Foto: Royal Historical Society
Menneskene ble utviklet på den afrikanske savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. De fleste forskere er enige om dette. For om lag 100 000 år siden vandret grupper ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for cirka 70 000 år siden begynte de også å besette kaldere områder, dette ifølge Wikipedia.
Ingen kildekontroll
Det kan altså ha eksistert et menneske på jorda vår for rundt 200 000 år siden. Det er fem nuller i det tallet. Så langt er evolusjonen kommet!
Da den siste pandemien overtok verdenen vår i 2020, og snudde hverdagen vår på hodet, trodde jeg at de dertil hørende rykter var et nytt fenomen. Jeg hørte rykter om alt fra pandemiens opprinnelse til behandlingen av den.
En venninne sendte fra hjemlandet en lenke hvis innhold hevdet at ifølge japansk forskning kan bakterier i magen drepes ved å drikke varmt saltvann, og slik blir man altså ikke påvirket av covid-19. Jeg er sykepleier og var rask til å korrigere henne med at covid 19 er et virus, ikke en bakterie og hovedsakelig angriper lunger – ikke magesekken. Informasjonen fra henne, helt uten kilder, hadde hun sendt til alle i sin kontaktliste!
Hva blir den neste konspirasjonsteorien?
Jeg trodde i en periode at konspirasjonsteorier er et relativt nytt fenomen, forsterket av globale, sosiale medier, særlig rundt pandemier. Langt ifra!
Da spanskesyken herjet i USA i 1918, hevdet flere at fiendtlige agenter har tilbrakt den til landet som var ombord på tyske ubåter. Og at smitten sprer seg gjennom Aspirin-tablett, laget av det tyske selskapet Bayer. Enda lengre tilbake i tid, i 1630, da Italia ble rammet av pest, gikk det rykter om at såkalte smørere brukte pulver og kremer for å smitte andre.
Tilbake i 2022, i dag, på vei ut av koronapandemien og muligens inn i apekopper-pandemi, opplever jeg at jeg bare sitter og venter på at apekopper skal bli en ny, stor mediesak som får en tilsvarende stor mengde konspirasjonsteorier knyttet til seg. Jeg leste i en avis at det ble oppdaget to tilfeller av apekopper i Oslo i dag. Nå venter jeg på å lese om at apekopper er laget og smittet av finske, tsjekkiske eller kanskje gambiske myndigheter for kollektivt å overta verden og dermed øke kornetterspørselen – for å styrke egen økonomi og krymper andres!
Historien gjentar seg
Korona var ett enkelt virus. Ett. Og det er kanskje snart erstattet av et annet. Vi, derimot, er flere milliarder mennesker! Med flere årtusener av evolusjon i ryggsekken. Og vi faller i samme fella igjen. Og igjen.
Dette er nervepirrende, irriterende og svært skuffende. Og aller mest bekymringsfullt. Og inniblant gjør det meg sint. Hvor mye makt skal de falske teoriene ha i vår hverdag? I vårt samfunn. I vår stadig evolverende verden. Hvor mye lenger? I dag har vi 5G, vi har evondos, en robot som hjelper med medisinutdeling til demente beboere og vi har landet på mars. Og vi har også konspirasjonsteorier i samme stil som under spanskesyken. Den gangen var det 1891. I dag er det 2022.
Husk analytisk tenkning
Hvorfor klarer vi ikke å tenke kritisk? hvorfor sier venninna mi det hun sier? Hva tjener hun på å si det? Hva er hennes motiv, interesser og kilder? Kilder, ja. De er viktige. Hvor har du dette fra? Hvem er forfatter? Er det forskningsbasert?
Jeg velger det jeg sprer. Jeg kan velge bedre.
Kan jeg få vite navnet? Jeg er nødt til det. Jeg vil jo ikke være som den væpnede mannen i en pizza-restaurant i Washington D.C., med revolver og AR-15, som var misledet av Pizza Gate-skandalen, og ble stoppet av politiet da han prøvde å finne kjelleren i en restaurantbygning uten kjeller!
Jeg hører gjerne om både Covid-19 og vaksiner. Men det må være kunnskapsbasert. Med kilder. Med troverdighet. Med analytisk tenkning. Med faktasjekk.
Har vi lært?
Konspirasjonsteorier er et symptom på dype samfunnsproblemer. De er en trussel mot demokratiet, mot den genuine samfunnsdebatten. De er et middel for å erverve og beholde makt over andre i samfunnet. Problemet er at de ødelegger samfunnet i prosessen, særlig i tider preget av usikkerhet, frykt og mistillit under store endringer i en nasjon.
Høres det gjenkjennelig ut? Konspirasjonsteorier er også oksygenet ekstremisme puster i, og kan drive en helt vanlig innbygger til utøvelse av grov vold. De forsterker det eksisterende fiendebildet i samfunnet. Vi vet hva dette førte til på Utøya og i kongressen i USA i fjor. Vi har sett nok eksempler internasjonalt og i Norge til å forstå konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft. Spørsmålet er om vi har lært nok.
I 1860 førte konspirasjonsteorier om frimurerlosjen til opptøyer i Christiania (nå Oslo) hvor medlemmene ble mistenkt for kidnapping og slakting av ofre som de saltet ned og solgte til «tryntyrken» (ikke-kristne).
Jeg velger det jeg sier
I 1860 ønsket Dagbladet en styrket innsats fra skolen for å motvirke irrasjonelle konspirasjonsteorier. Samme løsning kan fungere i dag også, i 2022: Styrket opplæring i skolen rundt kildekritikk i informasjonsstrømmen barna møter på nettet.
Forskning viser at vi vet altfor lite om barns nettliv. Men i tillegg til dette trenger vi også en samfunnskritisk tilnærming til problemet, å finne underliggende årsaker til mage menneskers følelse av frykt og avmakt. Fange ensomme ulver tidlig og gi dem rask hjelp. Øke innsats for tidlig oppdaging og forebygging. En økt innsats i psykisk helsevern. Løsningen er igjen kunnskap. Gjennom flere metoder og på flere nivåer.
Kunnskap redder samfunnet, redder framtida. Vår framtid. Det burde være mulig, evolusjonen har beveget seg langt som den har.
Jeg er et menneske. Jeg velger det jeg sier. Jeg velger det jeg sprer. Jeg kan velge bedre. Jeg kan tenke bedre. Jeg kan undervise bedre. Til meg. Til deg. Til alle andre. Til mine barn. Barnebarn og oldebarn.
Evolusjonen har drevet oss framover. Mer enn langt nok til at vi nå kan våge tanken på å analysere og stille spørsmål rundt informasjonen vi tar inn.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
