Natt til lørdag ble vi vitne til en grusom masseskyting som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer som en «ekstrem islamistisk terrorhandling». Gjerningsmannen er en straffedømt person med store psykiske problemer. Hendelsen er ufattelig trist for absolutt alle uansett legning, kjønn, hudfarge eller tro. PSTs merkelapp på handlingen får hjertet mitt som norsk-muslim og minoritet til å blø.
Urovekkende Pride-respons fra lærere
Denne handlingen representerer ikke på noen måte meg, holdningene mine eller andre muslimers holdninger og meninger for den sakens skyld. Det er ingenting som legitimerer at en person går til angrep på mennesker som koser seg på pub med folk de er glad i.
Til daglig er jeg lærer på barneskolen og underviser på lærerutdanningen. Den 18. april stilte jeg et spørsmål til lærere i hele Norge, på en av de kjente lærersidene på Facebook, om hva de syntes om markeringen av Pride. I rekordfart fikk jeg 327 svar. Alle svar var litt forskjellige og vitnet om veldig ulike holdninger til Pride i den norske skolen. Responsen gjorde meg urolig, både som lærer, lærerutdanner og mor. Skal virkelig lærere i Norge ha så sprikende holdninger til et så viktig og sensitivt tema? Skal barn og unge på skolen bli overlatt til lærerens liberalitetsnivå?
Lærere har et ansvar
Vi kunne ha trukket mange paralleller fra homokampen til rasisme, ‘black lives matter’, islamhat, kvinnefrigjøring og en rekke andre viktige kamper der temaet er undertrykkelse, diskriminering, sjikane og forskjellsbehandling. Hatet er det samme, uansett om det er rettet mot etnisitet, tro, kjønn, legning eller andre forhold mennesker ikke har hatt så stor innflytelse på selv.
Etter voldshandlingen i Oslo i går føler jeg at min rolle som lærer i Osloskolen er viktigere og mer relevant enn noen gang. Vår viktigste rolle er å informere, utdanne og forklare barn og unge om universelle menneskerettigheter og de felles verdiene det norske samfunnet er bygget på. Slik kan vi forebygge radikalisering og utenforskap, og at ungdommer blir hjernevasket av tvilsomme organisasjoner som ønsker å spre hat og splittelse.
Min viktigste rolle
Under «Menneskeverd» i den overordnede delen av læreplanen står det følgende:
«Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.»
Etter voldshandlingen i Oslo i går føler jeg at min rolle som lærer i Osloskolen er viktigere og mer relevant enn noen gang.
Jeg, som har ansvar for 50 flotte, svært ulike, barn gjennom hele skoleåret, mener at min viktigste oppgave er å lære barna nødvendige, gode og riktige verdier som at vi alle er like mye verdt og like viktige, uavhengig av legning, seksuelle preferanser, tro, hudfarge, kjønn eller etnisitet. For ingen er fri før alle er fri.
Å kunne elske den man vil
Jeg ønsker å kondolere mine skeive venner og kollegaer, ofrenes familie og venner, og sender dem varme tanker. Jeg skjønner veldig godt at dere er redde, sinte, frustrerte og har mye sorg i dere. Jeg håper jeg kan få lov til å dele denne sorgen, for hva det er verdt. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste ved å være med på markeringer for å vise solidaritet med de skeive i Norge.
Gårsdagens handling er uakseptabel, forferdelig og kvalmende å være vitne til i 2022 i Norge. Nå er det viktigere enn noen gang å samle troppene, stå sammen og kjempe for at alle skal kunne elske den de vil – i fred og trygghet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.