Foto: IOM
UDI er klar over at lhbtiqa+-asylsøkere ofte er i en ekstra sårbar situasjon. Vi forsøkte tidligere i vår, å få til et arrangement under Oslo Pride, sammen med blant annet Skeiv Verden og et par forskere. Det lot seg dessverre ikke gjøre nå i juni, men dette er et tema som er viktig for UDI og som vi ønsker søkelys på.
Det er viktig for oss å imøtegå kritikken i innlegget Alex Benjamin Jørgensen, som var publisert på nettsiden til Utrop 03.06.2022.
Krevende bevisvurderinger
Det er ikke tvil om at disse sakene er vanskelige saker, med svært krevende bevisvurderinger. Vi vet også at konsekvensen av en uriktig avgjørelse i asylsaken, kan være svært alvorlig for den det gjelder.
Vi har derfor, gjennom blant Skeiv Verden og Fri hentet innspill og råd, som vi har tatt inn i intervjuveiledningen vår. Og vi har klare retningslinjer som skal følges, slik at vi ivaretar hensynet til den enkelte. UDI har dyktige intervjuere og saksbehandlere som har fått god og omfattende opplæring i å håndtere disse sakene, og som er innforstått med at dette er krevende bevisvurderinger.
Tilrettelegger for lhbtiqa+-søkere
Asylintervjuet vil for lhbtiqa+-søkere i stor grad dreie seg om svært sensitive forhold, og vi er klar over at de ofte kan ha et særskilte behov for trygghet og støtte. Mange har erfart diskriminering, fordømmelse og vold. Søkerne kan ha psykiske helseproblemer som følge av isolasjon, mishandling og mangel på sosial støtte. I tillegg er det noen som fortsatt er i prosessen med å erkjenne sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, eller kommer fra en kultur hvor de ikke har ord for å forklare hva de føler, eller aldri har snakket om hva de føler og hvem de er.
Det er viktig for oss å legge til rette for at søkeren kan forklare seg mest mulig åpent. Da er det viktig å etterkomme søkerens ønsker om tolk, så langt det er mulig. Når vi skal finne riktig tolk skal vi ta hensyn til om søkeren ønsker mannlig eller kvinnelig tolk, og om søkeren ønsker tolk fra et annet land, eventuelt på et annet språk enn morsmålet. I tillegg kan det tilbys telefontolk, om søkeren er usikker på om opplysningene er i trygge hender. Det er tilfeller hvor søkerne ikke makter å forklare seg utfyllende, når en tolk er fra samme land og har samme kulturelle bakgrunn.
Hvis vi vet på forhånd at søkeren har oppgitt at han eller hun er lhbtiqa+ informerer vi tolken om at dette vil være tema under intervjuet.
Informerer om rettigheter
Troverdighetsvurderingen må alltid gjøres på en individuell og sensitiv måte, der det tas hensyn til at seksuell orientering og kjønnsidentitet er svært komplekse og private temaer som kan være vanskelig å snakke om.
Det er også viktig å understreke at UDI også har et viktig ansvar i det at vi skal utøve kontroll, samtidig som vi skal ivareta søkernes rettssikkerhet og sikre at vi gir beskyttelse til dem som har krav på det og trenger det. Det er dessverre asylsøkere som kan gi uriktige opplysninger, om hvorfor de søker asyl i Norge.
Det er viktig for oss å legge til rette for at søkeren kan forklare seg mest mulig åpent
Om det under intervjuet kommer fra at søkeren oppgir at de har lhbtiq+-bakgrunn og har behov for oppfølging i Norge, spør vi alltid om de samtykker til at UDI informerer mottaket de skal bo på. Vi informerer også om rettigheter og hjelpetilbud i Norge, og gir kontaktinfo til Skeiv verden.
Mottakene informerer beboere om lhbtiqa+
Noen lhbtiqa+-asylsøkere har kommet med tilbakemeldinger om at de opplever det å bo i asylmottak som utfordrende. Vi har stort søkelys på utsatte grupper, og lhbtiqa+-tematikk er fast del av opplæringen som UDI gir de ansatte i mottakene. Jobben Skeiv Verden gjør inn mot mottakene våre, når det kommer til informasjonsarbeid, er uvurderlig og vi setter stor pris på jobben de gjør for denne sårbare gruppen.
UDI krever at asylmottak skal ha et obligatorisk informasjonsprogram for alle beboerne sine. Gjennom dette programmet gir mottakene beboerne kunnskap om ulike former for samliv – inkludert lhbtiqa+, og regelverket og lover som regulerer dette. Mottaket bruker ofte eksterne ressurser, som Skeiv Verden, for å gjøre dette.
Kan bytte mottak
Selv om mottaksansatte har kompetanse på temaet og imøtekommer beboeren, vet vi at mange asylsøkere kommer fra land der det å være skeiv ikke er akseptert og/eller forbudt.
Det er mulig å be om å få bytte mottak, blant annet om man opplever å ikke bli riktig imøtekommet av mottaksansatte eller opplever uønskede hendelser. Da er det viktig at den enkelte beboer gjør mottaket og/eller UDI oppmerksom på dette, gjennom å ta kontakt med UDIs regionkontor som er ansvarlig for mottaket.
Oppfordres til å benytte Skeiv Verden
Asylmottakene er spredt rundt i hele landet, og vi har få ordinære asylmottak i større byer (p.t. har vi ett ordinært mottak i Kristiansand, ett i Trondheim, men ingen ordinære mottak i Oslo). Og selv om vi skulle ha et mottak på et mer sentralt sted, så kan det være at det ikke er ledig plass. Derfor er det ikke alltid mulig å imøtekomme alle ønsker om flytting, eller det kan ta noe tid før flytting
UDI har i flere saker tatt initiativ til at lhbtiqa+-asylsøkere på steder hvor de ble bosatt kunne benytte seg av kompetansen til Skeiv Verden.
Informasjon om ventetid:
Tiden det tar å få svar på sin asylsøknad varierer. I disse sakene kan vi ikke, på grunn av personvernhensyn trekke ut statistikk. I tabellen viser vi et gjennomsnitt. Det betyr at det kan ta både lengre og kortere tid enn angitt her å få svar på sin søknad. Ventetiden vil være av stor betydning for søkerne.
| År | Antall dager – snitt | Antall dager – median |
| 2019 | 263 | 214 |
| 2020 | 241 | 194 |
| 2021 | 168 | 53 |
| 2022 | 152 | 73 |
| Hele perioden | 226 | 157 |
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
