Foto: Sergey Petrov, privat
I podcasten min «Political Bark», tar jeg for meg ulike politiske og samfunnsrelaterte spørsmål. I hver episode bringer jeg en ny gjest, og lytterne får, på engelsk, innblikk i et spennende tema som angår både det mangfoldig sammensatte Norge og verden. Jeg ønsker å bringe samfunnsmessige og politiske spørsmål, både med globalt og nasjonalt perspektiv. I episoden sluppet den 21. februar møtte jeg presidenten for Den statsvitenskapelige forening i Bulgaria, Sergey Petrov, og snakket om Ukraina, Russland og vesten.
Det er gått et par uker siden jeg møtte Petrov nå – i mellomtiden har Russland angrepet Ukraina. Å høre episoden nå gir et ekstra spennende innblikk i hvordan en statsviter delvis tok feil, men også antakelig har rett i en del av sine beskrivelser av klimaet som til slutt utløste invasjonen. Her følger et par utdrag verdt å hefte seg ved nå i ettertid:
Det har vært krig i Ukraina siden 2014 – og hver dag blir Minsk-protokollen brutt. Men det er kun i dag at vesten bryr seg om Ukraina. Min gjest, Sergey Petrov, som er ukrainsk og bulgarsk, og som snakker både russisk og ukrainsk er oppgitt: «Det er bare fordi President Biden snakker om temaet nå at media bryr seg. Selv om konflikten og den militære opptrappingen har skjedd i flere år, og selv om det årlig dør nesten 100 mennesker i Ukraina på grunn av konflikten, er det nå dette dekkes av media», forklarte Petrov.
Petrov snakker med Political Bark under opptrappingen av konflikten som nå har blitt til krig, om det som rører seg i Ukraina, og spesielt hvordan omverdenen reagerer.
«Verden var lite engasjert i Ukraina»
Petrov mente at USAs president Joe Biden ikke var skarp nok i sin håndtering av situasjonen: «Biden sine uttalelser er ikke basert på god informasjon, en riktig etterretning – han sier jo ting som ikke skjer, nesten annenhver dag. Når til og med presidenten av Ukraina, Volodymyr Zelenskyy, ber Biden slutte å forutse krig da det skader den ukrainske økonomien massivt, er det et kjempeproblem for oss ukrainere at Biden, og i tillegg vestlige medier, fortsetter. Det er Ukraina som taper stort nå – selv om ingen har invadert landet en gang».
Det kan være riktig, slik Petrov sier, at det er få, kanskje ingen, som har tenkt på Ukraina siden 2014: «Ukraina trenger ikke at økonomien forverres mer enn det den har gjort siden konflikten i 2014. Ukraina føler at vesten ikke bryr seg selv om de later som. Helt siden 2014, da Krim-halvøya ble annektert og Ukraina mistet en del av sitt territorium, den gangen da vesten kunne ha engasjert seg og hjulpet Ukraina, har verken USA eller andre brydd seg nok til å forhindre situasjonen i dag».
«Krisen har gitt Putin gjennomslag for mye»
Så hva er rollen til Kremlin i konflikten i dag? Hva vil Kremlin?
«Russland har ingen store planer om å gå inn i en krig for å ta Kiev slik Biden sier: Hvorfor vil Putin det? – han ønsker jo spesifikt ingen direkte geografisk grense til NATO, og det får han hvis han ville tatt over Kiev.»
Petrov var bare uker før invasjonen klar på at at en slik storkonflikt med Ukraina ikke var noe Putin ønsket: «Det ville blitt blodig og langt. Og, uansett får han det han trenger nå, med en slik stillestående men graverende konflikt.»
Den store taperen i denne konflikten er i alle tilfeller Ukraina som lider mer og mer økonomisk – og den største vinneren er vel Putin?
«Putin får til det han vil. Han har fått en fin plass ved bordet, og får lov til å snakke med hvem han vil, når han vil. Han ble lenge ignorert av vestlige statsledere men er nå hedersgjest. Videre kan han komme med alle mulige krav og får også stilt disse kravene høyt. Med andre ord, får president Putin ting til i dag gjennom denne krisen, som han aldri kunne fått eller turt å forlange tidligere.»
Vi runder av samtalen med å snakke om vesten, og om EU.
Er vestlige og europeiske statsledere virkelig så naive og svake? Hvordan har de klart å falle i Kremlins åpenbare felle?
«Ja det er de», mener Sergey: «Vi ser det svakeste europeiske lederskapet på mange mange år – hvor EU som blokk ikke klarer å ta beslutninger sammen, agere sammen, eller forstå omverdenen riktig».
Videre, sier han at Vesten i seg selv jo er splittet, Øst-Europa er for eksempel enda mer delt mellom østen og vesten enn tidligere: «Borgere av østeuropeiske land er splittet mellom å ville tro på EU som prosjekt, og ofte kun bli skuffet. En slik trend og tendens er hva Putin vil ha, med et Øst-Europa som halvveis støtter han, og halvveis støtter den andre siden.»
De store spørsmålet da jeg møtte Petrov var selvsagt om det vil oppstå en krig nå:
«Ja, det blir konflikt og eskalering – men det blir ingen stor krig mellom Russland og Ukraina, for ingen ønsker en så blodig og lang krig.»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
