Foto: ibestad.kommune.no
Økonomene skal hjelpe oss å holde orden på økonomien og våre tanker om den. Derfor er økonomi fremfor alt en lære om sammenhenger.
En viktig innsikt er denne: Penger som brukes, blir ikke borte! De går bare til neste ledd, og til det neste etter dét. Den første satsingen blir så å si multiplisert, selv om effekten fortar seg litt etter litt – mottagerne legger litt av det de får på kistebunnen. Økonomene kaller dette multiplikatoreffekten. Keynes brukte den til å forsvare offentlige investeringer: Ringvirkningene kunne få hjulene i sving, skriver Hernes i en kommentarartikkel i Morgenbladet 27. november.
For strømmen utenfra har ikke fått oss til å bruke mindre penger. Det blir ingen kutt i totalen. Pengene vi skal bruke, blir ikke borte: Det Stortinget bevilger, tar bare andre veier, understreker Hernes.
Her er to eksempler:
– Altaposten forteller at øya Seiland i Finnmark, med syv fastboende, får akuttmottak for minst femti i stedets reiselivsanlegg, Alta Adventure. Om vinteren kjøles det normalt ned, men nå blir det arbeid for syv-åtte personer: rengjørere, kokker, kjøkkenfolk, og så videre. Leder Stig Erland Hansen sier – i et fylke med brå ledighet – «Hvis det er noen i dag som ser at de kan bidra, så ikke nøl med å ta kontakt med oss.»
-Finansavisen skriver at en rekke nedslitte hoteller, campingplasser og fjellstuer er blitt god butikk – som Skinnarbu på Rjukan, Vestby hyttepark i Akershus, Solstrand Camping på Lindesnes – med en døgnpris på nær 800 kroner.
Multiplikatoren forplanter seg i mange ledd
Til sammen utgjør alle tiltak og opplegg det man kan kalle det asyl-industrielle kompleks av interessenter. For det meste av det vi bruker på flyktninger, triller ut i landet til alt fra ansatte i kommunene og forskere ved instituttene til hoteller på fjellet og nedlagte skoler på den ytterste nakne ø, skriver han videre.
