Foto: Pressefoto
- Dobbelt statsborgerskap, nei takk! - 23.03.2024
- Valg i Pakistan – hva betyr det? - 01.02.2024
- Israels deltakelse i Eurovision: Etikk og doble standarder hos NRK - 25.01.2024
Én byrådpost skal bekles av en politiker som har innvandrerbakgrunn. Om lag 29 andre poster i byregjeringen er forbeholdt politikere med majoritetsbakgrunn. Hva er galt med Oslopolitikerne?
32 prosent av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. 13 av bystyrets 59 representanter har innvandrerbakgrunn. Første politiker med innvandrerbakgrunn ble valgt inn i Oslo bystyre allerede på 1980-tallet.
Når vi imidlertid ser på konstitueringen av Oslo bystyre og byregjeringen speiler det dessverre ikke hverken denne realiteten eller Oslos befolkning generelt. Det er urovekkende. Dette er skuffende. Mange vil mene direkte provoserende.
Bystyret
Bystyret har 12 heltidsverv: Ordføreren, varaordføreren, fem komitéledere og fem komiténestledere. Kune én av dem er besatt av en politiker med minoritetsbakgrunn. Dette gjenspeiler hverken bystyrets sammensetning, velgernes vilje, Oslos befolkning eller politikerne ambisjoner om maktdeling eller fagre ord og løfter om inkludering.
Her må alle partier ta sin del av ansvar – alle etter størrelse og pondus. Alle partiet HAR politikere som kunne vært utmerkede lederemner. Oslo Arbeiderparti kommer best ut av denne runden likevel. De har fremforhandlet en avtale hvor de har fått valgt en politiker med minoritetsbakgrunn som varaordfører. Men det er det. Halve Arbeiderpartiets gruppe består av politikere med minoritetsbakgrunn. Det mangler hverken på erfaring eller ambisjoner. Dette er skuffende!
Her er det imidlertid ikke bare AP som har sviktet: Ingen av de andre partiene klarte å hoste frem en politiker med minoritetsbakgrunn heller. Rettere stat: Ingen har brydd seg om å dele makta med minoritetene, enda de alle hadde fremstøt mot velgere med minoritetsbakgrunn under valgkampen. Er det fordi politikere med innvandrerbakgrunn ikke kunne slå i bordet? Fordi de mangler de nettverkene som må til for å komme på innsiden av maktens indre sirklene? Hadde dette gått dersom det gjaldt for eksempel fagbevegelse, kvinnebevegelse eller ungdommen?
Byregjeringen
På byregjeringens side ser det like ille ut. Lan Marie Nguyen Berg er byråd for miljø. Hun har en bakgrunn som kan defineres som minoritetsbakgrunn, dersom hun selv vil det. Jeg er svært glad for at hun er en del av byregjeringen. MDG skal ha ros for det. Men der stopper det. Resten av kollegiet – hele 30 menn og kvinner – aller kommer fra majoriteten. Raymond Johansen og andre gruppeledere har ikke klart å hoste frem én enste byråd eller byrådssekretær med etnisk minoritetsbakgrunn, unntatt Nguyen Berg. Dette er å gå med ryggen i fremtiden, en direkte benektelse av hvilke grep politikken må ta for å sveise samfunnet sammen for å håndtere de gigantiske utfordringene vårt samfunn står overfor. Hvordan kan en forvente at dette kollegiet skal kunne sette de gigantiske utfordringene Oslo har hva gjelder integrering, en skole med løsninger for barn med innvandrerbakgrunn, forebygging av fattigdom blant innvandrerfamilier, forebygging av «utenforskapet», høyere sysselsetting blant innvandrerkvinner og mye annet sette på dagsorden? Når skal troen om at «the white man will fix it» ta slutt?
Før noen tar meg, la meg si det: Jeg er ikke stolt over hvordan mitt eget parti – Oslo SV – har håndtert situasjonen. For første gang siden 1999 har Oslo SV ingen bystyrerepresentant med minoritetsbakgrunn i Oslo. Alle verv Oslo SV skal bekle i Oslo bystyre og byregjering er besatt av politikere med majoritetsbakgrunn. Det er lite hyggelig for oss som alltid har ønsket, kjempet og jobbet for at politikk skal brukes for å bygge bru, maktfordeling, kompetanseoverføring og politikkutvikling. Oslo SV kunne gjort bedre, og det er bare å beklage. La oss nå håpe at disse målene nås via gjennomføring av den daglige politikken i Oslo.
Fra http://akhtarchaudhry.blogg.no, repubilsert med tilltatelse.
