Foto: Claudio Castello
- Shayganis menneskesyn strider imot sekularismens toleranse - 20.02.2017
- Skivebom fra Nettavisen og selverklærte sekulære - 17.02.2017
Onsdagen arrangerte Nettavisen, sammen med LIM – Nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI – Senter for sekulær integrering, en konferanse titulert intet mindre enn ”Islam. Innvandring. Ytringsklima”. På forhånd hadde Nettavisen annonsert at de ønsket bredere debatt ved å slippe til blant de over 50 prosent av muslimer som ikke er knyttet til moskemiljøer. Kjetil Rolness annonserte innledningsvis at de bevisst har knyttet til seg ”muslimer som er skeptiske til islam”. Det ender med at lederen for Ex-Muslims of Norway står på scenen for å presentere seg selv og sin organisasjon samt at flere såkalte ”sekulære” muslimer inntar podiet med jevne mellomrom.
“Hijab er islamistenes virkemiddel”
I overnevnte setning skriver jeg sekulære i gåseøyne. Det er et bevisst valg. Blant dem som inntok scenen var Shahram Shaygani, leder for SSI. Han kunne fortelle at det for flyktninger ikke er nok å lære språk og få seg jobb, men at det også må skje en ”psykologisk integrasjon” og forsøk på å finne seg ny identitet. Det er selvsagt ikke til å unngå at nyankomne flyktninger er nødt til å finne seg en ny psykologisk komfortsone i landet for å danne utgangspunkt for videre trivsel og integrasjon. Så jeg skal gi ham rett. Men hva så med den religiøse bagasjen ved denne mentale tilpasningen til Norge? Dersom man ser bort fra flyktningtematikken, kan man også stille spørsmålet annerledes: Hva med den religiøse utøvelsen blant de muslimer som er født og oppvokst i Norge?
En legitim og utbredt forståelse av sekularisme er at religion ikke skal diskriminere eller ha så altfor mye å si i de politiske prosesser, men skal avgrenses til den private sfære. Men selv i den private sfæren føler mange av de selverklærte sekulære muslimene et ubehag med f eks muslimske kvinners bruk av hijab. Shaygani, som er utdannet psykoanalytiker, har tidligere skrevet i sin blogg hos nettopp Nettavisen at hijab er et av virkemidlene til islamistene for å skape fellesskap basert på seksuell kontroll, og at økt hijabbruk er eksempler på usunne og ubalanserte identiteter. Han bidrar til å demonisere muslimske kvinners private praktisering av sin religion ved å knytte et uskyldig klesplagg opp mot islamistisk ideologi og ved å fremstille dem som svake personligheter. Kan man være sekulær og samtidig praktiserende muslim? Kan man være ikledt hijaben sin eller ha fullskjegg og samtidig bekjenne seg til sekulære verdier? For hva betyr egentlig sekularisme, annet enn skille mellom stat og religion?
Glemmer Breivik
Kjetil Rolness var konferansier og berettet om sin deltagelse på en islamkonferanse i fjor i regi av den muslimske organisasjonen Medina Institute. Arrangementet hadde tittel ”Islamofobi, en trussel mot Norge”. Lars Gule og Thomas Hylland Eriksen var foredragsholdere. Da tittelen på konferansen og navnene på disse forskerne ble lest opp, brøt det ut en mild latter i salen. Rollnes har flere ganger alminneliggjort den voksende islamofobien som i Vesten dessverre er et voksende fenomen. At terroristen Breivik både var islamofob og en trussel mot Norge, var ikke lenger i hukommelsen hos mange i salen.
En annen paneldeltager var Mahmoud Farahmand fra LIM. Under en facebook-diskusjon i fjor sommer reagerte samfunnsdebattanten Thee Yezen Obaidi på at en av styremedlemmene i LIM, trykket ”like” på et bilde av Ayaan Hirsi Ali med påskriften ”As long as Muslims say ISIS is not a part of Islam or talk about Islamophobia, they are part of the problem”. Svaret fra Farahmand var ”Du må nesten forklare meg hvordan dette er islamfiendtlig”. En god muslim skal altså ikke snakke om islamofobi og heller ikke si at IS ikke er del av islam, noe omtrent samtlige muslimske teologer faktisk mener. Det er den samme Hirsi Ali som i et intervju for noen år siden oppfordret til å bekjempe selve religionen islam med alle mulige midler, også militært.
Korrumperer sekularismen
I sin iver etter å ideologisere sin umiddelbare reaktivitet knyttet til sin selvoppfattelse av islam og muslimer, ender disse såkalte sekulære muslimene med å søke tilflukt nettopp under den sekulære kappen. Men herfra bidrar de blant annet til å korrumpere sekularismens egentlige betydning. Når ble kritikk av personlig religiøs praksis en hjertesak for dem som hevder å være sekularismens fanebærere?
Nesten samtlige av disse ”sekulære muslimene” og eks-muslimene har landbakgrunn fra Iran. Grunnet terrorgruppen IS sin brutale fremferd er vi inne i en ny fase med mulige flyktninger med sterkt hat mot alt med tilknytning til religion, noe som til dels er forståelig. Men nyankomne innvandrere og flyktninger må opplyses om det faktum at Norge, og Vesten generelt, er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn der islam har vært en del av bildet lenge før både Khomeini og IS. Den generelle praktiseringen av islam i Norge er milevis unna den som blir tvangspåført av ekstreme regimer i Midtøsten.
Skyr islam som pesten
I sitt innlegg fortalte Shaygani at mange flyktninger har en god del traumer og dermed behov for tidlig intervensjon. Hvordan vil en iraner eller syrer som har levd under Khomeini eller IS møte religiøse muslimer i Norge? Empirien tilsier at dersom førstnevnte gruppe utvikler et sterkt generaliserende hat mot islam, vil de bli ansett som sannhetsvitner av mange på høyresiden og en god del på venstresiden. De vil bli løftet frem og betegnet som viktige stemmer i det muslimske mangfoldet som de selv egentlig ikke ønsker å være en del av. De skyr islam som pesten, men når de får mulighet til å hvitvaske fordommene sine gjennom konferanser slik som dette, kaller de seg mer enn gjerne muslimer men med et veldig misforstått og feilplassert sekulært fortegn.
