Foto: Oslo Pride
Bordet som heter «mangfold og kjærlighet» var dekket, og jeg håpet, og håper fortsatt, at mennesker kan kle av seg inngrodde fordommer mot homofile. Jeg har selv måttet kle av meg slike fordommer, og jeg vet at det er en tung prosess. Denne uka sto det «kjærlighet» på t-skjorten min.
Fortsatt tøft å stå fram som homofil blant muslimer
For min del har det tatt flere år å kunne anerkjenne Pride, og mye av det handler om at jeg har muslimsk bakgrunn. Denne bakgrunnen kommer noen ganger i konflikt med homobevegelsen, noe som skaper diskusjoner i møte med slektninger og familie.
Men jeg er overbevist om at jeg – sammen med mange andre muslimer – kan kvitte meg med fordommer mot homofile. Og nå er det på tide at andre muslimer banner i moskéene, står opp mot urett og tar del i denne markeringen. Ikke spesielt på grunn av terrorangrepet i Oslo, men fordi det er viktig – hele året. Vi vet hvor mye mot det krever å stå frem som homofil i muslimske land. Vi vet hvor mye mot det krever å komme ut av skapet, og vi vet hvilke konsekvenser det kan få.
Pride kan være vanskelig for noen homofile
Pride feires kun én uke i Oslo, nå litt amputert – av gode grunner – men det er de resterende 358 dagene av året som virkelig teller. Det er begrepene vi hører i skolegården, «jævla soper» m.m., og holdningene vi demonstrerer i møte med homofile. Det er møtet mellom deg og den homofile. Det er dialogen vi har med de fordomsfulle vi møter. Jeg tror på dialog. Bare ved hjelp av dialog har jeg klart å få elever til å la være å kalle hverandre «homo». Bare ved hjelp av dialog kan vi skape engasjement for et større mangfold.
Om man virkelig støtter Pride, må man også støtte de som blir forfulgt, avvist og drept på grunn av sin legning – i Oslo og i resten av verden. Om man virkelig vil satse på det menneskelige mangfoldet, så kan man blant annet starte med å inkludere de som ikke ønsker å delta i Pride også. De som er redde.
For enkelte er Pride et arrangement de ikke kjenner seg igjen i. De føler kanskje ikke at det de ser i Pride representerer dem. For mange skeive og troende muslimer kan Pride handle litt for mye om seksualitet, og de føler seg kanskje tilsidesatt. Dette er uheldig, da det kan skape polarisering og styrke opplevelsen av et «oss-og-dem». De vil gjerne bli anerkjent som gode mennesker med gode intensjoner, uavhengig av om de opplever Pride som noe de kan relatere til eller ei.
Et inkluderende Pride ble plutselig enda viktigere i går
Selv i Europa kan skeive oppleve hets, fengselsstraff, og aller verst, å bli avvist. Alle individer har et behov for å tilhøre et fellesskap, og dette er dypt forankret i oss, gjennom millioner av år med vår evolusjon. Når man opplever sosial avvisning, enten av foreldre som ikke anerkjenner din legning, eller klassekamerater som gir deg en kald skulder, eller samboeren som plutselig avviser deg, så vil det sette vedvarende spor hos oss.
Se for deg at du er født i Polen, et land hvor familien står sentralt. Se for deg at du elsker moren, faren og resten av familien. Se for deg at du begynner å føle deg tiltrukket av en av samme kjønn. Det neste som skjer, er at du blir støtt ut av «flokken». Du blir avvist av de du elsker mest. Hva gjør du? Kanskje holder du kjeft, lever et «normalt» liv. Heller et liv med flokken, enn et liv der man opplever hets, avvisning og straff.
Pride handler ikke utelukkende om likestilling for homofile. Kampen må vinnes i hele fellesskapets hjerter og holdninger, der den virkelig teller.
Fred være med de som mistet livet og ble skadet i Oslo i går. Vi skal sørge nå. Minnes dem. Og når vi har har gjort det en stund, er Pride enda viktigere enn før.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
