Foto: Kjell Østby
- Når flyktninger krysser våre spor | Kjell Østby - 15.01.2023
- Rasisme i rødt, hvitt og blått | Kjell Østby - 14.02.2022
Noen roper, noen ler,
noen gråter når ingen ser
«Mente det ikke sånn – ikke overdriv!
Tål nå litt, da – få deg et liv!»
Du skal ikke tåle så inderlig vel
rasismen som ikke rammer deg selv
Vår stolte historie «Alt for Norge»
har mørke flekker og mange sorger.
«Snakk norsk, du din same og kven eller finne,
ellers henter vi barna når tiden er inne
og gjør dem til folk», det var statsmaktens røst
– et menneskesyn uten håp eller trøst
Adskillelse, tvang, internat, og språknekt.
Målet var klart – få identiteten knekt
Taternes koner fødte for mange,
det måtte løses for samfunnets beste
sterilisering med tvang ble gjort mange ganger,
stor var da frykten – hvem blir den neste?
Helt til i dag merkes fortidens skygger
Hvem står nå opp for dem, støtter og trygger?
«Hva har vel jøder i landet å gjøre?
Nei, lovfest at her hører ikke de til!
De svina besudler vår kristne kultur –
la tyskerne gjøre med dem hva de vil»
Vi lukker vårt øye, og vender oss bort
og prøver å få det rettferdiggjort.
For samer og kvener, tatere, jøder
var hudfargen sjelden problemet de fikk
Men statlige overgrep gjennom lange tider,
ga grobunn for holdninger og stygg retorikk
«Samejævel, taterpakk, og jødesvin,
hvorfor skal du holde på identiteten din?
Norsk – er det ikke godt nok for deg?
Din bakgrunn – den bare irriterer meg»
Hva er det som gjør at vi tror vi er
bedre enn andre i landet her,
bedre enn samer, jøder og tatere
Kommentarfelt fylles så fort av hatere
Så kom 70-tallet og ga dem litt fred
Nå var det andre å hanskes med
«Pakkis» og «neger», «sotrør» og «pakk»
«De blir raskt altfor mange – gid de stakk!
De tar våre jobber, de tar våre jenter
til sine egne fra landet sitt de henter»
Hvorfor de kom og hvorfor de ble
og hva de for samfunnet bidro med
ble ikke så viktig når fokuset ble
en negativt vinklet forskjellighet
«Jævla utlending», «apekatt», «svarting» og verre
er ord mange hører for ofte, dessverre!
Ord har makt, og borer seg inn,
Langt inn i sjela, i hjerte og sinn
Hva gir oss rett til å bruke slikt språk,
hvor vi hever oss over, og legger til åk?
Hva hindrer oss i å snakke til dem
som heier på ungene, men skjeller ut dem
som er mørke i huden, med fynd og klem?
Hvorfor står vi så tause når andre får svi
og gråter i skjul etter kampen fordi
ingen støttet og tok dem i forsvar foran dem?
Er det slik de skal oppleve Norge som hjem?
Et forbilde, Martin Luther King,
har sagt mange gode og kloke ting
Han drømte om et samfunn hvor barna fikk være
seg sjøl, med sitt utseende, og slippe å bære
på andres fordommer, men vokse og bo
og skape fellesskap på tvers av bakgrunn og tro
«Bli norsk, kjære deg, men overdriv ei,
og husk integrering går bare vår vei!
17. mai må du feire – en hyllest til frihet
Og til alle dem som for landet vårt slåss
Men glem komiteen – i hvert fall som leder
Det er en oppgave forbeholdt oss!»
«Snakk dialekt – det er så sjarmerende,
da virker du mye mer integrert
Men la bunaden ligge – det er så sjenerende
mot huden din virker den ikke «korrekt»»
Selv prøver vi sari og andre lands drakter
og mange har kjøpt og tatt med seg hjem
Hva er det som gjør at vi da forakter
at de gjør hos oss det vi gjør hos dem?
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
det er hva vi verden viser
der vi vandrer frem
Elsker å vise det der hvor vi bor
La verden få se vi er stolte av vår «mor»!
Opptog og bunad, flaggborg og fest
det er vel der vi nordmenn er best!
Det rører vårt hjerte og stolte vi ser
17. mai i utlandet – ikke minst «over there»
Mange der over har aldri vært i vårt land
men feirer sin norskhet i bøtter og spann
Røtter er viktig – det skjønner vi alle
når én oldefar kan være nok
til at «norske» de seg vil kalle.
Men hva skjer når andre feirer sin dag
midt i vår «stue» og med sine flagg?
Pakistanerne som feirer sin dag midt i by’n
er for mange et ganske uventet syn
«Der ser du hvor mye de bryr seg om Norge
når med tog, flagg og festklær i Oslo de går
Hvorfor flagge sin bakgrunn midt på torget?
Integreres, du liksom, tross goder de får.
Var det ikke norske de helst ville bli?
Da får de slutte med slikt hykleri»
Når Moi og Tarik på landslaget scorer,
hylles de som norske og omfavnes lett
Men taper de, bommer og ikke helt innfrir
blir fort deres bakgrunn brukt mot dem på nett’
Slik føler så mange de lever på nåde
og vet aldri helt hva som ventes av dem
Hvorfor gjør vi det slik at mange både
føler Norge som fremmed, men også som hjem?
Integrering betyr ikke: «Bli som oss»
Nei, det er en toveis møteprosess
Assimilering er enveis – man visker seg ut
for kanskje å bli akseptert en gang, til slutt?
Men det hjelper så lite –
du blir aldri norsk nok for dem
som vurderer deg rundt i de tusen hjem
Rasisme, fordommer, nedlatenhet
er dessverre latent i vår menneskelighet
Politikk, tro og livssyn er ikke magi
som fjerner slikt grums og gjør fordomsfri
Selv de beste intensjoner og edle motiv
forstyrres rett ofte av slikt svineri
«Jeg er jo en kristen», «og jeg humanist»
Et utmerket ståsted – men er du bevisst
de tanker og holdninger ingen får se,
de skjulte verdier der inne et sted?
De påvirker mer enn du liker å tro
forstyrrer prosessen med å bygge en bro
Vår kristenarv trues, verdiene med
for fremmedfrykt vokser og bryter oss ned
Likeverd, gjestfrihet for nabo og neste
sier jo Skriften er noe av det beste!
Hva er det som gjør at vi trues av andre
som ikke ser ut, tror og tenker som oss?
De «norske verdier» vi tror vi snart mister
er vel gjestfrihet, likeverd, omsorg – på tross?
Når verdiene prøves så styrkes de med
og bygger vårt samfunn med samhold og fred!
Skulle så gjerne vært fordomsfri
livssyn og tro er dessverre ingen garanti
La oss hilse på naboer, smile til dem,
som har valgt å gjøre vårt land til sitt hjem.
De «norske» verdier vi ikke vil miste
kan slik bli bevart – helt til det siste!
Rasismen er nær for oss – mer enn vi tror,
fordommer – noe som latent i oss bor
Når andre vi dømmer er vi normalen,
«de» er annerledes – jeg er malen
Når vi hever oss over de andre
følger det lett at vi vil dem klandre
Hudfarge, språk, kultur eller bakgrunn
er arv og oppvekst og ingen grunn
for gradering av hvem som har mest verdi
Slikt nonsens er noe vi bør blåse i!
Fra majoritet økes trykket når makt kobles på
Hvem definerer, og hvem skal få
kjenne på avmakt og ulikhet
og følelsen av urettferdighet?
Som hvite i vårt samfunn sjelden vi møter
forskjellsbehandling og ting som støter
oss bort med handlinger, ord og blikk
og skaper avstand med sine stikk
Hvem er norsk, og er den som kan si
«Velkommen – bli med i vårt store VI»
Hvordan må jeg være for å høre til?
Må jeg prøve å bli lik og gi avkall på min stil?
Farge, språk, kultur eller tro – hva gir meg plass
og funker som et slags tilhørighets-pass?
Øverland ropte «Europa brenner»
Han så hva som skjedde – og hva som hender
når menneskers verd brytes ned og de blir kalt
avskum og rotter – det blir fatalt
Slik senker vi gradvis trakasseringens list,
ufarliggjør mobbing – hvor vil det ende til sist?
«Du må ikke sove», sa Øverland klokt
til alle som ikke trengte frykte for no’
Vi skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer oss selv!
Fra utlandet kom en bølge så stor
som viste at alle som bor på vår jord
har samme verdi – uansett deres farge
denne sannhet dessverre mange forarger
BLM – et slags rasismens «Me too»
skulle vise vårt likeverd – jeg og du
Debatten raste, åpnet nye rom
for fortellinger «ingen» hadde hørt noe om,
som var vanskelig å dele, for hvem ville tro?
Slikt finnes jo ikke her i vårt lune bo
«Det va’kke slik ment, ikke ta slik på vei>
Ikke la deg lett krenke – nei, vær nå grei
for alle blir vi vel ertet iblant»
Så mange har delt sine smerter og tårer
om ord som rammer, som «dreper» og sårer:
«lappjævel», «jødesvin», «thaihore», «neger»
Hvor kan vi finne aksepten som leger,
som bryter ned skiller og skaper et sted
for samhold og nærhet, respekt og fred?
Vi må ikke tåle så inderlig vel
kommentarer som ikke rammer oss selv,
men støtte vår nabo, og se vår neste,
og la raushet og omsorg få skikkelig feste
«Hvor kommer du fra? Så godt norsk du snakker»
Velment og positivt, og mange svarer og takker
Men det vi ofte ikke er oss bevisst
er at mange slike spørsmål kan til sist
også skape en følelse av at du fremdeles
ikke er innenfor, men annerledes
«Når jeg ser deg, ser jeg ikke hudfargen din,
for du forstår, jeg er helt fargeblind!»
«Takk skal du ha – men likevel så «fargeblind»
at fargen min må kommenteres mot din?»
En venn sa: «Som blandingsbarn var jeg gyllen og søt
Familie, venner kommenterte og skrøt
av hudfarge, krøller, det var jo så bra
til ungdom jeg ble –
da sa folk jeg sku’ dra
tilbake til landet jeg kommer fra..!»
Om sommer’n når vi slikker sola som få
vi «pale facere» roser hverandre som så:
«Så brun du er blitt – det kler deg så godt,
du ser nesten sydlandsk ut – sommerlig flott!»
Men mange som fødes med den brunfargen der
får sjelden høre hvor fine de er
En annen venn er norsk og adoptert
Han fortalte han ofte var lei og frustrert
«Jeg ble hentet som barn fra et land langt, langt borte,
men føler meg hjemme i bunad og skjorte
Hjemme er der hvor hjertet mitt er
Huden dog røper at bak det man ser
er en historie, det skjuler seg mer
En annerledeshet som synes og merkes,
med blikk og kommentarer den ofte forsterkes
De elsker meg hjemme – jeg vet jo det!
Må jeg bli hvit for at flere gjør det?»
Mange er de som i årenes løp
Har fått føle utenforskapets svøp
Så kjære nordmenn – la oss ikke nå
slå oss på brystet og si som så:
«Rasismen er fæl, men den finnes ei her»
Historien forteller hvor feil det er.
Det er typisk norsk å være god, sa Gro
Kanskje noe å vise vår nabo?
Vår utvandringshistorie, stolt og stor
Gjennom hundre år reiste liten og stor
Amerika – håpets og drømmers land
ble målet for både kvinne og mann
Drømmer om godt liv, penger og jord
vekk fra fattigdom og dårlige liv her nord
Kvekere dro fra statens kontroll
andre fra trusler, makt og vold
Kjærlighet var og for mange en grunn
til nytt liv over «dammen» – for han og hun
Når vi i dag ser de mennesker som
gjennom årene til oss kommer
deres grunner til innvandring hit
ikke så ulikt det som dro nordmenn «dit»
Mennesker er stort sett like på bunn’
like i drømmer, mål og grunn
Innvandrer kommer, utvandrer drar
Med seg i «kofferten» mye de har
Innvandrer, utvandrer – felles for dem
er at de reiste fra nettverk og hjem
Bort fra all trygghet, alt som er kjent
Hva venter oss nå – undret de spent
Innvandrer, utvandrer – måtte de få
medvandrere som tar imot og forstår
Vår fantastiske konge – raus og vis
vil samle landet og smelte is,
bryte ned gjerder, vegger og båser –
de som så ofte fordommer låser
Kong Harald – vår konge,
vårt norske «symbol»
sa selv i sin tale fra Slottsparkens stol
«Min farfar og farmor de innvandret hit,
som tusener andre, fattig og rik
Norge er dere, og Norge er vi!
Det er det viktig for meg å si!
Her det det plass for enhver som vil bo
uavhengig av hudfarge, legning og tro»
Raushet og gjestfrihet – de eldste verdier –
la de få prege det vi er og det vi sier!
Elie Wiesel:
«It is my caring for the otherness of the other that determines my humanity. And my spirituality.»
Fritt oversatt:
«Det er min omsorg for den andres annerledeshet som bestemmer min menneskelighet. Og min åndelighet.»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
