Foto: IOM Canada
- Klagesaker skal ikke avgjøres basert på hvem man synes synd på | Trond Ellingsen - 05.02.2022
- Løgner om HRS fra Islam Net - 18.01.2021
Leder for Unge Sentrum, Simen Bondevik, har i Utrop den 03.02.22 et innlegg som fortjener en kommentar.
HRS bidrar til kunnskapsheving
I forbindelse med at Human Rights Service (HRS) ikke lenger har anledning til å foreslå medlemmer til Utlendingsnemnda (UNE) uttaler Bondevik at
«Det er helt vilt at en blogg som sprer rasisme, islamofobi, hat og konspirasjonsteorier primært rettet mot muslimer har hatt denne forslagsretten.»
Han må gjerne mene det, men da blottstiller han sin egen uvitenhet om hva HRS faktisk har oppnådd i de 20 årene stiftelsen har eksistert.
HRS har som formål å bidra til generell kunnskapsheving om et flerkulturelt samfunn, bedre integrering og økt kunnskap for å forebygge brudd på sentrale menneskerettigheter. Og det har vi gjort ved i årevis å blottlegge de overgrep mot særlig kvinner og barn som finner sted i visse innvandrermiljøer. Det være seg kjønnslemlestelse, tvangsgifte, æresdrap og negativ sosial kontroll generelt.
HRS har til og med nylig fått gjennomslag for en lovendring som gjør det vesentlig lettere å få straffedømt foreldre som lar sine døtre kjønnslemleste i hjemlandet, og som i ettertid nekter kunnskap om hvordan det har skjedd.
Følelsesmessig engasjement hos det enkelte nemndmedlem er irrelevant
HRS hadde for perioden 2017 til 2020, i likhet med en rekke andre frivillige organisasjoner aktive på innvandrings- og integreringsfeltet, anledning til å foreslå nye kandidater til UNE. For HRS sitt vedkommende skjedde dette gjennom en grundig utvelgelse av personer med relevant kunnskap, erfaring og interesse for saksfeltet. Jeg var selv en av de som fikk anledning til å være nemndmedlem i denne perioden, men understreker for ordens skyld at dette var før jeg tiltrådte som styreleder i HRS.
Det som var viktig for HRS ved utvelgelsen var kunnskap og erfaring, noe jeg selv mente å ha etter over 30 års advokatpraksis. Dette i motsetning til hva andre organisasjoner med forslagsrett syntes å gi uttrykk for. Ifølge Dagbladet den 12.12.16 kom tidligere daglige leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter ved undertegnedes utnevnelse med følgende kraftsalve:
«Jeg blir trist og opprørt når jeg tenker på flyktningene som skal møte en beslutningstager som er så fordomsfullt innstilt til dem. Tenker han virkelig at det er akseptabelt å ta den ideologiske kampen inn i et organ som avgjør desperate menneskers liv? For hvorfor ønsker han seg ellers å være med her? Det er åpenbart ikke for å oppleve gleden av å gi desperate muslimske flyktninger beskyttelse.»
UNEs formål er ikke å gi «desperate muslimske flyktninger beskyttelse». UNE er et frittstående klageorgan som fungerer som en domstol, og som er satt til å avgjøre klagesaker over vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet (UDI) i medhold av bestemmelsene i utlendingsloven, utlendingsforskriften og relevant rettspraksis fra domstolene. Det er dette som skal være vurderingstemaet, ikke hvem man til enhver tid synes mest synd på. Følelsesmessig engasjement hos det enkelte nemndmedlem er irrelevant.
Tungrodd lovgivning og byråkrati
Bondevik trekker frem en enkeltsak omtalt av Vårt Land der et flertall i UNE ikke innvilget oppholdstillatelse til en person fra Afghanistan som søkte opphold fordi han hadde blitt ateist. Jeg var selv førstvoterende i den saken, og det var jeg som skrev flertallsvotumet der avslaget ble begrunnet. Mindretallet bestående av nemndlederen mente vedtaket var ulovlig, noe jeg selvsagt var – og er – uenig i. Det ville nemlig innebære at UDI hadde fattet et ulovlig vedtak, noe som er en ganske drøy påstand. At UNE i stornemnd senere ga vedkommende asylsøker opphold endrer ikke på dette.
Bondevik foreslår at UNE bør avvikles og erstattes med
«et organ som ivaretar grunnleggende rettssikkerhet og rettigheter for asylsøkere som får sakene sine behandlet der.»
Her er jeg langt på vei enig med ham, men med en noe annen begrunnelse. Vi har etablert en lovgivning og et byråkrati som fremstår unødvendig tungrodd og som åpner for et utall omkamper. Jeg har flere ganger argumentert for å innføre et system lik det som er i Finland, der alle saker om oppholdstillatelse avgjøres av en egen forvaltningsdomstol der det er full kontradiksjon dvs. at asylsøkeren fremlegger sin sak, hvoretter søknaden avgjøres ved en dom som kan ankes. Det er et vesentlig mindre byråkratisk system enn det vi har hos oss.
Plikter å behandle sakene i henhold til loven
Uansett – hvordan asylsøknader skal behandles er det alltid opp til det enhver tid sittende Storting å avgjøre. Min erfaring etter fire år i UNE er at de som arbeider der, herunder et flertall av nemndmedlemmene, samvittighetsfullt anvender norsk lovgivning på de saker som havner på UNEs bord. Uansett hvem som har nominert dem til vervet.
Vil velgerne ha et annet system så får de stemme for et parti som går til valg på å endre utlendingsloven. Inntil det skjer er det ethvert nemndmedlems plikt å behandle sakene i henhold til den til enhver tid gjeldende lov, med tilhørende forskrift.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
