Foto: Firs Nations Drum
Som kjent, ba statsminister Jonas Gahr Støre, ved årets markering av 22. juli, muslimer om å snakke ut om ekstreme holdninger – i kjølvannet av terrorhandlingen i sommer. Regjeringen har også nedsatt en ekstremistkommisjon for å bekjempe radikalisering i alle miljøer, ikke bare de muslimske. Dialog og systematisk arbeid er nok veien å gå.
Den utilslørte rasismen
Men på tross av gode intensjoner i talen, bør Støre være forsiktig med å henvende seg til muslimer som gruppe på en slik dag. For dette kan bidra til å nøre opp under stigmatisering av de som allerede i ukesvis har vært utsatt for hets og ydmykelse i en stadig mer polarisert debatt mellom «de» og «oss». Dette var nok ikke så klokt av Støre.
Jeg vet ikke om han har lest kommentarfeltene i sommer, men jeg har fulgt med i flerfoldige diskusjoner i sosiale medier. Da politiet gikk i dialog med muslimer om å gi økt beskyttelse ved feiringen av Id, nådde kommentarene nye høyder. Av eksempler kan nevnes: «La de flytte, men stopp trygden deres når de passerer grensen, så er de snart tilbake igjen», «De må legge igjen den religiøse belastningen der de kom fra», «Reis tilbake dit dere kom fra for å feire», «Send søpla hjem».
I tillegg kommer alle kommentarene som har blitt slettet av avisenes moderatorer. De har nok hatt mye å gjøre i sommer.
Se til Canada
Det blir også mer enn antydet at muslimer som gruppe skal ta ansvar for terror utført av én enkelt person. Det spiller tilsynelatende ingen rolle om de er født og oppvokst i Norge og er fullt integrerte, de blir uansett sett på som «dere» og ikke «oss».
Om dette ikke er representativt for allmenn oppfatning, gjør den synlige rasismen i Norge meg likevel skremt.
Det er på tide å gjøre mer for å bekjempe dette også, Støre. Canadas antirasistiske arbeid kommer for eksempel rett fra toppen.
Dette var nok ikke så klokt av Støre
Jeg befinner meg for tiden på ferie i Canada, der svigerfamilien min bor. Det finnes selvsagt mye rasisme her også, og ikke minst har landet en grusom historie hva behandling av urbefolkningen angår. Det har skjedd ubegripelige ting.
Men landet har en helt annen innvandrings- og integreringspolitikk. Canadas identitet bygges nå opp på multikulturalisme, og statsminister Justin Trudeau kommuniserer det tydelig utad og også gjennom en regjering som gjenspeiler mangfoldet Han har åtte ministre med synlig minoritetsbakgrunn i, i tillegg til flere med vestlig innvandrerbakgrunn. Landet har en egen minister for urbefolkningshistorie og multikulturalisme.
Mest tolerante overfor innvandrere
Canada setter bekjempelse av rasisme høyt på den politiske agendaen, og har innført en offisiell antirasistisk strategi . Der finnes omfattende tiltak rettet mot blant annet arbeidsliv, kultursektor, idrett og rettssystemet, i tillegg til generell bevisstgjøring av befolkningen. Mye av arbeidet skal skje på grasrota.
Jeg har selv bodd i verdens mest multikulturelle by, Toronto i 7 år. Der er mer enn halvdelen av befolkningen synlige minoriteter, altså de med vestlig utseende, inkludert meg selv, er i mindretall. Det gir også utfordringer, men generelt virker det ikke som om folk føler seg spesielt truet av det. Canada scorer høyest på Gallup’s Immigration index, som det landet som er mest tolerante overfor innvandrere, med en score på 8,46 av 9.
Multikulturalisme er en styrke – si det høyt, Støre
I en rapport som ble levert Støre tidligere i sommer, kommer det frem at 37 prosent av norske ungdommer mellom 13 og 19 år har blitt utsatt for rasisme på grunn av hudfarge, og 25 prosent på grunn av religion. Og hele 7 av 10 mener at Regjeringen ikke gjør nok for å stoppe rasisme.
Jeg håper derfor, Støre, at du nevner rasisme og fordommer med mer enn enkeltsetninger i talene dine og at du fremstiller multikulturalisme som en styrke og berikelse. At du rekrutterer minoriteter inn i regjeringen. At du setter i gang systematisk arbeid for å bekjempe rasisme. At du henvender deg til norsk ungdom og sier at det å bekjempe rasisme er et prioritert arbeid. I klare ordelag og kommunisert i offentligheten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
