidsdyktige mennesker», omfattet av de samme lovene som også skulle sikre den øvrige befolkningen sin næringsfrihet.
De som fikk opphold var derfor ofte godt i gang med integreringen i arbeidsmarkedet. Og de som fikk avslag måtte returnere frivilllig eller med tvang uavhengig av om de var i arbeid eller ei.
«Ureturnerbare» jobbet og betalte skatt til 2010
Men så har vi en liten gruppe, blant de som fikk avslag på asylsøknad, som kalles «ureturnerbare» asylsøkere – som ikke kan returneres med tvang. Noen fordi de ikke har noe hjemland som tar imot dem, de statsløse. Andre fordi Norge ikke har en fungerende returavtale med hjemlandet. Disse blir kalt «ureturnerbare asylsøkere». De har ikke lov å bli i Norge, men Norge klarer ikke sende dem ut. Derfor blir de likevel. Noen fordi de har sin ektefelle og små barn her. Andre fordi de er redde for å bli fengslet, torturert eller forfulgt hvis de reiser. Eller av andre grunner.
Disse ureturnerbare asylsøkerne fikk skattekort og lov til å arbeide til og med år 2010. Da var det omtrent 3000 ureturnerbare asylsøkere som jobbet og betalte skatt og avgifter. Men de var ikke medlemmer i folketrygden, og fikk derfor ingenting tilbake fra NAV dersom de ble syke, arbeidsledige eller gamle.
Næringsfriheten glemt
I 2020 forklarte finansminister Jan Tore Sanner at de ureturnerbare, arbeidende asylsøkerne hadde betalt for mye trygdeavgift mens de arbeidet. Det betyr at kanskje 100 millioner kroner for mye var betalt i trygdeavgift fra ureturnerbare asylsøkere. Skattemyndighetene har fortsatt ikke betalt pengene tilbake. I stedet mener enkelte at skatteetaten har forsøkt å skjule feilen.
Før 2011 var det ikke vanlig å straffe asylsøkere som arbeidet, eller arbeidsgiverne deres. Men i mars 2011 beordret statsadvokaten i Rogaland politiet til å etterforske en liste over 95 slike arbeidsforhold. Vi vet ikke hvorfor statsadvokaten plutselig endret sin praksis og ble så streng. Var det av innvandringsregulerende hensyn? Var det for å beskytte «norske» arbeidsplasser? Var det for å skjule skatteetatens skattefeil?
Paragraf 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.»
Verken de få straffesakene før 2011 eller de mange straffesakene etter 2011 klargjorde grunnlovens og menneskerettslovens betydning for de ureturnerbare asylsøkerne. Straffesakene og dommene forholdt seg bare til utlendingsloven (tidligere fremmedloven) og ikke grunnloven, selv om disse arbeidsdyktige menneskene var bosatt i Norge. Og i de senere dommene mot mitt foretak, Plog AS, Stålsett og andre belyses ikke næringsfriheten og forbudet mot å hindre menneskene i å arbeide. I stedet legges all vekt på at grunnlovens § 110 også inneholder en programerklæring.
Lot påtalemyndigheten seg påvirke av regjeringen?
Resultatet av den nye strenge straffepraksis som statsadvokaten innførte ble at nesten 3000 mennesker plutselig mistet arbeidet, uten at Stortinget hadde bestemt det. Noen måtte selge huset eller si opp leilighetene og flytte inn i passivitet på asylmottakene på det offentliges bekostning. Andre lot seg lokke inn i kriminalitet eller det svarte arbeidsmarkedet. Aldri har noen gitt en større gavepakke til haiene på arbeidsmarkedet enn påtalemyndigheten som i 2011 satte 3000 mennesker i en ytterst sårbar situasjon. Mange ble grovt utnyttet i årene som fulgte, og mange blir det fortsatt i dag.
Kan det være slik at endringen i straffepraksis i mars 2011 skjedde fordi regjeringen/skatteetaten ønsket skjule egne skattefeil med 100 millioner feilberegnet trygdeavgift?
Vi vet at Stortinget ikke var involvert. Og vi vet at statsadvokaten i Rogaland arbeidet ut fra lister som han hadde mottatt fra skatteetaten. Vi vet også at påtalemyndigheten «på papiret» skal være uavhengig og ikke la seg påvirke av regjeringen. I dag er påtalemyndigheten ledet av riksadvokat Jørn Sigurd Maurud som er samboer med Hanne Bjurstrøm som var arbeids- og inkluderingsminister i 2011. Derfor er han inhabil i disse spørsmålene. Men forholdt statsadvokaten i Rogaland seg nøytral i prioriteringene han gjorde i 2011, eller lot han seg påvirke av politikerne eller skatteetaten som jo hadde sterke motiver for å skjule skattefeilene?
Hindring av innsyn styrker mistanker
Undertegnede, som ansatte 90 ureturnerbare asylsøkere i Plog AS i årene 2015 til 2020, har med støtte av 8-900 deltakere i opprop.net/plog2 brukt noen måneder på å finne ut av dette, blant annet ved å be om innsyn. Spesielt dokumentjournalen til statsadvokaten i Rogaland bør kunne inneholde informasjon om hva som egentlig skjedde. Men både statsadvokaten selv, og riksadvokaten, som er klageinstans, har valgt å bryte offentleglova ved å hindre innsyn. Dermed blir mistankene styrket. Jeg har nå sendt søksmålsvarsel til riksadvokaten for bruddet på offentleglova, og ønsker å be domstolene tvinge påtalemyndigheten til å legge fram dokumentene fra 2010/2011. Slik vil vi kanskje få svar på om den fatale endringen i straffepraksis skjedde fordi regjeringen/skatteetaten ønsket å skjule egne skattefeil – med umenneskelige konsekvenser for ekstra sårbare mennesker
Også statsministerens kontor har forrige uke bedt finansdepartementet svare på noen spørsmål jeg har stilt helt siden januar 2020. Disse er fortsatt ikke besvart til tross for mange purringer.
I tillegg har Dag-Inge Ulstein fra KrF stilt spørsmål på Stortinget – de besvares denne uuken – som kan bidra til å avklare noen av omstendighetene rundt praksis etter 2011.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
