Foto: Privat
«Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser» (fra H.M. Kongens tale under kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016).
Denne setningen treffer både hjertet og sjela. Selv om jeg opprinnelig kommer fra Egypt, har Norge og nordmenn absolutt en spesiell plass i hjertet mitt. Ja, jeg elsker dette landet og føler meg hjemme, selv om jeg har den bakgrunnen jeg har. I Norge forelsket jeg meg i mannen i mitt liv og stiftet familie for nøyaktig 20 år siden.
Troen på egne evner
Jeg glemmer aldri mitt første møte med vafler med brunost i 2002, laget med kjærlighet av den tilårskomne naboen min på landet i Østfold. Hun kunne ikke ett ord engelsk, og brukte ordbok for å kommunisere med meg. Den samme superheltinnen reddet meg da jeg spontanaborterte med den første babyen min, og ga meg omsorg og varme nesten som moren min. Senere fødte jeg guttene mine på Fredrikstad sykehus, og begge gangene ble jeg møtt av det fineste helsepersonellet som tok godt vare på meg og den nyfødte. På den første jobben min i 2002 samarbeidet hele lærerteamet på skolen om å strikke fullt ullantrekk til min førstefødte.
I Norge møtte jeg mange rause kvinner og menn som heiet på meg, ga meg sjanser, støttet meg, åpnet sitt hjem for meg, rakte ut hånda til meg og hjalp til når jeg trengte det. Jeg kommer ikke til å nevne navn, fordi dere er mange og vet hvem dere er.
I Norge ble jeg også enda bedre kjent med hvem jeg – Hanan – egentlig er og det kroppen min kan yte i norsk natur. I skog og mark og på fjelltopper med utsikt til de mektige, vakre fjordene. I Norge har jeg lært mange barn og unge å knekke mattekoden og ha tro på seg selv og evnene sine.
Raushet er egyptisk og norsk
I år bestemte jeg meg for å gå i 17. mai-tog i bunad sammen med elevene mine. Jeg la ut en forespørsel på Facebook om noen kunne låne meg en bunad slik at jeg kunne virkeliggjøre drømmen min. Gjett om jeg fikk overveldende respons og meldinger fra både norske og ikke-norske damer. En av mine friluftsvenninner ville låne meg sin bunad fra Toten som hun har arvet etter moren sin. Det viste seg at den dessverre var for trang for mine egyptiske hofter. Men tror dere hun ga seg? Slett ikke. Hun hadde allerede en plan B, for en av hennes søstre hadde en bunad som var litt mer romslig.
Dagen etter dro jeg hjem til den gode, rause søstra hennes som viste meg hvordan jeg skulle ta på meg bunaden og alt som hører til. Sko fikk jeg også låne. Hun ordnet til og med et «koneskaut» som norske kvinner fra dette området bruker til bunaden – pyntet med et knallrødt silkeskjerf – siden jeg går med hijab.
Hilde Charlotte skrev til meg etterpå: «Raushet er en god egyptisk og norsk verdi, kjære Hanan. Siden vi er tre søstre i vår familie som har bunad, klarte vi å finne en som passer. Å ønske å kle seg i bunad 17. mai er et sterkt uttrykk for å være stolt av å bo i Norge og føle seg norsk, så jeg synes dette er så stas!».
Grunnlov i vårsol
Etter to lange og vanskelige år med koronapandemien, får jeg, lærerkollegaene mine og elevene mine endelig gå i barnetoget igjen for å feire 17. mai og hilse på kongefamilien. Vi feirer at Norge fikk sin egen grunnlov den 17. mai 1814. Grunnloven er viktig, fordi den er utgangspunktet for demokratiet vårt og for Norges frihet og selvstendighet. Fedrelandssalmen som er spesielt knyttet til nasjonaldagen, ligger hjertet mitt nær. Den er skrevet av den norske teologen, venstrepolitikeren og salmedikteren Elias Blix.
No er det i Norig atter Dag
Med Vaarsol og Song i Skogen.
Um Sædet enn gror paa ymist Lag,
Det brydder daa etter Plogen.
So signe daa Gud det gode Saad,
Til Groren ein Gong er mogen!
Ulike – men ett folk
Ja, vi elsker ble skrevet av dikteren og forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson til feiringen av 50-årsjubileet for Grunnloven i 1864. Fem år etter fikk hans nære venn, skolebestyrer Peter Qvam i Oslo, ideen om å feire 17. mai med barnetog. Sammen organiserte de det første barnetoget i 1870. Elevene ved Qvams skole gikk fra Akershus festning til Slottet. Barnetoget var ment som et samlende nasjonalt symbol. Den gangen var det bare guttene som fikk lov til å gå i toget. Først 19 år senere slapp jentene til.
Vær raus og inkluder dem som kanskje gruer seg fordi de ikke har noen å feire sammen med.
I talen sin den 1. september 2016, sa kong Harald også:
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.
Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger Ja, vi elsker dette landet, skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»
Det som samler oss
Jeg ønsker deg og dine en riktig fin 17. mai-feiring. Husk at Norge er oss, og at Norge er ett. La oss feire det som samler oss – demokratiet vårt, ytringsfriheten, alle de gode verdiene vi er stolt av. Vær raus og inkluder dem som kanskje gruer seg fordi de ikke har noen å feire sammen med.
Husk å hilse på meg da, hvis du ser meg med det norske flagget i barnetoget, iført den lekre bunaden fra Toten. Da får du et smil og mye varme og kjærlighet tilbake fra både meg og elevene mine.
Ja, jeg elsker dette landet og er stolt av å bo i Norge. Hipp, hipp, hurra!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
