Foto: Taylor's University
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst annenhver uke, der jusstudenter vil bidra med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Stadige innstramninger på utlendingsfeltet vanskeliggjør livet i Norge for mange. I desember 2020 ble det bestemt at enkelte persongrupper, blant annet flyktninger, må bo minst fem år i Norge før de kan få permanent opphold. Dette kravet til botid ble da hevet fra tre til fem år. Begrunnelsen for dette var at det ville forbedre integrering. Jussbuss oppfatter imidlertid at kravet byr på flere problemer.
Behov for forutsigbarhet og trygge rammer
Botidskravet medfører stor usikkerhet rundt egen fremtid. De skjerpede kravene kan oppleves som demotiverende for mange. For å kunne tilrettelegge for god integrering, herunder deltakelse i samfunnet, samt en vilje og evne til å lære seg norsk, er det en forutsetning at man har et stabilt liv og en trygg fremtid.
Det er svært kritikkverdig at mennesker som har flyktet fra sitt hjemland på grunn av for eksempel krig eller forfølgelse må oppleve usikkerhet og frykt rundt egen fremtid, også her i Norge. Slike mennesker har et særlig behov for forutsigbarhet og trygge rammer i hverdagen. Hos «søta bror», Sverige, stilles det krav om tre års botid for å få permanent oppholdstillatelse for flyktninger I tillegg kan kvoteflyktninger få permanent oppholdstillatelse umiddelbart ved ankomst til Sverige.
Sterk tilknytning på flere fronter
Slik reglene er i dag er det mange hindre for utlendinger som ønsker permanent oppholdstillatelse. Det argumenteres fra Justisdepartementets side at tre års opphold i Norge ikke vil danne en sterk nok tilknytning til landet. Jussbuss mener derimot at det er mulig å opparbeide en solid tilknytning til Norge i løpet av en treårsperiode. De kan også ha opparbeidet seg tilknytning til Norge ved at familieliv har blitt etablert: med en norsk ektefelle eller partner, eller en person med permanent opphold i landet. Dersom de har fått barn kan det også tale for en enda sterkere tilknytning til riket.
Utlendingen kan ha opparbeidet seg et sosialt nettverk gjennom arbeidsplassen eller gjennom deltakelse på norsk- eller samfunnsfagskurs. Det er sant at det er lys i enden av tunellen, men tunnelen har nå blitt mye lengre.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
