– Er det igjen minoriteter som skal rammes hardest av det kommende årets kriser?
Foto: Porsche Brosseau
Nedgangstider rammer minoriteter hardest. Støre varsler om en tøff vinter – blir det igjen de svakeste som skal ta støyten, eller har vi lært ett og annet av pandemien?
Majoran Vivekananthan
Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all)

«Vi går et tøft år i møte», forteller statsminister Jonas Gahr Støre i et intervju med NTB, formidlet av Aftenposten den 31. juli. Jeg vil applaudere Støres ærlighet – det står respekt av å kunne si at ting kanskje ikke kommer til å gå så veldig bra.

Samtidig er det også noe litt passivt og kanskje også historieløst, nærmest unnvikende, over en slik kommentar. For vi vet det jo. Det tøffe året vi går i møte blir ikke automatisk like tøft for alle.

Minoriteter rammes hardest

Eksemplene er mange, og vi trenger ikke gå lengere tilbake enn til da den stadig pågående pandemien var på sitt verste for mindre enn to år siden: Minoriteter ble hardere rammet enn mange andre grupper. Slik de gjerne blir.

Skeive i Afghanistan ble hardere rammet enn majoriteten da Taliban tok over makten igjen og landet gikk inn i en enorm krise for et år siden. Afrikansk-amerikanere ble hardere rammet da orkanen Katrina traff New Orleans i august 2005 – og blir også i dag hardere rammet av den nye abortlovgivningen i USA. Skeive asylsøkere blir hardere rammet av å være på flukt i verden enn andre asylsøkere. Bevegelseshemmede ukrainere blir hardere rammet av krigen enn andre. Ungdom med innvandrerbakgrunn rammes hardere når fritidstilbud blir dyrere. Listen er uendelig.

De hudløse

For å yte Støre rettferdighet, skal her nevnes at han forklarer for NTB at han har til hensikt å jobbe for «vanlige folk» over hele landet og arbeide «for å beholde små forskjeller, fordele rettferdig og komme de særlig utsatte til unnsetning».

Men så er det dette med at vi jo nettopp har fått erfare at «særlig utsatte», som Støre sier, ikke kom særlig godt ut av det da pandemien var på sitt verste. Støre var riktig nok ikke statsminister på det tidspunktet, men han, og hans partifeller, har aldri holdt tilbake med å uttale seg om for eksempel flyktningpolitikk, og det har ikke vært oppløftene, verken før eller etter at han ble statsminister. Har Støre totalt skiftet strategi det siste året? Eller er uttalelsene hans nå mer en refleksjon av et image han ønsker å ha, men antakelig ikke makter å leve opp til?

For vi vet det jo. Arbeiderpartiets innvandringspolitikk og strategi rundt hvordan de som er nye i landet skal trakteres er ikke enormt langt fra FrPs og Høyres. Den utslitte klisjeen om «streng men rettferdig» behandling av de aller mest hudløse i samfunnet, de som har flyktet hit, er jo brukt av flere partier, herunder FrP og statsministerens eget parti.

Det vi har lært

Slik blir det, også i denne krisen, vanskelig å forestille seg at Støre kommer til å bidra nevneverdig til å «komme de mest sårbare til unnsetning», slik han selv formulerer det. Vi kan selvfølgelig velge å tro på det når Støre har sagt det, slik mange i dette dokumenterbart tillitsdominerte landet gjør – vi tror på våre politikere mer enn i mange andre land – men noe sier meg at det ville være naivt. Og det ville antakelig utgjøre en slags unødvendig runde med å oppfinne kruttet en gang til.

Har Støre totalt skiftet strategi det siste året? Eller er uttalelsene hans nå mer en refleksjon av et image han ønsker å ha, men antakelig ikke makter å leve opp til?

Karpe rammer godt når de i Baraf/Fairuz synger «Vi har lært oss, vi har lært oss – kjøre dunya som en vannsklie, vi har lært oss». For ‘dunya’ betyr jorda. Og kanskje har mange lært seg å la det skure og gå, både med naturen og med menneskene.

Vel, nå vil jeg altså mene at vi, for lengst, har «lært oss» at vi må verne om absolutt alle når en krise inntreffer, og især de som sitter på få ressurser. De som var seks familiemedlemmer på en ettroms hadde for eksempel ikke mulighet for å følge myndighetenes råd om å isolere seg «i et annet rom» hvis de kom hjem fra jobben som taxisjåfør med koronasmitte. Det vil jeg mene at vi har lært oss nå.

SV, kom på banen!

Med en snikende strømkrise, med dertil hørende ringvirkninger, i hovedsak for de som allerede sliter økonomisk, og i fravær av noen uttalt strategi fra Støre, får jeg lyst til å tørke støv av SVs gamle slagord «Del godene». For i dette ligger enorme mengder visdom til bare å være to ord. Begrepet kan appliseres hvor som helst på jorda, når som helst i historien. Det er vel i det hele tatt et åpent spørsmål om det finnes konflikter på jorda, herunder i Norge, som ikke, på en eller annen måte, har sin opprinnelse i fordeling av goder.

Derfor vil jeg utfordre SV, forfatterne bak den famøse ordkombinasjonen: Kom på banen! Vær tydelige! Vær de Arbeiderpartiet ikke makter å være. Si høyt at vi må beskytte minoriteter, og slik også hele samfunnet, mot barnefattigdom, arbeidsledighet, utenforskap – og alt det andre som kommer til overflaten når fordelingen av både goder og byrder blir skeiv.

Del godene!

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER