Foto: IOM
Etter at jeg, den 3. februar, hadde en kronikk på trykk i Utrop om at det er bra at Human Rights Service fratas retten til å foreslå medlemmer til Utlendingsnemnda stilte Demokratenes Reinert Skadsem ti spørsmål til meg gjennom et innlegg i samme avis den 16. februar.
1)
Det første spørsmålet Skadsem stiller er hva jeg mener skal til for å ha faglig bakgrunn som medlem i UNE. Med denne formuleringen i kronikken min, «De to leke medlemmene – altså uten faglig bakgrunn – tippet flertallet i behandlingen.», siktet jeg til at når asylsaker avgjøres i nemndmøte møter en nemndleder, som har dommerkompetanse, og to leke nemndmedlemmer som representerer allmennheten. Poenget mitt var altså at det var to leke nemndsmedlemmer, som forøvrig har bakgrunn FrP og Document.no, som avgjorde saken mot Josef Moradi i UNE. Se også svaret på neste spørsmål.
2)
Skadsems neste spørsmål på listen er: «Bondevik skriver at et vedtak var et åpenbart brudd på Norges internasjonale forpliktelser. Kan han vise til hvilken traktat og punkt dette vedtak var et brudd på?». Saken jeg viste til var Josef Moradi som ble nektet asyl. Som avisen Vårt Land skrev om var det stemmene fra to leke nemndsmedlemmer som avgjorde saken mot Moradi – det ene medlemmet foreslått av HRS. Bruddet på Norges internasjonale forpliktelser som jeg siktet til er artikkel 33 i Flyktningkonvensjonen som slår fast at ingen flyktninger skal sendes tilbake til et område hvor liv eller frihet vil være truet «på grunn av hans rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller det forhold at han tilhører en spesiell sosial gruppe». Som nemdlederen skriver i sin mindretallsbegrunnelse for at Moradi burde få asyl: «ved retur til Kabul risikerer klageren å bli utsatt for reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingslovens forstand fordi han er en såkalt ‘frafallen’ og har blitt ateist». Heldigvis fikk Moradi til slutt asyl på grunnlag av forfølgelse i hjemlandet etter at saken gikk til stornemnd.
3)
Videre lurer Skadsem på hva jeg sikter til når jeg påstår at HRS sprer rasisme. Her sikter jeg blant annet til når HRS publiserte en illustrasjon som viser Sumaya Jirde Ali sammen med en kakerlakk, og oppfordring til å ta bilde av muslimer.
4)
I sitt fjerde spørsmål skriver Skadsem «Hva er islamofobi?». Islamofobi innebærer blant annet anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda. Islamofobi kan utspille seg gjennom etablering av konspirasjonsteorier som for eksempel at muslimer vil overta Europa, slik SIAN hevder, eller gjennom konkrete hendelser som når en kvinne med hijab ble spyttet på av en mann i Oslo som sa at alle muslimer burde slaktes. Jeg vil videre anbefale Skadsem å lese Leder i Islamic Cultural Centre Ungdom, Ayusha Umme Awan, sin kronikk i Aftenposten om islamofobi.
5)
Skadsem lurer også på hvordan HRS sprer islamofobi. Eksemplene er mange, men retorikken til informasjonsansvarlig Hege Storhaug, som blant annet kaller islam den 11. landeplage, er hatsk mot islam. Et annet eksempel er når HRS ba folk ta snikbilder av muslimer i Norge for å dokumentere det de omtalte som «den kulturelle revolusjonen» – altså en aktiv oppfordring til brudd på norsk personvernlovgivning, straffelovens bestemmelser om privatlivets fred og diskrimineringsloven.
6)
«Hvilket hat er det HRS sprer?» spør Skadsem også. Svaret på spørsmålet er hat rettet mot muslimer. Viser videre til eksemplene nevnt i svarene over.
7)
I sitt syvende spørsmål skriver Skadsem «Hvilke antimuslimske konspirasjonsteorier er det HRS sprer?». Her sikter jeg til at HRS aktivt bidrar til å spre konspirasjonsteorien om at muslimer tar over Europa. For eksempel i denne artikkelen med overskriften «– Europa er ferdig. Islam tar over.». Der omtaler HRS blant annet denne konspirasjonsteorien som «en dyster, men ikke urealistisk spådom». Og for de som måtte være i tvil – nei, muslimene er ikke i ferd med å ta over Europa. Jeg anbefaler Reinert Skadsem å lese denne artikkelen i Vårt Land.
8)
Skadsem spør også hva jeg mener er en «human og rettferdig asylpolitikk». Et minimum for en human og rettferdig asylpolitikk mener jeg er at man oppfyller flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene, og at man har gode omsorgstilbud. Norge har for eksempel fått kritikk fra FNs barnekomité, torturkomité og menneskerettighetskomité for omsorgstilbudet til unge asylsøkere mellom 15 og 18 år. Så mener jeg selvsagt at Norge har et solidarisk ansvar som et av verdens rikeste land langt utover dette minimumet. Dersom Skadsem er interessert kan han lese mer om asylpolitikken jeg ønsker meg i partiprogrammet til Partiet Sentrum.
9)
«Hvilke grunnleggende rettigheter er det Bondevik snakker om? Hvor er de nedfelt?», spør Skadsem også i innlegget sitt. Disse grunnleggende rettighetene jeg henviser til er menneskerettighetene. Blant annet artikkel 14, som gir alle mennesker rett til å søke beskyttelse i et annet land, har Norge brutt for eksempel i 2016 da Regjeringen nektet å behandle asylsøknader fra Storskog-flyktningene.
10)
I sitt tiende og avsluttende spørsmål spør Skadsem hvor mange kvoteflyktninger jeg mener «Norge burde ta imot på bekostning av fellesskapet både i penger og sikkerhet»? Her vil jeg for det første protestere på ordlyden i spørsmålet. Jeg er ikke enig i at mottak av kvoteflyktninger går på «bekostning av fellesskapet i penger og sikkerhet». Tvert imot mener jeg det er en berikelse for samfunnet vårt med mangfold. Dette er også heldigvis det store flertallet i den norske befolkningen enige om. Ifølge en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå gjennomført i 2019 er folk flest positivt innstilt til innvandrere. For eksempel er syv av ti er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Det er heller ingenting som tyder på at kvoteflyktninger er til trussel for norsk sikkerhet, slik Skadsem påstår.
UNE bør erstattes med organ som ivaretar rettigheter
Som leder i Unge Sentrum stiller jeg meg selvsagt bak Partiet Sentrums politikk. Vi ønsker å ta imot 10 000 kvoteflyktninger i året. Og med god integrering og gode systemer er ikke det noe som helst problem, men tvert imot en berikelse for samfunnet vårt. Noe av det som vanskeliggjør å lykkes med integrering er islamofobi og andre former for hat og diskriminering. Vi må gjøre det vi kan for å bekjempe dette.
Skadsem sier vi er «enige» om at UNE må legges ned. Men her har vi jo vidt forskjellig begrunnelse. Mens Demokratene helt vil fjerne en ankemulighet og prøving av saken, ønsker vi i Partiet Sentrum å styrke rettighetene og rettsprosessen rundt et vedtak om utvisning/ikke opphold. Dersom rettsprinsipper og menneskerettigheter er viktig å holde høyt og holde fast ved, trengs et annet apparat enn det vi har i dag. Derfor ønsker vi UNE erstattet med et nytt organ som ivaretar asylsøkeres rettigheter, ikke fjerne ankemuligheten slik Demokratene ønsker.
Avslutningsvis vil jeg utfordre Reinert Skadsem tilbake. Jeg skal ikke lage en liste med ti spørsmål, men begrenser meg til tre:
1)
Hva slags faktagrunnlag legger Skadsem til grunn for påstanden sin om at mottak av kvoteflyktninger i Norge går på bekostning av fellesskapets sikkerhet?
2)
Hva tenker Reinert Skadsem om funnene Antirasistisk senter har gjort knyttet til hans eget partis virksomhet?
3)
Tidligere leder i Demokratene, Vidar Kleppe, tok etter terrorangrepene i London i 2005 til orde for å stenge alle moskeer i Norge fordi han «ikke stoler på muslimer når de sier at de tar avstand fra terror». Hvilke refleksjoner gjør Skadsem seg rundt viktigheten av religionsfrihet i samfunnet vårt, og hvilke begrensninger ønsker han eventuelt å legge på denne friheten?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
