Mennesker som har flyktet til Norge har mer bruk for penger enn de som allerede har bil, båt og leilighet og nå også trenger sommerhytte, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
De som virkelig har bruk for at noen spleiser for å hjelpe dem risikerer å forsvinne i mengden av de unødvendige spleiselagene, skriver Malin Ali i dette innlegget. 
Malin Ali
Latest posts by Malin Ali (see all)

De fleste mislykkes med innsamlingsaksjoner. Kun 18 prosent av helserelaterte innsamlinger via den digitale norske pengeinnsamlingstjenesten Spleis har nådd målet hittil i år. Det kan vi lese i en artikkel på NRKs nettsider den 24. juli i år. 

Tigger om penger til eget overforbruk

Først og fremst er det ikke slik det bør være, at vi i Norge må samle inn penger fra privatpersoner for å få den behandlingen vi trenger. Men akkurat dét er en debatt jeg kommer til å ta i et annet innlegg. Jeg lar dette handle om alle de unødvendige Spleis-formålene som på sikt skader mer enn de gagner, fordi de tar bort fokuset fra mennesker som har behov for livsviktig hjelp. 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg publisert i Nettavisen om deltakere i tv-serien Sommerhytta, som ikke vant, men fikk opprettet støtteaksjoner slik at de skulle få oppfylt hyttedrømmen. 

Det bør ikke være mulig å be om hjelp til annet enn det som er kritisk, som for eksempel medisinsk behandling. Jeg stiller meg også positiv til lokale prosjekter som gagner fellesskapet og organisasjoner eller prosjekter av ulike slag. Det som er synd med Spleis er at det tigges over en lav sko om ting som handler om eget overforbruk.

Spleis trenger etiske retningslinjer

Det blir her vanskelig å unngå å tenke på de som sliter med betydelig verre ting enn å ikke få seg sommerhytte. I Utrop kunne jeg den 12. mai i år lese et innlegg skrevet av en representant for Jussbuss. Der blir det klart at mennesker som har flyktet til Norge, og som ønsker å gjenforenes med barn, ektefelle eller foreldre som ikke ble med til Norge, må betale et gebyr på 10 500 kroner for å få lov til å sende en søknad om familieinnvandring – og får man avslag og vil søke igjen, må man betale gebyret på nytt. 

Resultatet er at familier splittes. Det sitter altså mennesker i Norge som ikke får være sammen med dem de er aller mest glad i fordi de ikke har penger til å sende søknaden.  

Vi som gir penger til Spleis burde sette det i perspektiv og tenke over hvem som virkelig trenger givergleden. Vi bør også oppfordre Spleis til å ta grep og utvikle etiske retningslinjer for de ulike innsamlingene. Spleis er egentlig en fin mulighet til å hjelpe de som virkelig trenger det, men for å få en bedre oversikt må vi fjerne alt som ikke hører hjemme der. 

Ikke for hva og hvem som helst

Når det blir for mange useriøse Spleis-formål frykter jeg at det vil utvanne formålet og muligheten for å gi til de som faktisk har behov for hjelp. De risikerer å forsvinne i mengden. Det bør ikke være mulig å opprette en Spleis for hva og hvem som helst. Det bør være regler for hva pengene skal gå til. Dette må Spleis gjøre noe med. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER