Foto: M Live
Arbeiderpartiet åpner for å diskutere innføring av en frist for tilbakekall av statsborgerskap Det er bra. Jeg tar i dette innlegget opp et par ting som bør huskes på når fristregelen vurderes.
En inngripende beslutning som rammer hardt
TV 2 rapporterte nylig om Omar som ble fratatt statsborgerskapet sitt. Han fikk asyl i Norge i 2008, men oppga feil statsborgerskap. Siden da har han stiftet familie her med ektefelle og småbarn, og ville passert ti år som norsk borger hvis det ikke var for tilbakekallsvedtaket i januar. Saken hans er dessverre ikke unik. UDI har over 1100 tilbakekallssaker til vurdering. Saken til Omar viser en stor svakhet med dagens statsborgerregelverk: Det er ingen frist for tilbakekall av norsk statsborgerskap.
Det kan bli endret nå når Arbeiderpartiet åpner for diskusjon om hvordan en fristregel kan se ut. Hva bør våre folkevalgte så tenke på?
Det første er når reaksjoner som dette er passende. Dette må vurderes grundig. Tilbakekall av statsborgerskap er en vanvittig inngripende beslutning. Skal personer som Omar og de rundt ham alltid bli hjemsøkt for hans synder? Hvor hardt skal det gå ut over han at han fortalte feil statsborgerskap for lenge siden?
Fristen bør være uten unntak
Så blir spørsmålet hvor lang fristen skal være. Det har vært mye snakk i det siste om hvor stor betydning tilknytningen til og botid i riket skal ha. Rødt, SV, MDG og SP støtter en frist i partiprogrammene sine. Kun Rødt sier noe om lengden, og foreslår en frist på fem år. Våre naboer i Sverige tillater ikke tilbakekall av statsborgerskap hvis man har gitt uriktige opplysninger, mens Finland, Tyskland og Nederland har frister på 5, 10 og 12 år. Jeg kan ikke se gode grunner for at Norge legger seg på en strengere linje enn de har gjort, og det bør være særdeles godt begrunnet hvis det gjøres.
Deretter kommer diskusjonen om man skal gjøre unntak i noen saker, at fristen ikke skal gjelde. Arbeiderpartiets Lene Vågslid viser til enighet om å ikke ha en frist i saker hvor man har hatt «flere identiteter» og «misbruk[t]» norsk statsborgerskap fordi det er «alvorlige» saker. Jeg er imot slike unntak. Loven åpner allerede for å ta fra folk statsborgerskap på grunn av terrorhandlinger og forhold av lignende karakter. Det bør være nok. Hvis vi har slike unntak fra fristen, kan tilbakekall potensielt fortsette på samme måte. Fristen bør sikre rettssikkerhet og trygghet, og være uten unntak.
Bruk av falske papirer ikke grunn til unntak
Hvis det likevel skal innføres unntak, må det være tydelig hva som er «alvorlig» nok.
Du kan ha brukt falske papirer én gang etter å ha fått opphold, og slik ha hatt ulike identiteter. Slike forhold bør ikke være nok for tilbakekall.
Ett mulig unntak handler om dem som «misbruker» et norsk statsborgerskap som de fikk på feil premisser. Hva enn misbruk omfatter, er jeg sannelig ikke sikker på.
Det er også aktuelt med unntak for dem som har «flere identiteter». Er det snakk om å ha hatt flere identiteter før eller etter at man fikk statsborgerskapet? Og hvordan dras grensen mellom å ha oppgitt flere identiteter og mer alvorlige forhold? Du kan ha brukt falske papirer én gang etter å ha fått opphold, og slik ha hatt ulike identiteter. Slike forhold bør ikke være nok for tilbakekall. Juksing med flere identiteter som en del av alvorlig kriminalitet er naturligvis noe annet.
Retningslinjer for fast botid og tilknytning
Tilbakekallssaker strekker seg for øvrig gjerne over tiår. Det kan så klart være vanskelig å vite hva som er riktig i slike saker. Saken til Mahad Mahamud viser dette. Han ble fratatt statsborgerskapet sitt og utvist fra Norge etter 17 år i landet. Nye opplysninger tyder på at det kan ha vært feil avgjørelse. Bør folk som Mahad bære risikoen for dette? Nei. Man kan unngå slike saker ved å stille høyere krav til sannsynlighet for tilbakekallsgrunnlaget. En annen måte er en tilbakekallsfrist. Da settes det etter hvert strek. Det vil bidra med klarhet.
Så må politikerne ta tydelig stilling til hvor lenge man må ha bodd i landet og hatt statsborgerskapet før det ikke lenger kan tas tilbake. En frist vil gjøre at de må bestemme seg for å sette strek et sted. Vi har allerede en forholdsmessighetsvurdering som skal passe på at man ikke går for langt. Det gis likevel tilsynelatende få retningslinjer for hvordan lang botid og faktisk tilknytning til riket skal vurderes. De fleste vil vel si at personer som Omar og Mahad har bodd lenge nok og vært borger lenge nok i Norge til at tilbakekall blir feil?
Et minimum av sikkerhet, trygghet og likeverdighet for alle norske borgere
De må også passe på forholdsmessighetsregelen. Den har egenverdi selv om vi får en frist. Det kan tenkes at innføringen av en frist fører til at utlendingsforvaltningen eller domstolene kvier seg for å si at et vedtak har gått for langt, selv om man ikke har nådd fristen. Forholdsmessighetsregelen må fortsatt stå på egne bein som en siste beskyttelse. Det er mulig at regelen praktiseres feil i Omars sak. Også i saker hvor barn mister statsborgerskapet på grunn av foreldres valg, slik som TV 2 rapporterte om 13. februar. Om noe, så understreker disse sakene viktigheten av at regelen ikke uthules.
Det er mange gode grunner for å ha en tilbakekallsfrist, og det blir spennende å se hva resultatet blir. Jeg håper inderlig at vi får en regel gjør at folks faktiske tilknytning til riket får større betydning. Dette sikrer et minimum av sikkerhet, trygghet og likeverdighet for alle norske borgere. Nå gir jeg ballen videre til våre representanter på toppen av Løvebakken.
Våre kommentarer og analyser er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
