Foto: Maryville University
Hei
Jeg er en mann på 30 år, gift med min kone på 28 år. Vi har en sønn sammen som er ett år. Mitt problem er at jeg kjenner ikke på noe glede over å ha blitt far. Graviditeten var ikke planlagt, og jeg ble sjokkert og følte meg fullstendig overveldet. Jeg er i gang med egen karriere, og elsker jobben min. Det å få barn gjør at jeg kjenner meg «stuck». Jeg har aldri opplevd de enorme og sterke følelsene som andre beskriver. Det er skrevet så mye til kvinner om det å bli mor, men jeg opplever ikke at vi menn blir tatt like godt vare på. Jeg føler meg skamfull over å ha disse tankene, og våger ikke å snakke med noen om det.
Hilsen ufrivillig far.
Kjære ufrivillig far.
Takk for at du tar opp et viktig tema. Du har helt rett i at det snakkes mye om mor og mors helse og velbefinnende før, under og etter fødsel. Dessverre er far ofte utelatt. Du er ikke den eneste pappaen som har uttrykt dette.
Mødrene står i fokus
Det snakkes en del om dette i fagmiljøene, men jeg tror dessverre det blir med det. Mødrene blir (nesten alle steder) bedt om å fylle ut et skjema som skal vurdere barseldepresjon hos mor, men få spør far hvordan situasjonen er for han. Det er blitt naturlig (heldigvis) å snakke om følelser og tilkortkommenhet hos mor, men for far kan dette oppleves som et tabu.
Mye forandres etter at barnet kommer, fritiden blir annerledes, arbeidssituasjonen blir annerledes, økonomien endres, og sist, men ikke minst blir parforholdet endret eller satt på vent. Barnet tar alt fokus.
Mange fedre kjenner på det samme
Jeg har lyst til å si; kjære ufrivillige far. Du er ikke alene! Jeg har truffet mange i din båt. Det aller vanskeligste er kanskje alle forventninger om å glede seg, kjenne på lykke og ikke minst elske det lille barnet over alt på jord. Noen ganger uteblir alle disse gode varme følelsene, og det er ikke fordi du ikke er god nok forelder.
Forskning viser at ca. 17% av alle kvinner kjenner det slik, og så er det (nok en gang) ikke forsket like mye på menn. Det er gjort noen studier i Sverige som viser at ca. 13 % av fedrene kan oppleve psykisk stress etter fødsel. Slike følelser kan handle om mange ting. Det være seg parforholdet, liten erfaring i å håndtere følelser, forventninger til seg selv, etc. Snakker dere godt sammen, eller strever du med å vise dette for din partner også? Hvordan snakker dere generelt om følelser?
Å snakke om følelsene hjelper ofte
Helsestasjonen skal være godt forberedt på dette temaet, så jeg vil anbefale deg å ta det opp der. Dette er også et tema du kan bestille time for, på familievernkontoret. Vi ønsker å bistå med å snakke om dette for å forebygge vansker mellom dere. Det hjelper å snakke. Når man deler vonde tanker, kan man lettere skape mening i det som skjer. Det kjennes lettere når man blir forstått og anerkjent i den vonde situasjonen.
Lykke til!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
