Foto: IOM
25. februar fikk Simen Bondevik publisert et tilsvar til mine 10 spørsmål i Utrop. Det ble også stilt tre spørsmål tilbake til meg. Jeg vil svare her kommentere på Bondeviks svar til meg rundt de ti punktene, og deretter besvare de tre spørsmålene han stiller tilbake til meg, men i en forkortet og noe unyansert versjon på grunn av Utrop.no sine publiseringsregler.
Mine kommentarer til Bondeviks svar:
1)
Ikke besvart
2)
Bondevik viser til «Konvensjon om flyktningers stilling» Konvensjonen sier klart og tydelig at den kun gjelder for begivenheter som har funnet sted før 1951 og da spesielt med fokus på Europa.
3)
Bondevik viser til et bilde brukt av HRS omtalt i Klassekampen som et bevis for rasisme. Jeg vil påstå at man skal ha mye motvilje (kanskje «fobi») mot HRS for å tenke at det bildet er et forsøk på å kalle Jirde Ali en kakerlakk. Bondevik viser også til en artikkel om HRS, i sitt forsøk på å feilaktig beskylde dem for å oppfordre til å ta bilde av muslimer. Hvordan dette skulle vært rasisme om det i det hele tatt var sant er dog uklart. Man må konstatere ut i fra Bondeviks kortsluttede svar at det her er snakk om usannheter og rykter.
4)
Jeg ble ikke særlig klok på svaret om hva er islamofobi faktisk er. Hvis man er uenig i at islam kommer til å overta Europa med dagens kurs er man uenig i fakta. Hvis den demografiske utvikling får fortsette i Europa slik den gjør i dag vil dette bli en realitet. Er Bondevik faktaresistent? Jeg er i besittelse av to artikler der imamer selv sier at islam skal overta i Europa.
5)
Han viser til at Hege Storhaug kaller islam for den 11. landeplage som bevis for denne påståtte islamofobi. Tittelen til Navnet på Hege Storhaugs populære bok Islam. Den 11. landeplage er hentet fra et berømt foredrag i norsk historie Kristendommen, den tiende landeplage av Arnulf Øverland. Mener Bondevik at Storhaug og Øverland lider (led) av kristendomfobi?
7)
Bondevik viser til en artikkel i HRS der det allerede i ingressen viser blir klart at den algeriske forfatteren Boualem Sansal mener Frankrike allerede er inne i en ustoppelig islamiseringsprosess.
8)
Bondevik klarer ikke å gi et oppklarende svar. Mener Bondevik at Norge i dag ikke har en human og rettferdig asylpolitikk?
9)
Hvis man reiser lenger bort fra hjemlandet enn nødvendig for å få trygghet går man bort fra å være flyktning og over til å være økonomisk lykkejeger.
10)
Bondevik formulerer et langt svar der han også ser seg nødt til å «godhetsposere» ved å protestere på ordlyden i spørsmålet. Han velger også å sause sammen befolkningens positive innstilling til innvandrere, mangfold og kvoteflyktninger slik at det blir umulig å se et meningsfylt poeng med det han forteller.
Bondevik mener generelt at «noe av det som vanskeliggjør å lykkes med integrering er islamofobi og andre former for hat og diskriminering.» Det skal han selvfølgelig ha lov til å mene, men jeg ser ikke noe belegg for påstanden. Bondevik glemmer her å skjelne mellom behov forbundet med flyktninger og de forbundet med immigranter ellers – jeg vil mene at integrering i det norske samfunnet er betydelig mer relevant når vi snakker om immigranter som skal bo permanent i Norge, enn når vi refererer til flyktninger som skal bebo landet for midlertidig beskyttelse. Her er det også bare å merke seg at ordet integrering er problematisk i seg selv, fordi det brukes av enormt mange, i en rekke ulike betydninger, og slik ikke har noen oppklarende verdi.
Han impliserer videre at det er muslimer som i all hovedsak ankommer Norge som flyktninger, da han igjen bruker det meningsløse ordet islamofobi. Det får meg også til å undre meg over hvorfor nærliggende muslimske land ikke åpner dørene sine for sine trosfeller.
Jeg vil i tillegg kommentere min ytring om at kvoteflyktninger går på bekostning av penger og sikkerhet, der Bondevik svarer med at det er en berikelse med mangfold. Igjen så ser vi at Bondevik ikke engang svarer på problemstillingen han selv reagerer på. Han kommer også med ordet berikelse uten at han forklarer hva dette egentlig er? Han avslutter med påstanden «Det er heller ingenting som tyder på at kvoteflyktninger er til trussel for norsk sikkerhet», og denne påstanden krever et svar:
At asylinnvandringen ikke er lønnsom i økonomisk forstand er udiskutabelt. For å gjøre det enkelt å se for leseren: Årlige utgifter Norge har i forbindelse med asylinnvandringen de siste 40 år tilsvarer at hver arbeider i Norge kunne fått ca. 75 000 kr mindre å betale i skatt i året. At innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken og dermed et sikkerhetsspørsmål burde heller ikke komme som en overraskelse hvis man har fulgt med på et minimum av samfunnsdebatten. Nye motbydelige kriminalitetsfenomener som barnevoldtekt, gruppevoldtekt, fornedringsran, machetekamp, «grooming», omskjæring, æresdrap m.m. mener jeg i motsetning til Bondevik, ikke er en berikelse for samfunnet, men et sikkerhetsproblem for befolkningen.
Bondeviks tre spørsmål til meg:
1)
I Bondevik sitt første spørsmål til meg kan jeg henvise til mitt tilsvar spørsmål nr. 10.
2)
Bondevik spør meg rundt «funnene» fra Antirasistisk senter om mitt parti? Til det må jeg svare hvilke funn? Artikkelen skrevet av en beviselig venstreekstrem aktivist som hyller og sympatiserer med antidemokratiske og politisk voldelige organisasjoner, er ingenting annet enn en tendensiøs «guilty by association»-artikkel uten substans.
3)
Når man snakker om religionsfrihet må man huske at dette kommer fra religionskrigene i Europa som ble avsluttet med Freden i Westfalen i 1648. Det var med andre ord ment som religionsfrihet innenfor kristendommen, selv om religionsfrihet i dag betyr innenfor alle religioner. Derfor er det kun Vesten (kristne land) i dag som praktiserer reell religionsfrihet. Jeg kan ikke se at det skal være viktig å ha likeverdig behandling av alle religioner i Norge, selv om jeg er helt for at man ikke bør diskriminere personer som har annen tro. Da kristendommen er en del av Norge sin kulturelle arv og historie bør den ha visse fortrinn. Jeg vil ikke legge noen begrensninger på hva folk vil tro på eller ikke, så lenge de ikke forlanger at jeg må tilpasse meg deres tro.
Utrop setter her strek for denne utvekslingen – og takker Skadsem og Bondevik for en engasjert debatt.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
