Foto: Orange County Register
Den jødiske påsken, eller pesak (eller pesach) faller sammen i tid med den kristne i år. Den jødiske seder-aften faller på Langfredag. Om man er kristen eller jøde kan en velge å fokusere på avstanden mellom de to religioner, eller man kan velge å fokusere på kristendommens jødiske røtter.
Folket kom før religionen
Allerede navnet, påske, gir en indikasjon om opphav. Det hebraiske ordet pesak betyr å hoppe over, eller gå forbi. Derav det engelske passover. Historien om den tiende plagen forteller om dødsengelen som hoppet over de jødiske husene som var merket med blodet fra offerlammet på dørkarmene. Hebraisk skrives utelukkende med konsonanter, og da blir det PSK. Dersom vi fjerner de norske vokalene i påske, får vi PSK. (På svensk har de lagt til bare én vokal; påsk)
Lenge feiret de kristne pesak. Det er ikke så rart siden både Jesus og de første kristne var jøder. Det siste måltidet Jesus hadde med disiplene var et jødisk seder-måltid. Det var først på kirkemøtet i Nikea i år 325 at man fastsatte en egen kristen påskefeiring. Seder betyr orden. Sedermåltidet følger en helt bestemt orden i alle jødiske hjem over hele verden. Det er en religiøs forpliktelse å fortelle historien om utvandringen fra slaveriet i Egypt – på en slik måte at vi opplever at vi selv var tilstede.
Mange vil hevde at pesak er den viktigste høytiden i den jødiske kalender. Fordi den er omtalt allerede i det første av de ti bud (2.Mosebok, 2-14); Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av slaveriet i Egypt. (min oversettelse) Ifølge fortellingen var israelittene slaver i Egypt i 400 år. På den 40-år lange vandringen gjennom ørkenen til det lovede land hadde israelittene en stop-over ved Sinai-fjellet, der Gud ga dem De ti bud, og både den skriftlige og muntlige Tora. Dette er relevant i forståelsen av jødedommen. At jødene er både en religiøs gruppe og et folk.
Jødene var først en familie, familien til Abraham, Isak og Jakob. Deretter ble de et folk ved utvandringen fra slaveriet i Egypt. Og først ved åpenbaringen ved Sinai ble jødedommen en religion. Så folket kom før religionen. En som konverterer til jødedommen påtar seg ikke bare de religiøse forpliktelsene, men folkets hele kollektive historie.
Vi dyrker spørsmål og er skeptiske til svar
Det er en religiøs forpliktelse for jøder å fortelle hver ny generasjon om hvordan Gud, med hjelp av Moses og hans storesøsken Miriam og Aron, førte israelittene ut av slaveriet. Dette betyr at barna er i fokus. At dette skal gjøres slik at man både opplever seg som slave og fri på samme kveld, stiller krav til de pedagogiske virkemidler. At hvert barn også skal forstå og oppleve er også pedagogisk utfordrende. Derfor er Hagaddaen (tekstsamlingen som leses gjennom seder-kvelden) et pedagogisk mesterverk. Enkelte tror at tilpasset opplæring ble unnfanget med Mønsterplanen for Grunnskolen av 1987 – M87. Disse er åpenbart ikke kjent med Haggadaen for pesak!
Pesach er en frihetsfest. Den bygger på erkjennelsen av at en som aldri har følt seg ufri vil heller ikke kunne sette pris på frihet på samme måte som en som har opplevd ufrihet.
Haggadaen forsikrer seg om at man ikke bare forteller historien på én måte, men at den fortelles slik at det tilpasses den enkeltes lærestil. Ansvaret legges således på den som forteller (underviser) og ikke på barnet. Leker, sanger, quizer er sentrale virkemidler. Men fremfor alt; Spørsmålene. Haggadaen starter med et barn som stiller spørsmål. Spørsmål, samtale og diskusjon er gjennomgangstonen rundt ethvert seder-bord.
Dette rimer godt med den debatt og uenighetskultur som har preget jødisk tradisjon og kultur i over 3000 år. Vi dyrker spørsmål og er skeptiske til svar. Dette billedliggjøres av historien om den gamle rabbi som fiker til en av sine beste studenter. Hvorfor slår du meg spør studenten overrasket. Jo, sier læreren, fordi du holdt på å bytte bort et godt spørsmål med et svar.
Alle som er ufrie
Pesach er en frihetsfest. Den bygger på erkjennelsen av at en som aldri har følt seg ufri vil heller ikke kunne sette pris på frihet på samme måte som en som har opplevd ufrihet. Fred er ei det beste sa Bjørnstjerne Bjørnson. Det er åpenbart sant. Ingen vil gi sitt liv for fred, men mange vil dø for frihet. Vi ser det i Ukraina i dag. Viljen til å forsvare seg mot det russiske angrepet, og kjempe og dø for sitt frie Ukraina imponerer en hel verden.
Hvordan kan de tohundretusen jødene i Ukraina feire pesach i år? Akkurat på samme måte som jøder har feiret pesach til alle tider. Haggadaen omfatter tre lengsler; Lengselen etter frihet, lengselen etter messias og lengselen etter Jerusalem. Vi avslutter et seder-måltid med ordene «Neste år i Jerusalem». På seder-bordet står det et beger/glass vin som ikke skal drikkes. Det er profeten Eliyahus beger. Han levde i det 9. århundre fvt i Kongeriket Israel under Kong Ahab. (1. Kongebok i Bibelen). Myten forteller at Eliyahu skal komme tilbake og varsle messias’ komme.
Det jødiske folk har vært en forfulgt minoritet de seneste 2000 år. I alle disse år, også under de værste forhold, har jøder feiret pesach. I de land der man har hatt relativ frihet har man hatt dem i tankene som var ufrie. Det gjør vi i Norge denne pesaken. Våre barn som er født i det frie, demokratiske Norge, må lære ikke å ta friheten for gitt. Det er vanskelig når man ikke kjenner noe annet.
Derfor vil deler av årets fortelling inkludere alle ukrainere som kjemper for sin frihet. Årets fortelling vil også inkludere alle som er ufrie rundt om i verden; Uigurene i Kina, palestinere i Gaza, slavearbeidere rundt om i verden og folk som lever under diktatoriske regimer som begrenser deres menneskerettigheter.
God pesak, God påske og Ramadan mubarak.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
