I innlegget han skrev i Utrop tirsdag den 3. mai, kritiserer Simen Bondevik de som forsvarer høyreekstreme stemmer som har til hensikt å utøve krenkelser mot minoriteters frihet.
Argumentene hans består stort sett i å påpeke hvor usmakelige høyreekstreme og handlingene deres er. Det er jeg svært enig med ham i. Høyreekstreme grupper er hatefulle og fremmedfiendtlige, og motiveres av et ønske om å grovt krenke mange uskyldige menneskers frihet. Alt jeg som liberal er imot. At vi aldri vil støtte dem, betyr derimot ikke at vi bør støtte at staten griper inn og nekter dem å holde demonstrasjonen.
Gir høyreekstreme mer oppmerksomhet
Bondevik påpeker selv at målet med å provosere er å få oppmerksomhet og reaksjoner, og på den måten øke sin egen sjanse for å oppnå makt. Problemet er at å nekte dem å utføre demonstrasjonen gjør nettopp dette.
Når Rasmus Paludan er på koranbrenningsturne i Sverige, er han neppe spesielt redd for å bli stoppet. Sannsynligvis, er han bare glad for å kunne snakke i media om at han blir nektet å holde demonstrasjonen.
Å begrense deres absolutte rett til å ytre seg og demonstrere, gir høyreekstreme grupper store mengder oppmerksomhet, der de kan portrettere seg selv som ofrene.
Å begrense deres absolutte rett til å ytre seg og demonstrere, gir høyreekstreme grupper store mengder oppmerksomhet, der de kan portrettere seg selv som ofrene. Vi har mer enn ett eksempel på at høyreautoritære og reaksjonære grupper får en stemme ved å skape en debatt om hvorvidt de skal ha lov til å ytre seg, i stedet for en debatt om deres faktiske meninger.
Ukrenkelig rettighet
Lov og moral er ikke synonymer. At man ikke bør gjøre noe betyr ikke at man ikke skal få lov til å gjøre det. Mye av verdien i rettigheter som ytringsfriheten, er nettopp at de skal være ukrenkelige. De setter en tydelig grense for hva staten ikke har lov til å gjøre. Punktum. Uansett motivasjon.
Bondevik har rett i at hvis høyreekstreme grupper får makt, vil de begrense muslimers frihet, og i mye større grad enn deres egen frihet blir begrenset hvis de ikke får lov til å brenne koranen. Men målet med ytringsfriheten, er ikke at vi skal gjøre det vi kan for å oppnå færrest mulig krenkelser av menneskers frihet, men å ha en absolutt grense for hva staten kan gjøre.
Noen ganger betyr det at vi må tolerere at også de som kjemper for ufrihet og intoleranse får holde sine hatefulle demonstrasjoner i fred. I det lange løp er det de svakeste i samfunnet som har vanskeligst for å bli hørt og lettest for å bli tråkket på, som trenger ukrenkelige rettighetsbeskyttelser mest.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.