Foto: RioOnWatch
Hva sier bibelen om homofili?
Ingenting. Hvorfor er det da problematisk i de monoteistiske religioner? Jeg vil nødig snakke på vegne av islam og kristendom, men kan si litt på vegne av min egen jødiske tradisjon. Bibelen snakker ikke om legninger. Det står imidlertid i Mos. 3, 18;22 at en mann ikke skal ligge med en mann slik man ligger med en kvinne. Det er en vederstyggelighet står det.
Seksualiteten som gave fra Gud
Hvordan skal dette leses og forstås? Enkelte leser dette som at homofil praksis er en styggedom. Men kan det leses annerledes? Absolutt. Spørsmålet er hvem bibelen snakker til. Snakker den til homofile menn? Antagelig ikke. Den snakker til heterofile menn.
Ifølge jødisk tradisjon er seksualiteten guds gave til mennesket. Sølibatet har ingen plass i jødisk tradisjon. (Og den lille plassen den har er sterkt frarådet og anses som forkastelig). Gud satte riktignok rammer for seksualiteten. Alle incestuøse forhold er for eksempel nøye beskrevet og forbudt. Ekteskapet er en ramme for seksualiteten, men viktigere er forståelsen av seksualiteten som en gave fra Gud til mennesket. En gave som går forbi selve forplantningen.
Jødedommen skal være relevant for hver generasjon
I jødisk tradisjon har mannen en forpliktelse til å tilfredsstille sin kone seksuelt. Hun kan faktisk kreve skilsmisse dersom hun ikke blir seksuelt tilfredsstilt. Det er en skilsmissegrunn. Og dette gjelder også etter fertil alder. Dermed er seksualiteten å forstå som noe mer enn reproduksjon.
Jeg er overbevist om at Gud ikke ga seksualitetens gave kun til visse grupper, mens han ekskluderte andre. Han ekskluderte ingen. Han snakket imidlertid til et heteronormativt samfunn. Gud ønsket ikke å frarøve homofile denne gaven. Det er ingen hold i noen tekster om at gud ønsket at homofile skulle være sølibatære. Det er med andre ord heterofile menn Gud snakker til når han sier at en mann ikke skal ligge med en mann slik en ligger med en kvinne. Han snakker ikke til homofile menn.
Jeg har ikke alle rabbinerne med meg på denne måten å lese og forstå teksten på, jeg har nok ingen autoritative rabbinere i mitt hjørne. Men jeg tror de vil komme etterhvert. Det er slik jødedommen er ment å virke. Den skal være relevant for hver generasjon. Det var derfor den muntlige Tora, Mishnaen, skulle overleveres muntlig fra generasjon til generasjon.
«Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg»
I motsetning til hva enkelte tror er det ikke foreskrevet dødsstraff for de forbudte seksuelle relasjonene beskrevet i kapittel 18. Straffen er bare å bli utstøtt. (Det er et tema for en annen artikkel; Hvorfor er det dødsstraff for å bryte shabbat-reglene og ikke for forbudte seksuelle relasjoner?)
Det er vårt ansvar å undervise. Det er vårt ansvar å delta i den offentlige samtalen. Vårt ansvar som ledere i livssynssamfunn.
I kapittel 18 står det ingenting om kjærlighet, kun om forbudte seksuelle relasjoner. Kjærligheten kommer i neste kapittel, kapittel 19.
I Mos. 19,18 står det: «Veahavta lereiacha kamocha ani adonai.» ‘Du skal elske din neste som deg selv jeg er Herren’. Om dette verset sier vår fremste Torah-kommentator Rashi (fransk rabbiner i det 11. århundre) at rabbi Akiva (omtalt i Talmud som rosh hachachamim – fremst blant de lærde – levde i det 1. århundre v.t.) hadde sagt at «Dette er et fundamentalt prinsipp i Torah».
I tillegg til kjærlighetsbudet fra 3. Mosebok er Den gyldne regel kjent i flere religioner. I vår tradisjon var det Rabbi Hillel den eldre, også kalt Hillel babyloneren siden han var født i Mesopotamia (Babylon) år 70 fvt. Han døde i Israel i år 10 vt. Han hadde omkring 80 personlige disipler og dannet den normative Talmud-skolen. Talmud består av debatter om jødisk lov mellom to skoler. Hillel-skolen er den ene og Shammai-skolen er den andre, oppkalt etter den samtidige og noe strengere rabbi Shammai.
Debattene mellom disse skolene pågår gjennom flere generasjoner, flere hundre år. Det ble bestemt allerede i det første århundre at der de to skolene er uenige om et spørsmål så følger vi den mer liberale tolkningen til Hillel. Historien om Den gyldne regel var slik; En som ønsket å konvertere provoserte rav Hillel til å fortelle ham om jødedommen mens han sto på ett ben. Rav Hillel stilte seg opp på ett ben og sa: «Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Dette er jødedommen. Resten er kommentarer. Gå hjem og studer dem.»
Ledere i livssynssamfunn har et ansvar
Lørdag den 25. juni skulle Prideparaden arrangeres i Oslo (og andre byer). Natten før angrep en muslimsk mann mennesker i Oslo sentrum. Han drepte to og såret et tyvetall. Det er ennå ikke klarlagt hvorvidt terrorangrepet var rettet mot det homofile miljøet.
Det som derimot er klart er at det skeive miljøet måtte bære konsekvensene. Paraden ble avlyst etter anbefaling fra politiet. På lørdagen var den gjengse oppfatningen at terroristen var en islamist og at terrordåden var motivert av hat mot homofile. En av våre fremste politiske ledere ble sitert på at «dette hadde ikke noe med religion å gjøre». Pr. i dag vet vi ennå ikke om terroren var religiøst motivert eller ikke.
Vi er imidlertid ikke ukjent med religiøst motivert vold og terror. Vranglesning av tekster og religiøs fanatisme finnes i alle religiøse tradisjoner. Bombing av abortklinikker og drap av abortleger slik vi har erfart i USA er en fanatisk abortmotstand. Det er vanskelig å hevde at det ikke har noe med religion å gjøre. Man kan med rette si at det er misbruk av religion.
Men de som må si dette, er religionsfellesskapet. De religiøse lederne i tradisjonen som blir misbrukt og forført. De som er nærmest til å ta et oppgjør og belære de som korrumperer ens religion, religiøse tradisjon, eller livssyn. Alle tradisjoner kan fostre fanatikere og ekstremister. Slike som er overbevist om at de alene har sett lyset, eller at ingen andre har mot nok.
Det er vårt ansvar å undervise. Det er vårt ansvar å delta i den offentlige samtalen. Vårt ansvar som ledere i livssynssamfunn. Jeg har tidligere i denne spalten skrevet om at det er viktig å ansvarliggjøre religiøse ledere. Jeg gjentar det nå. Det er viktig å undervise og rettlede våre unge slik at de kjenner sin jødiske tradisjon, sin islamske tradisjon, sin kristne tradisjon eller sin humanistiske tradisjon, og ikke blir offer for fanatiske hat-predikanter.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
