Foto: DesiBlitz
Rettssaken til «Awa», grundig belyst i media av NRKs Tormod Strand, blant annet i teksten Den røde skoen, publisert på kanalens nettsider den 16. april i år, er rystende lesning for de fleste av oss. Awa – ikke hennes virkelige navn – har anmeldt foreldrene sine for å ha forsøkt å tvangsgifte henne med fetteren sin, og for å ha presset henne for at hun skulle ha samleie med han. Fetteren er ikke lenger i Norge, men i fjor ble foreldrene hennes, i Oslo tingrett, dømt til ett års fengsel hver. I mars i år kom foreldrenes ankesak opp i Borgarting lagmannsrett.
Ikke dømt for å ville gifte bort datteren med tvang
Bare det å kunne forestille seg hva foreldrene til Awa har gjort mot datteren sin er sjokkerende og grusomt. At hun har klart å anmelde foreldrene til tross for alt hun har vært igjennom, viser bare hvor ubøyelig og modig hun er. Her skal etterforsker Jasmina Holten fra Stovner Politistasjon ha honnør for hennes og kollegaenes kompetanse, og for sitt stødige arbeid.
Foreldrene ble dømt, men om straffen er rettferdig i forhold til forbrytelsen som er begått, er en annen sak. Foreldrene ble kun dømt for mishandlingen. Fetteren ble ikke en gang siktet for voldtektsforsøk da han ble «uttransportert» fra Norge. Fengselsstraffen ble ett års fengsel, som igjen ble redusert til et halvt års betinget straff på grunn av lang saksbehandlingstid. Det som er enda mer oppsiktsvekkende er at foreldrene ikke ble dømt for medvirkning til voldtekt, og heller ikke for å ha forsøkt å tvinge datteren til å inngå ekteskap.
Ekteskapene som hindrer integrering
Heldigvis er dette på god vei til å endres nå. Det kom en lovendring i 2021, i straffelovens § 253, og endringen innebærer at man kan straffeforfølges også for såkalte ugyldige (‘uformelle’) ekteskapsinngåelser. Dette åpner for straff der ekteskapet er et resultat av religiøse og kulturelle skikker fra foreldrenes opprinnelsesland.
Den nye loven er et skritt i riktig retning for et forbud mot søskenbarnekteskap. Debatten om forbud mot slike ekteskapsinngåelser har pågått i 20 år i Norge, men uten at det har skjedd noen endring. Søskenbarnekteskap bør forbys snarest, slik daglig leder i LIM, Sarah Gaulin krever. Denne formen for ekteskap skjer ofte med ulike grader av tvang.
Et annet viktig perspektiv, er at barna til søskenbarn har en drastisk økt risiko for å få arvelige sykdommer og defekter, slik blant annet FHI beskriver i sin rapport fra 2007.
Det tredje, og etter mitt skjønn det aller viktigste argumentet, er at slike ekteskap hindrer integrering, og setter unge voksne i et svært uheldig kulturelt og religiøst lojalitspress.
Forbud mot søskenbarnekteskap utredes
Det er viktig å fremheve at det allerede finnes en aktiv politikk fra myndighetenes side for å bekjempe denne type utfordringer, utfordringer som mange ungdommer og unge voksne sliter med. Minoritetsrådgiverordningen ble opprettet i 2008 av IMDi. Det finnes nå 60 minoritetsrådgivere rundt omkring i landet ved ungdomsskoler, videregående skoler og ved voksenopplæringen. De gjør en fantastisk jobb med å forebygge tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.
Debatten om forbud mot slike ekteskapsinngåelser har pågått i 20 år i Norge, men uten at det har skjedd noen endring.
Jeg har selv jobbet som minoritetsrådgiver i 10 år. Den særdeles viktige og gode jobben mine tidligere kollegaer gjør der ute, er med på å forhindre og forebygge tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at det er også store mørketall der ute.
Takket være blant annet Senterpartiet, partiet jeg selv tilhører, fikk Ap og FrP bredt flertall for lovforslaget som forbyr søskenbarnekteskap, men dessverre har denne regjeringen fortsatt ikke klart å få på plass et forbud. Forklaringen til statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nancy Herz, er at man må sørge for at denne loven ikke bryter med menneskerettighetene eller EØS-retten, da den type ekteskap er lov i de fleste andre land. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), har fått i oppdrag av regjeringen å utrede lovforslaget. Når dette oppdraget vil være avsluttet, kunne ikke Herz si noe om.
Er saken allerede ferdig utredet?
Mitt spørsmål til statssekretær Nancy Herz fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er om hun har kjennskap til at det allerede har vært en gjort en utredning av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), etter en forespørsel fra Barne- og familiedepartementet?
I sitt svar den 8. april 2022 konkluderer NIM, slik jeg forstår det, med at det ikke er et lovbrudd å forby søskenbarnekteskap hvis formålet er å unngå helseskader for barn i ekteskapet. Med tanke på å forebygge tvangsekteskap, kommer de imidlertid ikke med en klar konklusjon.
Siden jeg er utdannet statsviter, er jeg veldig opptatt av politikkutforming. Jeg er nysgjerrig på hvordan prosessen rundt utredningen av dette lovforslaget egentlig har vært. Jeg lar tvilen komme Herz til gode, og antar at hun har vært i kontakt med Barne- og familiedepartementet. Alt annet ville vært pinlig, hvis NIM igjen må utrede det samme lovforslaget for regjeringen.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
