Foto: SIAN
- Hvordan snakke om krigen mot Gaza? - 09.12.2023
- Jødedom og sionisme er ikke det samme | Lars Gule - 07.06.2022
- Hvorfor riksadvokaten likevel bør starte etterforskning av SIAN | Lars Gule - 21.05.2022
Riksadvokaten har svart informativt og delvis imøtekommende på hvorfor et initiativ til etterforskning av SIAN ikke vil komme fra hans kontor (Utrop 13.05., Det er viktig å anmelde straffbare hatefulle ytringer | Jørn Sigurd Maurud). Det synes likevel ikke å være noen formelle hindringer for at riksadvokaten tar et slikt initiativ. Det har vært gjort før.
Det er to hovedgrunner til at riksadvokaten bør gjøre dette i forhold til SIAN – og begge er praktiske mer enn rent juridiske.
For det første: En etterforskning må ta utgangspunkt i flere SIAN-markeringer og taler fra disse arrangementene. Dette bør skje blant annet gjennom en gjennomgang av talene, noe som best kan gjøres ved å få dem transkribert. Dette er en stor og omfattende jobb som det er vanskelig å tenke seg at «menigmann» skal gjøre. Dersom vanlige folk skulle levere en anmeldelse, slik riksadvokaten foreslår, vil det fort bli basert på noen få og løsrevne uttalelser. Dette kan så politiet raskt henlegge med henvisning til at dette er løsrevne sitater fra politiske kontekster hvor det må være stort rom for ytringsfrihet osv.
Det er dette som ikke er holdbart. Talene til SIANs aktivister må ses i sin sammenheng, både med den enkelte tales helhet og de andre talernes ytring på samme arrangement. Så må talene ses i sammenheng med hva som er sagt på andre arrangementer. Det er altså nødvendig med et gjennomgående komparativt juridisk perspektiv for å etablere nettopp den helhetlige politisk-ideologiske konteksten ytringene inngår i.
Selv dette er ikke nok, for konteksten er enda videre og omfatter både SIANs forhistorie og historie som rasistisk organisasjon. Derfor vil det også være behov for sakkyndige vurderinger som politiet må bestille i forbindelse med etterforskningen. Disse vurderingene må gi oversikt over SIANs historie og ideologiske utvikling.
Dessuten trenger politiet sakkyndighet på ekstremisme og rasisme. Det må innhentes kunnskap og kompetanse på hva rasisme er, hva som er egnet til å skape hat og ringeakt mot grupper generelt og muslimer spesielt, og hvordan SIANs ytringer inngår i en videre norsk og internasjonal rasistisk kontekst hvor også ytringene og handlingene til norske og internasjonale terrorister er en del. Dette er nødvendig ikke minst fordi denne videre konteksten skaper frykt blant muslimer.
At det er grunnlag for en slik bred tilnærming til SIANs ytringshandlinger, viser den bredt anlagte etterforskningen mot fremmedkrigere fra Norge som sluttet seg til en terrorgruppe i Syria, og også myndighetenes (inkludert politiets og påtalemyndighetens) kamp mot Profetens Ummah, en tilnærming som har ført til at Profetens Ummah har forsvunnet.
I dag er det skapt et inntrykk av at politiet bruker store ressurser til forsvar for SIANs ytringsfrihet mot muslimer
I sum er dette så omfattende krav til seriøs etterforskning at man ikke kan forvente at en slik kontekst blir utviklet og etablert gjennom private anmeldelser av SIANs ytringer. Dette er såpass krevende at knapt ett politidistrikt har ressurser til en slik etterforskning. Det er derfor riksadvokatens grep er påkrevet. Han må anstille etterforskning og sørge for at ressurser blir allokert på en effektiv måte i et samarbeid mellom (noen av de) ulike politidistriktene som er berørt av SIANs turnevirksomhet.
For det andre: Politiet har et generelt samfunnsoppdrag som også omfatter å bidra til integrering i samfunnet. Dette betyr også å bidra til at alle grupper, også muslimer, blir ivaretatt ved at de opplever at deres synspunkter blir hørt og deres interesser forsvart.
I dag er det skapt et inntrykk av at politiet bruker store ressurser til forsvar for SIANs ytringsfrihet mot muslimer. Når politiet ikke i samme grad bruker ressurser på å etterforske og straffeforfølge SIANs brudd på § 185, kan det føre til polarisering ved at det skapes inntrykk av et «vi» mot «dem», hvor personer med muslimsk bakgrunn føler at de blir stående mot politiet, SIAN og storsamfunnet.
Det er desto viktigere å motvirke et slikt inntrykk fordi politiet faktisk skal forsvare ytringsfriheten, inkludert muligheten til å såre, støte og provosere (for eksempel gjennom brenning av Koranen). Da må ikke utsatte grupper få inntrykk av at de står alene mot storsamfunnet. Det må etableres en rimelig balanse i virkemiddelbruken fra politi og påtalemyndighetenes side.
Dette inntrykket av et urettferdig «forsvar» av SIAN henger også sammen med politiets og påtalemyndighetenes store ressursbruk og inngripende virksomhet overfor brede muslimske miljøer i kampen mot terror og Profetens Ummah. Mange muslimer opplever dette som en urettferdig skjev behandling av muslimer opp mot etnisk norsk rasister.
Det mest alvorlige med slike oppfatninger er at tilliten til politiet undergraves, om ikke blant alle muslimer så blant altfor mange. Det har allerede fått som konsekvens at noen frustrerte ungdommer retter sin vrede mot politiet i større grad enn mot SIAN. Det er grunn til å frykte at denne mistroen også finnes i større grupper med innvandrerbakgrunn. Her ligger en grobunn for uro og i verste fall «urban riots» som vi har sett i andre land. I verste fall gir slike oppfatninger opphav til framveksten av nye ekstreme, kanskje voldsbejaende, islamistiske grupper her i landet.
Gjennom en problematisk skjev ressursbruk og prioritering har politi og påtalemyndighet uforvarende bidratt til å undergrave egen tillit i en del miljøer. Dette gjør det særlig viktig at riksadvokaten tar grep for å motvirke utviklingen av tillitssvikt og mistro til politiet spesielt og myndighetene generelt. For ikke minst politi og påtalemyndighet har viktige roller å spille i og for integreringen av det norske samfunnet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
