Foto: Gunnar Thune
- Ja, ytringsfriheten er truet - 24.04.2024
- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
Lørdag tente Lars Thorsen og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) på Koranen i Sandefjord. De siste dagene har mange også forsvart koranbrenningen og uttalelsene til den svensk-danske ekstremisten Rasmus Paludan, som i påsken startet en ny koranbrenningsturné. VG skrev på lederplass 18. april at «det er altså lov å sette fyr på religiøse skrifter». To dager etter påsto tidligere kulturminister Abid Raja at selv om bokbrenning er «noe nazistene holdt på med», så er dette «likevel en lovlig handling».
Men så enkel er saken ikke. For når de straffedømte ytre høyre-mennene tenner på Koranen, så har de samtidig hatt for vane å komme med hetsende uttalelser mot muslimer. Og slik kan flere av arrangementene med koranbrenning ha vært ulovlige – ved at de bryter med paragraf 185 («Hatefulle ytringer»).
Da SIAN søkte om å få brenne Koranen på Kristiansand torg 16. november 2019, fikk de avslag fra politiet, vel å merke med utgangspunkt i politiloven. Da SIAN likevel tente på muslimens hellige bok, stormet politiet inn på torget og slukket brannen. Det viste seg at Politidirektoratet i forkant hadde sendt ut en operasjonsordre der det ble påpekt at Koranen-brenningen kunne være straffbar, avhengig av hva som ble sagt og gjort samtidig med brenningen.
Etter press fra Frps justisminister Jøran Kallmyr valgte politidirektør Benedicte Bjørnland ti dager senere å sende ut en «justering» av instruksen. Men selv i den oppdaterte pressemeldingen fra Politidirektoratet ble det da understreket at brenning av Koranen eller Toraen kan være ulovlig:
«Hvis det [bokbrenningen] skjer på offentlig sted i en sammenheng med stygg ordbruk, motdemonstranter og spent stemning, mener Politidirektoratet at en slik handling helhetlig sett kan ende med overtredelse av straffelovens §185.» (26.11.2019)
Thorsen og Paludan dømt for rasisme
Det avgjørende er altså konteksten for brenningen. Hva blir sagt og gjort når Koranen eller Toraen brennes? Malmø-politiet har nå anmeldt Paludan for koranbrenningsturneen, men i Norge har det ennå ikke vært en rettslig prosess og klargjøring fra Høyesterett på feltet. I påvente av dette kan vi si at det ikke er juridisk grunnlag for å påstå at det er “lov” å tenne på religiøse bøker, gitt at brenningen samtidig inngår i en sammenheng hvor det fremmes diskriminerende ytringer mot en minoritet.
For spørsmålet blir hva annet som skjer samtidig med brenningen av koraner, bibler eller toraer. Konteksten blir avgjørende. Bedriver man bokbrenning som del av et underholdningsshow, vil dette være lovlig, ja, slik VG og Raja argumenterer. Men kommer man samtidig med hatefulle ytringer rettet mot én spesiell gruppe, kan man altså bli tiltalt. Høyesterett ga allerede i 1997 Jack Kjuus i Hvit Valgallianse 60 dagers betinget fengsel for rasistiske valgprogramuttalelser om mørkhudede adopterte. Og som vi skal se nedenfor, har norsk Høyesterett de siste årene skjerpet dommene mot de som bedriver rasisme og hatprat.
De siste ukers koranbrennere er lovbrytere og straffedømte. Så sent som i februar 2020 ble SIAN-leder Thorsen rettskraftig dømt for rasisme, etter at Borgarting lagmannsrett forkastet anken hans. Oslo tingrett konkluderte med at hans SIAN-brosjyre inneholdt uttalelser som er en «grov integritetskrenkelse av muslimer og islam, og innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Thorsen spredte utsagn om at muslimer skal «henvises til et avsperret hjørne av jordkloden der de kan dyrke sin tilbakestående undertrykkende ideologi (…)». Han ble idømt 30 dagers betinget fengsel og en bot på 20 000 kroner.
Tingretten konkluderte slik: «Ytringenes grovhet medfører at de ikke er vernet av ytringsfriheten, og er straffbare.» Hadde Thorsen blitt tiltalt for koranbrenning i tillegg, kunne dommen blitt strengere.
Malmø-politiet anmelder Paludan
De siste dagers bokbrenningsdebatt startet etter at Paludan i påsken, og midt under muslimenes fastemåned Ramadan, lanserte en «koranbrenningskampanje» i sør-Sverige. Resultatet ble voldelige motdemonstrasjoner, der kriminelle gjengmedlemmer deltok. I likhet med Thorsen kan også Paludan omtales som vanekriminell: I 2015 ble Paludan dømt for trakassering av en dansk politikvinne. I 2019 ble han dømt for rasisme mot den afrikansk-danske menneskerettighetsforkjemperen Bwalya Sørensen. Og i 2021 ble Paludan rettskraftig dømt i København for hele 14 lovovertredelser, inkludert rasisme.
Og nå kan han bli dømt også i Sverige. For 20. april ble det klart av svensk politi anmelder Paludan for hets mot en folkegruppe, grunnet hans handlinger i påsken. Paludan har i sine opptredener blant annet sagt dette mot skandinaviske muslimer: «Våre gater og smug vil bli forvandlet til elver av blod. Og de fremmede fienders blod vil ende i kloakken, der de fremmede fiender hører hjemme.»
Bjørnland advarer mot ulovlige ytringer
Tross slike hatytringer har politidistriktene i Skandinavia lenge vært i villrede om hvordan de skal forholde seg til ytre høyre-ideologer som Paludan og Thorsen: Svensk politi valgte i august 2020 å henlegge anmeldelsene av Paludans koranbrenninger under en antimuslimsk demonstrasjon i Malmø. Selv om også disse nektet Paludan å tenne på Koranen – i tillegg ga Sverige ham et toårig innreiseforbud til landet.
Politiet i Kristiansand valgte i november 2020, etter ett års behandlingstid, å henlegge anmeldelsene mot Thorsen for hans handlinger på byens torg. Henleggelsen kom til tross for at det ble dokumentert at Thorsen under koranbrenningen beskrev muslimer som «morderzombier». I Kristiansand gikk Thorsen dermed fri fra lignende uttalelser som han ble dømt for i Oslo. Henleggelsen er ikke helt overraskende: I Kristiansand lot politiet i 2017 selv Den nordiske motstandsbevegelsen ulovlig demonstrere i sentrum uten søknad og godkjenning. Og i Agder lagmannsrett slapp høyreekstreme straff for å henge opp naziflagg og teksten «Vi er tilbake!» på Gestapos gamle hovedkvarter natt til 9. april 2018. Førstestatsadvokaten i Agder unnlot å anke frikjennelsen til Høyesterett.
En slik uklar praksis fra norsk politi og påtalemyndighet gjør at det er på høy tid at vi får en rettsprosess angående SIANs koranbrenningsseanser. Politidirektør Benedicte Bjørnland har da også uttalt at det mangler en rettslig kjennelse på området. For det er ikke bare i Kristiansand at politiet ikke synes helt oppdatert på hvordan paragraf 185 skal forstås og brukes. Da SIAN kom til Sandefjord i går, lørdag 23. april, uttalte byens politistasjonssjef Siw Thokle nemlig følgende: «Det å brenne koranen er ikke straffbart (…)»
Thokle virker slik ikke klar over at koranbrenningen må ses i sammenheng med uttalelsene som kommer før, under og etter påtenningen. Hvis det lokale politiet i Norge ikke sørger for å dokumentere uttalelsene som SIAN kommer med, kan potensielt mye hatkriminalitet bli spredt ustraffet i det offentlige rom. Rettssystemet og Høyesterett kan med fordel fastslå hvor grensene skal gå for brenning av religiøse bøker i kombinasjon med hatytringer.
TV 2 viste ikke bibelbrenning
20. april avslo Stovner-politiet SIANs søknad om å brenne Koranen foran politistasjonen og moskeen to dager senere. Riktignok ble avslaget gjort med henvisning til politiloven, men avvisningen viser at SIAN ikke bare kan kreve å demonstrere hvor og når de vil.
I politidirektør Bjørnlands intervju med Filter Nyheter 20. november 2019 kom det frem at hun mente brenning av Koranen kan håndteres som et mulig lovbrudd: «Det å skjende koranen vil kunne være, i en gitt kontekst, brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer,» uttalte Bjørnland.
Vi kan legge merke til at politidirektøren bruker ordene «i en gitt kontekst». For hvis en komiker tenner på religiøse bøker uten noen hatefull uttalelse, så vil ikke dette være straffbart. Da humoristen Otto Jespersen dro til Ålesund og kastet deler av Det gamle testamentet på bålet under et tv-opptak for «Rikets røst» i 2006, medførte det politianmeldelse og raseri fra norske kristne. Men til forskjell fra Thorsen og Paludan kom ikke Jespersen med noen hatytringer mot kristne, og anmeldelsen ble henlagt. Vi kan også merke oss at TV 2 ikke viste de kontroversielle bildene av bibelbrenningen under tv-sendingen.
Bjørnlands uttalelse i 2019 skapte sterke reaksjoner fra ytringsfrihetsfundamentalister. Og som vi har sett ovenfor, måtte Politidirektoratet sende ut en ny operasjonsordre etter politisk press fra Fremskrittspartiet og dets justisminister Kallmyr. Men også Kallmyr uttalte den gang til Nettavisen:
«Politiet viser til at de har en plikt til å forhindre kriminelle handlinger. De har en avvergingsplikt. Da er de forpliktet til å avverge en kriminell handling. Så er det store spørsmålet at man ikke er sikker på om det er en kriminell handling.»
Selv justisminister Kallmyr innrømmet altså at «man ikke er sikker» på om koranbrenning med tilhørende uttalelser mot muslimer kan være en kriminell handling eller ei. Mye av den norske debatten går på hvorvidt politiet kan stanse koranbrenningen før det eventuelle lovbruddet skjer, en stansing jurist Jon Wessel-Aas har uttalt vil være et brudd på grunnloven. Men det viktigste spørsmålet å få avklart, er hvor grensene går før en brenning samtidig med sterke uttalelser blir en straffbar handling. Først etter en slik formell oppklaring kan vi si mer om når politiets avvergingsplikt inntreffer.
Rolness misliker Paludan-anmeldelse
Og det er nettopp dette behovet for avklaring som politiet i Malmø nå tar initiativ til. Derfor ble Paludan 20. april anmeldt av Malmø-politiet for «hets mot folkegruppe». Dette som en kontrast til at politiet passivt henlegger andres anmeldelser, slik tilfellet var for to år siden. Malmøs lokalpolitiområdesjef, Jimmy Arkenheim, uttaler nemlig nå til «Sveriges NRK», SVT:
«Vi tror at det hadde vært bra med en ytterligere prøvning (…) Det handler om det samlede bildet. Når vi har sett på forarbeidene til loven og dens hensikt, så mener vi at man burde se på dette her én gang til»
«Det var kun et forspill; der man brenner bøker, brenner man også til slutt mennesker»
(HeInrich Heine, 1823)
Forutsigbart nok har ideologiske aktivister som Kjetil Rolness reagert kraftig mot politiets anmeldelse av Paludan (i løpet av tre dager fra 15. april skrev Rolness hele syv Facebook-poster om hendelsene i Sverige, det eneste temaet han da ytret seg om). Rolness får skrive i Aftenposten at protestene i Sverige viser at landet er blitt, intet mindre, «et storstilt, feilslått samfunnseksperiment som ingen tar ansvar for.»
Rolness skriver på sin vennelukkede FB-vegg at koranbrenning «åpenbart» har «sterkt krav på ytringsvern. Og han får støtte fra for eksempel Lars Gule ved OsloMet og Trond Blindheim, dosent og tidligere Høyskolen Kristiania-rektor. Mens Agenda-rådgiver Sylo Taraku skriver: «Ser ut som et desperat tiltak for å vinne «hearts and minds» blant minoriteter og slik dempe aggresjonen mot politiet.»
Rolness påstår at svensk politi anmelder «[s]elv om koranbrenning åpenbart er rettet mot en religion, altså idéer, og ikke (grupper av) personer.» Men det er jo nettopp ikke noe «åpenbart» i at Paludans koranbrenning og hans tilhørende uttalelser er rettet mot en religion og ikke mot muslimer som gruppe, noe vi har sett i dommene mot ham til nå. Som jurist Anine Kierulf påpeker på FB-veggen: «Det kan jo være ytringer som ble fremsatt sammen med koranbrenningen som ligger til grunn for vurderingen?»
Slik er loven i Sverige og Norge
For også i Sverige er det straffbart dersom man bedriver «hat eller uttrykker hets (‘missaktning’) mot en folkegruppe eller annen slik gruppe av personer». Den svenske lovteksten viser til hudfarge, trosbekjennelse, nasjonalt/etnisk opphav, seksuell legning eller kjønnsoverskridende identitet/uttrykk. I demokratiske land må man nemlig sikre ytringsfriheten til alle, ikke kun til høyreekstreme.
I Norge har vi paragraf 185, «Hatefulle ytringer» – også kjent som «rasismeparagrafen». Her fastslås det at man kan få inntil tre års fengsel for å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». Med slik ytring menes «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres» hudfarge, religion, med mer. Høyesterett understreket i november 2020 at paragraf 185 (tidligere paragraf 135) «ble vedtatt i 1970 for å oppfylle Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering».
Ny Høyesterett-vurdering i 2022
Også i Norge vil vi få en ny vurdering av hvor en nedre grense går for hatprat. For 2. mars i år vedtok Høyesteretts ankeutvalg at de nå skal behandle en nå 57-årig manns utsagn rettet mot en 18-årig jente, med afrikansk bakgrunn, ved Jessheim stasjon 11. august 2020. «Dra tilbake til Somalia, så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV,» var blant det mannen fra Romerike ropte til tenåringsjenta. Til tross for videobevis og vitner, ble mannen frifunnet i tingretten. Men han ble dømt i lagmannsretten.
Grensen for hatytringer er altså ennå ikke helt klar i de lavere rettsinstanser. Derfor skal nå Høyesterett konkludere i Jessheim-saken.
En lignende konklusjon trenger nok Høyesterett snart å få gjort også overfor ekstremister som drar på koranbrenningsturneer målrettet mot moskeer og boligområder med norske muslimer. For både politikere og folk flest ville nok reagert dersom norsk politi lot nazister eller IS-tilhengere stå og brenne Toraen og jødiske symboler utenfor synagogen i Oslo hver uke. Det ville også kommet sterke reaksjoner dersom muslimske ekstremister ustraffet hadde fått brenne norske bibler foran hjemmene til kristne nordmenn i muslimskdominerte land som Tyrkia og Marokko. Nordmenn i utlandet ville da med rette følt seg utrygge.
Og norske barn føler nå frykt når SIAN-gjengen kommer for å holde hatefulle demonstrasjoner i deres nærområde Groruddalen: «De er redde for at det samme vil skje her som i Bærum, da en enslig høyreekstrem tok seg inn i den sunniislamske barelvi-moskeen Al-Noor Islamic Centre, med hensikt å drepe flest mulig,» opplyser Stovners BU-leder Rashid Nawaz (Ap) til Dagsavisen.
Høyesterett: Noen har «særskilt behov for vern»
Til slutt kan vi se på tre dommer fra Høyesterett angående «hatefulle ytringer». Alle sakene er fra 2020, da Høyesterett trakk opp klare grenser for hva som ikke er lov å komme med av hatprat i dagens Norge. I den første dommen, fra 29. januar 2020, vant den prisbelønte forfatteren Sumaya Jirde Ali (da 20 år) frem: En kvinnelig pensjonist og Frp-medlem fra Bergen ble dømt til betinget fengsel i 24 dager og bot på 25 000 kroner etter å ha skrevet følgende mot Ali i Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug»: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkelakk.»
Samme dag forkastet Høyesterett anken fra en mann som ble domfelt for blant annet å ha skrevet følgende om mørkhudede, i Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst»: «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!» Alle rettsinstanser konkluderte med at en slik uttalelse er straffbar.
Den tredje nyere høyesterettsdommen om hatefulle ytringer kom 5. november 2020. Da ble en da 50 år gammel kvinne dømt for blant annet å ha sagt følgende til en norsk gutt, med afrikansk bakgrunn, i en matkø om natten: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending». Høyesterett understreket da at paragraf 185 skal «beskytte utsatte enkeltpersoner eller grupper som lovgiver har ansett for å ha et særskilt behov for vern». Både mørkhudede, jøder, muslimer og skeive har slik en spesiell sterk juridisk beskyttelse mot å bli utsatt for hatprat i Norge.
I likhet med politidirektør Bjørnland understreker også Høyesterett hvor viktig det er å se på konteksten, altså sammenhengen, en ytring inngår i: «Enkeltstående utsagn kan altså ikke tolkes isolert, men må vurderes i den konteksten eller sammenhengen utsagnet er fremsatt i.»
Jødiske Heine om å brenne Koranen
Det er å håpe at det norske rettssystemet, og til slutt Høyesterett, snart kan få behandlet ytre høyres offentlige sirkus. Da trenger vi at de ulike norske politidistriktene først dokumenterer ytringene og handlingene, for så å ta lovverket mot hatefulle ytringer på alvor gjennom å anmelde. Slik vi nå ser Malmø-politiet gjøre i Sverige.
Til slutt kan vi sitere den jødiske forfatteren Heinrich Heine (1797–1856). For ganske nøyaktig to hundre år siden skrev han følgende i stykket Almansor (1823): «Det var kun et forspill; der man brenner bøker, brenner man også til slutt mennesker» (Das war ein Vorspiel nur; dort wo man Bücher verbrennt, verbrennt man auch am Ende Menschen).
I teaterstykket uttales ordene av muslimske Hassan, som omtaler de kristne fanatikernes brenning av Koranen i årene etter at arabiske Granada falt til katolske styrker i januar 1492. Under inkvisisjonen ble både jøder og muslimer kastet ut fra dagens Spania – de søkte tilflukt i muslimske områder i dag kjent som Tyrkia, Bosnia og Algerie. I 2022 har mange noe å lære av Heinrich Heine.
Dag Herbjørnsrud er idéhistoriker og grunnlegger av Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI): www.sgoki.org
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
