Foto: IOM
- Arbeiderpartiets utenrikspolitikk er ikke irrasjonell - 07.12.2024
- BRICS samarbeidet: Noe mere enn et økonomisk samarbeid? - 12.11.2024
- Det blir verre før det blir bedre for palestinerne - 03.10.2024
I podcasten min «Political Bark», tar jeg for meg ulike politiske og samfunnsrelaterte spørsmål. I hver episode bringer jeg en ny gjest, og lytterne får, på engelsk, innblikk i et spennende tema som angår både det mangfoldig sammensatte Norge og verden. Jeg ønsker å bringe samfunnsmessige og politiske spørsmål, både med globalt og nasjonalt perspektiv. I episoden sluppet den 6. april 2022 møter jeg den egyptiske ambassadøren i Oslo, Amr Ramadan, og snakker om mulige løsninger på krigen i Ukraina.
Jeg møter Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan, og er nysgjerrig på Egypts rolle som mulig mekler mellom Ukraina og Russland. Egypt er jo i tillegg en strategisk partner for både USA og Russland – og er også viktig handelspartner for Ukraina:
– Det er interessant å se at Egypt kanskje er ett av de eneste landene som fører dialog med alle partene nå. For eksempel har landets president, Abdel Fattah el-Sisi, snakket med Russlands president, Vladimir Putin, tidligere sist måned, men også med Ukrainas president Volodomyr Zelinsky og flere vestlige ledere. Å ha en slik dialog i en konflikt er ingen enkel balansegang – spesielt nå når det kan se ut som om verden ønsker at man skal vise tydelig støtte til den ene eller den andre siden.
A. Ramadan:
«Egypt har stemt ved FNs generalforsamling. Landet har stemt mot den russiske invasjonen av Ukraina, men har samtidig sagt at Egypt stiller seg kritisk til de økonomiske sanksjonene som føres mot Russland, fordi det ikke er måten man løser konflikten på».
– Krigen bringer med seg store økonomiske kriser for mange tredjeland over hele verden – og i Egypt har prisen på brød steget. Ukraina og Russland er de største eksportørene av hvete til Midtøsten, og Egypt importerer vanligvis nesten 80% av hvete fra Ukraina og Russland. Egypt fører nå en mer pragmatisk tilnærming til konflikten, og ønsker at verdenssamfunnet forsøker å promotere mer dialog og kommunikasjon i ukene fremover – og ikke gi næring til krigen og til spenningene.
A. Ramadan:
«Den eneste løsningen er kommunikasjon og dialog. Vi kan støtte opp om én side mot den andre, men sannheten er at begge land er nødt til å komme til en enighet før eller siden. Vi som medlemmer av verdenssamfunnet har et ansvar her – til å bidra i å stoppe denne krigen, og hjelpe de ukrainske borgerne som berøres hardest. Vi har et ansvar i å forhindre at krigen dras lengre ut i tid, og et ansvar for å få slutt på store sivile lidelser og tap. Vi må fokusere på å gi rom for fredssamtaler. Videre må vi også finne løsninger på andre politiske spørsmål, siden vi alle har en forståelse av de spesifikke vilkårene som trengs for å avslutte denne krigen.
Denne utviklingen mot en storkrig må stoppes. Derfor er det å sende våpen eller penger noe som kun eskalerer problemet. Istedenfor burde man fokusere på å komme til en felles løsning der begge parters behov tas hånd om.
Det vil si, den territorielle integriteten til Ukraina først og fremst, og også russiske hensyn. I mine øyne fungerer ikke sanksjoner. De fungerte ikke mot Cuba, Irak, Iran eller mot Nord-Korea. Jeg tror ikke at sanksjoner fungerer noen steder. Sanksjoner berører og skader den sivile befolkningen og de mest sårbare.»
– Noe media ikke fokuserer nok på er hvordan den globale økonomien berøres av krigen. De fattigste over hele verden vil lide mest av ustabiliteten.
A. Ramadan:
«Nå inntreffer denne krigen rett etter en lang covid-bølge som fortsatt er med oss og dens effekter er vedvarende. Krigen påvirker igjen verdensøkonomien og de negative konsekvensene føles spesielt i landene som er u-land, tredjeparter som er utenfor Europa. Den russisk-ukrainske krigen påvirker hele verden, ikke bare Europa. Vi ser også flere svært uheldige tilfeller av rasisme og diskriminering av noen borgere som flykter fra Ukraina til Vesten, og som ikke blir godtatt eller tatt inn – fordi de er muslimer eller fra Midtøsten – fordi de fysisk ser annerledes ut. Mange land gjør en kjempejobb i å ta imot flyktninger nå, men den samme mobiliseringen fant ikke sted for syriske, afghanske eller andre flyktninger. Rasisme og diskriminering av muslimer og islamofobi er noe som gjentar seg i Vesten, enda vesten alltid hevder å stå for likestilling og respekt for alle folkegrupper. Et slikt tosidig verdisett er ikke greit og verdenssamfunnet må fremme verdier som gjensidig respekt, støtte og fredsbyggende diplomati for å løse denne krisen.»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
