Foto: Chicago Transit Authority
Planen på forrige lørdag var å delta på Oslo Pride. Timer før avreise til Oslo leste jeg at alle arrangementer avlyses. Trist. Det som skjedde den natten med skyting og drap på London Pub er ubegripelig. Tidligere på dagen kom beskjeden fra USA om at Høyesterett gjør om Roe v. Wade – retten til selvbestemt abort på nasjonalt nivå.
Bør romme flere og flere
Denne måneden har det, for første gang som jeg kan huske, vært mange debattinnlegg i aviser og kommentarer på SoMe som liksom er kritiske til Pride. Ideologi, sier dem.
Kjønnsdebatten blussa opp igjen også, da i forbindelse med lærebøker i skolen. Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge var ute igjen med sin sneversynthet. Hennes forrige bidrag i den debatten var å sammenligne mennesker med okser og kalver. Jeg kjenner igjen retorikken fra rasistiske ytringer om hester og stall.
Alt dette mens det for eksempel i Tyskland og i vårt naboland Danmark er det helt innafor, også juridisk sett, å velge et tredje alternativ til mann og kvinne, for eksempel i passet sitt.
Hvorfor må noen kamper kjempes om igjen? I en viss forstand burde historien være progressiv. Gå framover. Romme flere og flere personer. Ikke regressiv, hvor visse gruppers rettigheter og opplevelse av frihet tråkkes på igjen og igjen, hvor det hetero- og mannsdominerte samfunnet ønskes tilbake.
Hvordan havna vi her?
Det koker inni meg av sinne og frustrasjon når jeg vet at mine skeive venner har blitt frarøvet følelsen av trygghet etter skyteepisoden i Oslo.
Under dekke av å være «kritisk», har en del i det siste spilt et høyrisikospill med våre medmenneskers opplevelse av frihet og tilhørighet. I ytterste konsekvens spiller man med deres liv.
Plutselig finner jeg ut at folk jeg trodde jeg kjente også er «kritiske».
Skjerp dere, ta dere sammen, ikke lek med andre menneskers frihet, tilhørighet og rettigheter!
«Vil du bli med i paraden», spurte jeg min kompis på fredag. «Nei, jeg boikotter den», fikk jeg til svar.
Kommentarer som var helt utafor for ikke lenge siden, har blitt stuereint. «Hvis et heterosted blir beskutt, så skal man ha flere heterodager?», «Jeg har ingenting imot homofile, men må de vise seg så mye fram?», «Pride er greit, men ikke ta med barna våre på det» osv.
Kommentarer som er meningsløse, ulogiske og implisitt nettopp sier at man ønsker en regressiv historie, hvor vi går noen skritt tilbake og igjen må kjempe helt grunnleggende kamper. At voksne mennesker faktisk tenker barn tar skade av å se mangfold blant mennesker, at noen har fått det for seg at man blir homofil eller trans jo mer man leser om dem eller ser dem i gatene. Hvordan havna vi her?
Kjemp sammen med minoritetene
Det er egentlig bare å si én ting til de som i sitt forvridde sinn tror de er «kritiske»: skjerp dere, ta dere sammen, ikke lek med andre menneskers frihet, tilhørighet og rettigheter!
Jeg håper virkelig vi kommer oss gjennom denne delen av historien hvor mørke krefter kjemper en regressiv kamp pakka inn i fyndordet «kritisk». Jeg håper vi ser tilbake på at Norge og Europa klarte seg og at det alt i alt ikke blir ett skritt fram (som forbud mot konverteringsterapi) og tre tilbake – men kun flere skritt fram.
Det gjelder å verne om minoritetene, ta deres kamper på alvor og bli med dem å kjempe, utvide vi-et til å inkludere flest mulig – både følelsesmessig og juridisk.
Husk at rettigheter, tilhørighet og frihet ikke er som en kake. Det blir ikke mindre på deg selv om andre får mer.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
