Foto: Stortinget
Kjære alle sammen,
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», sier artikkel 1 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Essensen er dette: det spiller ingen rolle hvor vi er født, hvilken hudfarge vi bærer, hvilken etnisk eller kulturell gruppe vi tilhører. Vi er alle like mye verdt, verken mer eller mindre.
Likevel står vi altså her i dag for å minne andre og hverandre om nettopp dette. For selv om vi er kommet langt har vi fortsatt en jobb å gjøre.
La meg starte med å være litt personlig.
Da jeg og min familie kom til Norge i 1987 ble vi bosatt i den lille bygda Skotselva. Kort tid etter at vi kom til Skotselva ble jeg «lille Masud fra Kopperudsvingen» der vi bodde. Aldri «han masud fra Iran». Jeg opplevde ikke rasisme. Jeg opplevde varme mennesker som tok vare på oss. Uten de flotte folka hadde nok ikke jeg stått her som stortingspresident i dag.
Men jeg har opplevd rasisme i Norge.
Ikke i barndommen, men som politisk aktiv. Det er skremmende og tungt å se den siden av et land jeg er så glad i. Men jeg og min familie erfarte ikke bare noe av det verste, men også noe av det fineste med Norge; et lokalsamfunn som sto opp for oss når det gjaldt.
Når jeg ble valgt som stortingspresident måtte kommentarfeltene stenges ned på grunn av hatefulle ytringer og hets. Men igjen opplevde jeg enorm støtte av kjente og ukjente fra alle politiske partier og farger.
Det ga meg troen på at det er håp – men det krever at vi tar felles ansvar!
Rasisme er tilstedeværende. Også i dag, også her i Norge.
Å være mål for latterliggjøring, skjult diskriminering, fordomsfulle handlinger eller hets gjør noe med engasjement, lyst og mulighet til å leve sitt eget liv på sine egne premisser.
Derfor er det også ødeleggende på et samfunnsnivå. Og det bekymrer meg ekstra som stortingspresident.
For hvordan skal vi klare å ta vare på demokratiet vårt hvis medmennesker fratas lyst og mulighet til å delta?
Rasisme skaper fronter, truer ytringsfriheten og river ned tillit mellom mennesker og mellom mennesker og institusjoner. Den vanskeliggjør dialog og saklig debatt. Dermed rammes de demokratiske kjerneverdiene som er grunnleggende hvis vi ønsker å være et samfunn som blir stadig bedre for stadig flere.
Rasismens vesen og karakter er splittende. Det starter i det små med fordommer og stereotypier som får lov til å leve uimotsagt. Deretter går det videre til å dele samfunnet inn i en forestilling om oss og dem; de som er mer verdt mot dem som er mindre verdt.
Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn at vi møter slike holdninger med samhold. La oss vise at vi står sammen mot det skadelige tankegodset – la oss ta ansvar for hverandre!
Takk til LIN og frivilligheten som tar tak og gjør samfunnet bedre for oss alle. Dere står for viktige møteplasser på tvers av generasjoner, kultur, språk og bakgrunn. Dere ser verdien av mangfold og fellesskap. Dere bygger broer der andre vil rive ned.
Det er samfunnet på sitt beste!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
